Flere advarer mot for rigid lovverk mot midlertidighet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, sa i høst at midlertidigheten i forskningssektoren skal ned på nivå med arbeidslivet for øvrig.

Forskerforbundet jobber tett opp mot dette, og har nå kommet med en liste med 20 tiltak for å redusere midlertidigheten i den offentlige forskningssektoren.

De foreslår blant annet å begrense antall postdoktor-stillinger en forsker kan ha til én – uansett institusjon. Det er flere kritiske til.

— Det høres ikke så bra ut for norske forskere som bare kan ta en postdok-stilling, men må konkurrere med andre som kanskje har hatt flere postdokstillinger, sier leder av Akademiet for yngre forskere (AYF), Jonas Stein.

• Her kan du lese alle de 20 tiltakene.

Bra at det blir løftet fram

AYF-leder Jonas Stein syns generelt det er positivt at problemene rundt midlertidighet blir løftet fram.

— Jeg vil berømme forslaget om at postdok brukes som kvalifiseringsstilling, sier Stein som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Stein mener også det er bra at man jobber med lederkultur. Han trekker spesielt fram at å få til en kultur der lederne jobber for å ansette i faste stillinger er et godt tiltak.

LES OGSÅ

Enorm økning i «faste midlertidige» årsverk. — Uholdbart

Advarer mot for rigid system

Men Stein advarer også mot et for rigid system.

— Man må passe seg for at systemet ikke blir for rigid. Det er foreslått veldig mange innstramminger av lovverk. Jeg er usikker på om det er der problemet ligger, sier han og legger til at han mener dagens lovverk også er nokså rigid.

Han trekker fram punktet om å kun kunne ansette postdoktorer i en periode. Han mener det i utgangspunktet høres bra ut, men tror det kan gå negativt utover konkurranseevnen til forskere som kun har hatt en postdokstilling.

Stein mener det kan være viktig for yngre forskere at lederne har litt fleksibilitet og rom i lovverket rundt ansettelser.

Generelt syns Stein det er mye bra i forslagene fra Forskerforbundet.

— Men jeg tenker at man burde ha enda mer fokus på hvordan man kan bruke doktorgrad og postdok for å få kvalifiserte folk til faste stillinger. Det tenker jeg er det viktigste.

— Og at man får til en fornuftig arbeidsdeling mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

LES OGSÅ

Sagt opp etter over 20 år som forsker ved NTNU

— En periode er for rigid

Malin Arve er prorektor for forskning ved Norges Handelshøyskole (NHH).

— For høy midlertidighet er ikke bra og dette er noe vi på NHH har høy fokus på, skriver hun i en e-post.

Arve opplyser at de fleste midlertidige ansatte ved NHH er i innstegs- eller postdoktorstillinger.

— Der har vi fokus på at de skal få en faglig utvikling som kvalifiserer de til faste stillinger enten hos oss eller på andre forskningsinstitusjoner, skriver Arve.

— Fra NHHs perspektiv er det viktig at innstegs- og postdoktorstillingene gir våre kollegaer en reell sjanse til å utvikle seg faglig og fremme sin karriere slik at de enten kvalifiserer til en fast stilling på NHH eller er attraktive for slike stillinger andre steder i akademia, fortsetter hun.

Når det kommer til Forskerforbundets foreslåtte tiltak er prorektoren kritisk til formuleringen av punktet om kun en postdok-periode.

— Det er flott med fokus på å redusere antall forskere som går fra midlertidig stilling til en ny midlertidig stilling. Men en periode er for rigid i den andre retningen sammenlignet med i dag. Og hva er en periode? Postdoktorstillinger har jo forskjellig varighet, alt fra veldig korte til fire år, skriver hun.

LES OGSÅ

Dropper millionstipend til fordel for fast jobb.— Føler meg som en akademisk forræder

— Holder ikke med fine ord

— Forskerforbundet har jobba i årevis på vegne av de midlertidige, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, Belinda Eikås Skjøstad.

— Den gruppa som kanskje har vært i søkelyset de siste årene er forskerne ansatt på eksterne midler.

De såkalt «faste midlertidige».

Videre viser Skjøstad til midlertidighetsprosjektet ved UiO som endte med flere vedtak i universitetsstyret i 2019. Den gangen fikk de blant annet pressa UiO på at det måtte bli rutine å få omgjort sin stilling til fast etter tre år som midlertidig. De forplikta også UiO til å gjøre et mye grundigere kartleggingsarbeid i jakten på en annen passende stilling i tilfeller der en forsker ble sagt opp. Innføring av økonomiske buffere ved prosjekttørke er et annet tiltak.

— Men vi så at gruppen forskere som satt i disse stillingene likevel følte seg utsatt. Arbeidsgiver tar ikke noe økonomisk ansvar for å sikre deres stilling. Forskerne er helt overlatt til seg selv. De har også utfordringer knyttet til akademisk frihet og opplever at de ikke kan ytre seg når stillingen ikke er trygg, sier Skjøstad.

Skjøstad tror det er nødvendig å få problematikken rundt midlertidighet opp på et høyere politisk nivå.

— Det må gjøres noe politisk med systemet i staten. Den politiske viljen er veldig viktig for å få til dette, og den ser vi nå med sittende minister. Men det holder ikke med fine ord, man må vise vilje til å gjennomføre tiltak, sier Skjøstad.

Sikre den enkelte forsker

— Universitetene og høgskolene er i lang vei styrt av individuelle ideer og prosjekter. Instituttsektoren lever av prosjektforskning. De har også mye mer oversikt over finansieringen, sier Skjøstad.

Men hun viser til at det på flere sentre ved UiO ansettes fast fra start. Hun tror det kan være enklere å ha oversikt over finansieringen ved mindre enheter.

— Dette handler om å sikre den enkelte forsker, det er ikke de som skal ta risikoen. Det er institusjonen som må ta risikoen.

For å skape en mer forutsigbar framtid for forskerne mener Skjøstad at man må øke basisbevilgningene og satse på mer langsiktig forskning.

Jonas Stein fra AYF kritiserer som sagt punktet om å kun kunne ansette postdoktorer i kun en periode. Dette var også en av innvendingene fra Forskerforbundet ved UiO, opplyser Skjøstad.

— Hvis man ser det i et internasjonalt perspektiv kan det bli litt skjevt, sier Skjøstad som er enig med Stein i at det kan bli konkurransemessige forskjeller med søkere fra utlandet.

Men Skjøstad mener det heller burde vurderes å ansettes i faste forskerstillinger.

— Postdokstillingen er et fast løp og ment som et kvalifiseringsløp, men det er kjent at man ikke nødvendigvis er godt nok rustet eller kvalifisert til en førsteamanuensisstilling etter en postdok-periode.

Hun mener også det er viktig at postdoktorordningen ikke misbrukes, og at det heller skal legges opp til flere stillinger som kombinerer forskning og undervisning.

LES OGSÅ

Førsteamanuenser underviser dobbelt så mye som de forsker. Stikk i strid med intensjonen