tosensorordning

Fjerner kravet om ekstern sensor i ny UH-lov

Regjeringa strammer inn på ordninga med to sensorer og dropper kravet om ekstern sensor. 

Ola Borten Moe på talerstolen
Vil myke opp tosensorordninga. Fredag blir forslagene til ny UH-lov lagt fram av statsråd Ola Borten Moe.
Publisert Sist oppdatert

Forslag til ny Universitets- og høgskolelov blir lagt fram av Kunnskapsdepartementet fredag. Departementet har sendt Khrono en liste over endringer som angår dagens tosensorordning. 

FAKTA

To sensorer skal brukes ved sensur av:

  • bacheloroppgaven eller lignende selvstendige arbeid på lavere grad
  • eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
  • ikke-etterprøvbare eksamener, slik som muntlig eksamen og eksamener i utøvende kunst.
  • På ikke-etterprøvbare eksamener er det ikke mulig å klage på karakter, og to sensorer kan trygge studentenes rettssikkerhet
  • Krav om to sensorer ved sensur av bacheloroppgaven eller lignende og eksamener som utgjør 15 studiepoeng eller mer, vil gjøre at det er to sensorer i vurderingssituasjoner som er av stor betydning for studentene
  • Kravet skal gjelde alle eksamener (også der vurderingssuttrykket er bestått / ikke bestått), noe som vil forhindre utilsiktede dreininger bort fra bruk av bokstavkarakterene A til F.
  • Departementet foreslår å ikke videreføre kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.
  • I forslaget videreføres kravet om en ekstern sensor ved selvstendig arbeid på høyere grad.
  • Kilde: Kunnskapsdepartementet

Mange av endringene ble også antydet på Kontaktkonferansen i januar og omtalt av Khrono da

Ordninga med to sensorer ble vedtatt i Stortinget i 2021, men har ennå ikke trådt i kraft. Svært mange stilte seg kritisk til endringene og mente den var kostbar og ville få uheldige konsekvenser. 

Dropper ekstern sensor

I forslaget fra Kunnskapsdepartementet nå mener de at de har gjort tilpasninger som innebærer redusert bruk av to sensorer (se faktaboks). 

Ett sentralt punkt er forslaget om å fjerne bruken av minst én ekstern sensor. I dag er kravet at minst én av sensorene skal. være uten tilknytning til den delen av utdanninga der vedkommende skal være sensor. 

Kravet om ekstern sensor blir videreført der det er gjort selvstendig arbeid på høyere grad. 

En av dem som tok til motmæle mot tosensorordningen slik den så ut til å bli i desember 2021, var dekan Olav Bolland ved NTNU. Han hadde en rekke innvendinger til ordninga slik den var utformet. 

I et innlegg i Khrono skrev han: 

«Tosensor-ordningen er meget ressurskrevende sammenlignet med dagens system. I tillegg til det som kreves av økte økonomiske ressurser, er det en egen utfordring å finne kvalifiserte fagfolk, som har anledning og tid til sensurarbeid av et helt annet omfang enn før. Spesielt med tanke på at det kreves at den ene sensoren ikke har vært involvert i undervisningen av faget.»

— Bra balanse

Når Khrono torsdag kveld forteller hva forslagene fra Kunnskapsdepartementet blir, liker han det han hører.

- Overordnet ser det bra ut. Sammenliknet med forslaget som kom for en tid tilbake, så er vi med dette mer tilbake der vi er nå. Slik jeg tolker forslaget, kan de fleste fagene vi har greie seg med en sensor.

Olav Bolland er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

Olav Bolland mener det forslaget Stortinget vedtok, var veldig kostnadskrevende og ville ta fokus vekk fra kvalitetsforbedring. Det gjaldt også kravet om at en av sensorene kom utenfra fagmiljøet.

- Bare det å rekruttere nok eksterne sensorer er en utfordring.

Bolland mener også at det ønsket de har om økt bruk av mappevurderinger og andre alternative vurderingsformer, ville ført til at man gikk tilbake til tradisjonelle eksamensformer hvis kravet om to sensorer generelt ville blitt oppretthold. Det ville bli for ressurskrevende å involvere en ekstra sensor gjennom semesteret til mappe-eksamener.

- Forslaget som nå foreligger er en bra balanse mellom ressursbruk og rettferdighet for studentene, det siste ved at i store og viktige arbeider, så blir det krav om to sensorer.

Studentene vil ha to sensorer

Norsk studentorganisasjon har argumentert for tosensorordning og mener den styrker studentenes rettssikkerhet

VG, som først omtalte hva regjeringa går inn for dagen før de presenterer forslagene til ny UH-lov, skriver at begrunnelsen er å spare universitetene og høgskolene for penger ved å stramme inn på sensorordninga. 

— Forslaget innebærer at det vil være krav om to sensorer for langt færre eksamener enn det som ble vedtatt i 2021. Det vil derfor bli mindre ressurskrevende og enklere å gjennomføre i praksis. Høringen gir også støtte for dette, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til avisa. 

Artikkelen ble oppdatert 21.45 med et intervju med dekan Olav Bolland

Powered by Labrador CMS