HAVFORSKNINGEN

Kampen om havet: —Redd noen konkurrerer seg til døde

Stadig flere vil forske på havet. — Vi må konkurrere med de som nå snur ryggen til land. Jeg er redd konkurransen gir dobbeltarbeid uten suksess, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne mener den kraftig forskningsinteressen rundt deres fagfelt kan resultere i at ressurser brukes på dobbeltarbeid.
Havforskningsdirektør Sissel Rogne mener den kraftig forskningsinteressen rundt deres fagfelt kan resultere i at ressurser brukes på dobbeltarbeid.
Publisert Oppdatert

Sjømat utpekes til å redde norsk økonomi etter oljen, og myndighetenes ambisjoner på forskningssiden gjør at stadig flere forskningsaktører kjemper om å bli en del av den norske havstrategien.

Kampen om midlene hardner til, og selv om hun er et konkurransemenneske er havforskningsdirektør Sissel Rogne betenkt.

— Konkurransen skal sørge for at de beste prosjektene blir valgt. Men når jeg ser utviklingen innenfor dette feltet er jeg redd noen konkurrerer seg til døde. Det blir lett for mange ressurser som brukes på prosjekter som ikke vinner frem, sier Sissel Rogne.

Fakta

Havforskningsinstituttet

  • Havforskningsinstituttet (HI) er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa med ca. tusen ansatte.
  • Hovedaktivitetene er forskning, rådgivning og overvåkning.
  • Hovedkontoret ligger i Bergen med en avdeling i Tromsø og forskningsstasjoner i Matre, Austevoll og Flødevigen.
  • HI er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet
  • Budsjettet for 2020 er på om lag 1,5 milliarder kroner, der en tredjedel kommer fra eksterne forskningsmidler og resten bevilges av departementet via Stortinget

Flere myser utover sjøen

Hun ser ut over den blikkstille Byfjorden i Bergen. Utsikten er majestetisk. Det skulle bare mangle på kontoret til den som av noen blir kalt havets dronning her til lands. Men selv om de troner øverst på det marine forskningsfeltet, blir det en tøffere hverdag også for de som forsker og gir råd om en forsvarlig forvaltning av kongerikets marine ressurser.

Nesten en tredjedel av inntektene til Havforskningsinstituttet kommer fra søknader på konkurranseutsatte forskningsmidler. Det betyr om lag 500 millioner kroner årlig.

— Alle kaster seg inn i kampen om havet, også forskningsaktørene. Og vi må konkurrere med de som nå snur ryggen til land og begynner å myse utover sjøen. Det er klart at vi har en over 100-årig historie som gir oss en fordel, sier havforskningsdirektøren. Hun viser til at hennes eget insitutt har unik erfaring og kompetanse i form av lange tidsserier som er grunnlaget for rådgivning når det gjelder høsting av havet og bruken av kysten.

Trippelarbeid

— Men jeg stiller noen ganger spørsmål om ikke konkurransen fører til masse dobbelt- og trippelarbeid med lav suksessrate. Regjeringen har store ambisjoner og det er så mye vi ikke vet og så mange problemer som må løses så det er plass til både godt samarbeid og konkurranse, sier Rogne.

Havforskningsdirektøren mener det burde legges opp til en mer tydelig ansvarsfordeling.

— For å si det litt direkte. De som nå bytter ut land med hav i forskningsstrategiene sine må stå seg i konkurransen i et lengre løp, og se seg selv i en nasjonal og internasjonal helhet. Jeg er for at vi kjemper skulder ved skulder på kvalitet og så velger det som er de grunnleggende beste prosjektene. Men det er en stor fare for at det brukes mye ressurser på søknader som ikke lykkes på dette feltet, sier Sissel Rogne

Sa nei til Forskningsrådet

Hun er kjent som en fighter. Da regjeringen i sin nye instituttstrategi ville legge Havforskningsinstituttet inn i folden til Forskningsrådet, sa hun nei. Argumentet var blant andre uavhengighet og forståelse for instituttets forvaltningsoppgaver.

Direktøren ville sikre at Havforskningen fortsatt skulle være direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Og slik ble det. Nå skal de bare rapportere tall til Forskningsrådet, men fortsatt styres av departementet. Her fremhever hun det gode samarbeidet og rollefordelingen mellom departement og forvaltningsinstituttet.

Denne dagen arrangeres det som må kalles julaften midt på sommeren for fiskerne langs vår langstrakte kyst. Når årets kvoteråd slippes fra Havforskningsinstituttet er det stor interesse, og enten glede eller stor skuffelse. Da forteller instituttet om hvor mye som kan fiskes i norske farvann til neste sesong på en bærekrftig måte. Kunnskap og observasjoner er blitt til kubikk og tonn, som til sist omsettes og bokføres med milliarder på konto til fiskere og redere. Havforskerne sitter med nøkkelen til verdiene og deres avgjørelser har enorm betydning for en hel næring. Derfor er forskningen under konstant press.

— For oss som forskningsinstans blir de enorme pengesummene det aller største dilemmaet. Penger er makt, og pengene styrer til slutt politikken. Det er store, kraftfulle næringsaktører med mange sysselsatte i denne sektoren. De får dermed også betydelig politisk innflytelse, fordi disse næringen også har stor økonomisk betydning for nasjonen, sier havforskningsdirektøren.

Går fort ut på dato

Hennes og instituttets jobb er ofte å stå i mot. Sørge for at det ikke høstes mer enn naturen kan bære. Men samtidig legge til rette for at næringene til havs kan utvikle seg og vokse. Etter oljen er fiskeri- og akvakultur den nye pengebingen som skal sikre den norske velferdsmodellen. Derfor er forventningene høye.

— Er det ikke fristende å bare gi etter for press fra næring og politikere?

— Den dagen vi ikke gir råd som er vitenskapelig baserte, eller tar hensyn til naturens tålegrenser, går vi fort ut på dato. Vår integritet er essensiell. Vårt motto er «rene og rike» hav. Det betyr at våre råd vil innrettes slik at vi kan høste på en måte som i prinsippet varer inn i evigheten, fordi det gir solid økonomi og forutsigbarhet i investeringer, sier Sissel Rogne.

Nå vil både politikere og pengefolk at sjømatnæringen skal vokse kraftig. I fjor eksporterte Norge laks og annen fisk for 107 milliarder kroner. Innen 2050 snakker både bransjen og regjeringen om 500 milliarder. Her heller Rogne kaldt vann i blodet på fiskelystne politikere og oppdrettere.

— Ambisjonen om en så sterk vekst finnes det ikke vitenskapelig belegg for. Dette kom fra en Sintef-rapport for flere år siden. Jeg sier ikke at rapporten er dårlig, men tallene er altfor usikre. Nettopp av den grunn skal vi basere oss på forskning og finne hva som vil være en bærekraftig vekst fremover, sier Sissel Rogne.

Næringssamarbeid og minefelt

Rogne & Co ble nettopp tildelt enda et senter for forskningsdrevet innovasjon(SFI) fra Forskningsrådet, og er partnere i to andre som vant frem i årets tildeling. Her er poenget innovasjon i samarbeid med næringslivet, et annet område der forskerne må holde tungen beint i munnen.

—Er ikke næringslivssamarbeid et problem for et institutt der rådene skal være uavhengige?

— For Havforskningsinstituttet er det viktig å bidra til at næringslivet velger bærekraftige løsninger. Og vi gjør en innsats for et mer innovativt næringsliv. Men vi skal sørge for at dette ikke skjer eksklusivt. Den innovasjonen vi bidrar til skal komme en hel næring til gode, sier Sissel Rogne.

— Her kan det vel tråkkes feil om samspillet med næringslivet blir for tett?

— Djevelen ligger i detaljene, og det er i mange sammenhenger et minefelt vi er oppmerksomme på. Vi begår sikkert noen feil, men da er det viktig at vi gir beskjed og rydder skikkelig opp.

Havforskningsdirektøren forklarer at instituttet skal være løsningsorienterte og praktiske. Derfor skal de etablere bedre forsøkslokaliteter der næringslivet kan teste ut nye løsninger eller populært sagt, duppeditter.

— Vårt bidrag blir her for eksempel å bidra med vår kunnskap om fiskevelferd. Men vi vil ikke kunne bruke ressurser på noe som skal bli til eksklusive patenter for enkelte aktører i næringslivet. Da måtte vi i tilfelle stått for slike patenter selv.

Kunnskap kan bli eksportvare

Om eksporten av sjømat vokser kraftig, mener Rogne at kunnskapen om havet, fisk og akvakultur også kan bli en attraktiv eksportvare.

— Jeg mener Norge har en kunnskap og forvaltningsmodell som vi kan eksportere til resten av verden. En av de store utfordringene i verden handler ikke bare om å brødfø befolkningen, men også å skaffe dem riktig og næringsrik mat. Her spiller havet en nøkkelrolle, og flere burde ta i bruk den kunnskapen vi har her til lands, sier Rogne.

Nylig holdt hun årstalen for havet og serverte i den anledning fersk lodde (en bitteliten fisk) der én fisk dekker dagsbehovet av mange vitaminer og næringsstoffer for én person.

— Baserer vi oss på forskning og kunnskapen om økosystemene kan vi høste fra havet inn i evigheten. Og denne flotte matressursen er ofte det som mangler i deler av verden der det er knapphet. Men da må vi sørge for rene hav uten forurensing og plastavfall. Her tror jeg Norge kan spille en nøkkelrolle, sier Sissel Rogne.