Forskningsjuks-saken i lund

Leder for Granskings­­utvalget:
— Det virker som universitetet helt har mistet gangsynet

Professor og leder for det norske Granskingsutvalget, Ragna Aarli, retter hard kritikk mot Lunds universitets håndtering av forskningsjukssak.

Leder for Granskingsutvalget I Norge, professor Ragna Aarli, mener Lunds universitet har tatt i bruk en urimelig og uforholdsmessig reaksjon i saken.
Leder for Granskingsutvalget I Norge, professor Ragna Aarli, mener Lunds universitet har tatt i bruk en urimelig og uforholdsmessig reaksjon i saken.
Publisert

— Det virker som Lunds universitet helt har mistet gangsynet når de bygger avskjedssak på en konklusjon om vitenskapelig uredelighet i to artikkelprosjekter alene.

Det skriver jussprofessor Ragna Aarli, i en e-post.

Khrono har sendt Aarli, som er leder for det nasjonale utvalget for granskning av uredelighet i forskning i Norge (Granskingsutvalget), noen av dokumentene i en uhyre betent forskningsetisk tvistesak ved det svenske universitetet.

Og dette er hennes dom etter å raskt ha sett gjennom dokumentene. Saken hun kommenterer er denne:

– Det ser for meg ut som om Lund har tatt i bruk en urimelig og uforholdsmessig reaksjon, skriver Aarli.

Og det er mer. Men først litt om bakgrunnen.

Avskjediget forsker etter forskningsjuks

I 2017 tikker det inn et varsel til den sentrale ledelsen ved Lunds universitet i Sverige.

En doktorgradsstudent har anmeldt sin biveileder Linnéa Taylor for mistenkt vitenskapelig uredelighet, bare ett år etter at Taylor ble ansatt ved det svenske universitetet.

Mistanken om uredelighet dreier seg om to eksperimentelle medisinske studier.

Nämnden for utredning av oredelighet i forskning ved universitetet starter umiddelbart en granskning og henter etterhvert inn to eksterne sakkyndige som skal vurdere saken.

Over ett år senere konkluderer nemnden. Taylor blir funnet skyldig i uredelighet i forskning, går det frem av et notat signert rektor Törbjörn von Schantz.

Ikke mange månedene senere, ved inngangen av 2019, blir den unge forskeren avskjediget.

Avskjed som umiddelbar reaksjon på vitenskapelig uredelighet av den typen det er tale om i denne saken, er etter mitt syn helt uforståelig.

Jussprofessor Ragna Aarli

Men i månedene når koronapandemien for alvor setter sitt preg her nord, er saken oppe i den svenske Arbetsdomstolen.

I april 2020 foreligger dommen i saken. Arbetsdomstolen feller en slående dom over Lunds universitet.

«Arbetsdomstolen har funnit att universitetets beslut inte i sig är laga grund för avskedandet eller saklig grund för uppsägning, och att det inte heller innebär att forskaren faktiskt gjort sig skyldig till oredlighet i forskning».

Domstolen mener det ikke finnes lovhjemmel for avskjed, ei heller noen saklig grunn for oppsigelse. I tillegg har domstolen gjort en selvstendig undersøkelse og kommet til at Taylor ikke har gjort seg skyldig i forskningsjuks.

Men.

Lunds universitet, med rektor von Schantz i spissen, velger å trosse dommen. Med hjemmel i paragraf 39 i den svenske Anställningsskyddslagen, står de ved sin konklusjon om å avskjedige Taylor.

En kostbar affære for universitetet. I loven heter det:

«Arbetsgivaren skall för sin vägran (for å rette seg etter dommen, journ.anm.) betala skadestånd till arbetstagaren (...)».

Over to millioner svenske kroner.

I et debattinnlegg i Sydsvenskan noen dager etter Arbetsdomstolen kommer med sin dom, stiller rektor von Schantz følgende spørsmål:

«För att inte äventyra forskningens trovärdighet måste regering och riksdag tydliggöra vem som har mandat att avgöra forskningsfusk i Sverige. Akademin eller Arbetsdomstolen?»

Professor Aarli: — Helt uforståelig

Lederen for det norske Granskingsutvalget, Ragna Aarli, registrerer at Arbetsdomstolen har gjort en selvstendig prøving og kommet frem til at Taylor ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Men ifølge Aarli var ikke dette nødvendig for konklusjonen til domstolen om at avskjedigelse var ulovlig.

— Avskjed som umiddelbar reaksjon på vitenskapelig uredelighet av den typen det er tale om i denne saken, er etter mitt syn helt uforståelig. Stillingsvernet er sterkt i de nordiske land, og det fins andre måter institusjonen kan følge opp en konklusjon om vitenskapelig uredelighet, skriver Aarli.

For det er ingen automatikk i å bli avskjediget dersom man skulle bli tatt i forskningsjuks, utdyper Aarli.

— Det er arbeidsavtalen som er gjeldende her. Spørsmålet er om de forskningsetiske bruddene også er brudd på arbeidsavtalen. Brudd på forskningsetiske regler er etiske og ikke rettsregler. For å bruke makt og tvang, så må man ha hjemmel i loven. Så lenge du ikke har noen rettsregler som sier at du kan avskjedige på grunn av forskningsjuks, så kan du rett og slett ikke gjøre det, sier Aarli til Khrono.

Rettsregeler kan virke hemmende

Og Aarli mener skillet som går mellom det etiske og det rettslige er fornuftig, at det rett og slett er en grunn til at man ikke har rettsliggjort de forskningsetiske reglene.

— De forskningsetiske reglene skal være et eget system som dyrker frem god forskning, men det er ikke et sanksjonssystem som gir grunnlag for inngrep i forskeres rettsstilling. Dette fordi at for strenge rettslige rammer for forskningen raskt kunne ha virket hemmende på forskningsaktiviteten, sier Aarli.

Rammene kan fort bli for snevre, tror Aarli.

— Hele poenget med forskning er jo å sprenge grenser og komme frem til ny kunnskap. Det skal man selvsagt klare innenfor et forskningsfellesskap og uten å misbruke forskningsobjektene sine. Men det bør være grenser for hvor detaljert rettseglene skal kunne gå inn å regulere forskningsatferd, sier Aarli.

— Men bør det ikke være slik at konsekvensen i noen tilfeller skal være avskjed ved alvorlige forskningsetiske brudd?

— Jo, men da må de forskningsetiske bruddene være av en slik karakter at det begås brudd på lov eller på arbeidsavtalen. I det øyeblikket man starter å begå handlinger som er farlig for liv og helse, så er man inne i den alminnelige straffelovgivningen, og da snakker vi om brudd på tjenesteplikter som kan sanksjoneres, sier Aarli. Hun legger til:

— Det er jo heller ikke slik at det ikke er noen konsekvenser for de som begår forskningsjuks. Mange dører kan lukke seg når det gjelder forskningssamarbeid og forskningsfinansiering. Om det er alvorlige brudd, er det ikke gitt at du skal få fortsette med forskning i det hele tatt. Det er likevel ikke gitt at du skal bli arbeidsledig av den grunn. Jobben er jo livsgrunnlaget for de som driver med forskning også.

Lund: Har fattet en beslutning

Khrono har forelagt ledelsen ved Lunds universitet professor Ragna Aarlis syn, og fått følgende svar på epost:

«Lunds universitet har fattet en beslutning om uredelighet i forskning og det er denne beslutningen som ligger til grunn for at forskeren ble avskjediget. Universitetets personalansvarsnemnd var enig i dette, inkludert de lokale fagforeningsrepresentantene».

Rett til å få behandlet saken på nytt

Aarli kjenner ikke til noen saker i Norge som ligner denne svenske saken. Hun kjenner ikke til at noen er blitt avskjediget eller oppsagt mot sin vilje som følge av forskningsjuks i en artikkel.

Men konstatering av vitenskapelig uredelighet kan likevel bety slutten på en forskerkarriere, ifølge Aarli.

I Norge ville Taylor hatt rett til å få behandlet saken på nytt av det nasjonale Granskningsutvalget.

I Sverige kom et lignende nasjonalt utvalg, eller nemnd, først på plass i år. Men Nämnden för prövning av oredlighet i forskning behandler ikke gamle saker.

— Det skal mye til før oppsigelsesgrunnene for universitetsansatte etter statsansatteloven § 20 er oppfylt. Ut fra det som fremgår av de sakspapirene jeg har sett i denne saken, ville verken alternativet «vedvarende mangelfull arbeidsutøvelse» eller «gjentatte ganger ha krenket sine tjenesteplikter» vært oppfylt, skriver Aarli i en e-post.

Powered by Labrador CMS