Ufullstendig om lærermangelen

For å finne årsakene til lærermangelen, må man gå lenger tilbake, til 2005, da statsråd Clemet fikk gjennom et vedtak om at alle lærerstudenter måtte ha 3,5 i snitt fra videregående. Det medførte at det i alle år siden har vært et par hundre ledige studieplasser; fra 2010 har de fleste ledige plassene vært på utdanningene for trinn 1-7.

Hadde Kristin Halvorsen og de øvrige SV-statsrådene i den rød-grønne regjeringen og nå senere statsråd Røe Isaksen justert dette kravet med et par tideler, hadde man kunnet ta opp og utdanne flere lærere i hvert av de ca 12 årene siden da. Det er helt usannsynlig at en lærer med snitt 3,3 er merkbart dårligere enn en med snitt 3,5. Og i hvert fall skulle en utdannet lærer med et litt svakt snitt være å foretrekke fremfor en ufaglært.

Les også: Må ha 4000 nye lærere i nord

Firerkravet er så nytt at det ikke har noen betydning for dagens lærermangel, men det vil bidra til fremtidens, for så vidt som antall ledige studieplasser på lærerutdanningene økte til det tredobbelte av hva det hadde vært de siste årene, fra snaue 200 til nesten 600. Følgende utsagn fra statsråden til Aftenposten 28. mars klart vill-ledende: «4-erkravet utelukker endel, men det var ikke veldig stort fall i antall søkere i fjor sammenlignet med tidligere år.» Antall søkere er av begrenset betydning; det som betyr noe, er hvor mange man faktisk kunne ta opp med de nye kravene, og det var altså langt færre enn tidligere.

Det er for tidlig å si hvilken betydning master-kravet vil ha for rekrutteringen, bortsett fra at det ikke vil bli uteksaminert noen grunnskolelærere i 2021, dvs en tilvekst til lærermangelen på ca 3000.

Særlig kravet om 4 i matte har vært begrunnet med at dette ville heve læreryrkets status. Vel, et yrke som i økende grad vil måtte overtas av ufaglærte, får neppe økt sin status vesentlig.

Men viktigst er hensynet til elevene. Nord-Norge er en landsdel som allerede er i en egen (under)klasse på målinger av skolekvalitet ved hjelp av såkalte skolebidragsindikatorer, både hva angår videregående skoler og grunnskoler. Dette vil ikke bedre seg når den første lese-, skrive- og regneopplæringen i økende grad vil bli overlatt til ufaglærte lærere.

At det ville gå slik, har vært klart i årevis, for dem som har villet se. At statsråden nå legger ut på Nord-Norges turné er kanskje bra, men i seneste laget. Og det eneste som vil hjelpe, er å senke kravene for opptak til trinn 1-7: gå bort fra kravet om 4 i matte, og justere kravet om gjennomsnittskarakter på 3,5 litt nedover. Dessuten bør man utsette master-kravet for denne gruppen, og i første omgang kreve masterutdanning bare for lærere for trinn 5-10.