Må ha 4000 nye lærere i nord

PublisertTirsdag, 28. mars 2017 - 6:15-OppdatertTirsdag, 28. mars 2017 - 14:09
Torbjørn Røe Isaksen skal tirsdag og onsdag på en miniturné i Nord-Norge og blant annet snakke opp læreryrket for søkeklare skoleelever.
Lærermangel. Bare i Finnmark trengs det 700 nye lærere de neste ti årene, i hele Nord-Norge 4.000. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er nå på Nord-Norge-turné for å finne hvordan man kan få det til.

Fra og med høsten 2016 ble det innført krav om at søkere til landets lærerutdanning må ha fire i matematikk for å komme inn. Fra høsten 2017 blir også den nye masterbaserte femårige lærerutdanningen innført.

Mange er spente på hvordan det vil påvirke de som skal søke seg utdanningsplass innen 15. april.

Færre kvalifiserte til studieplass etter firer-krav

Da firekravet kom i høst, medførte det færre kvalifiserte studenter til lærerstudier. På landsbasis ble det sendt ut 3,9 prosent færre tilbud alle lærerutdanningene sett under ett. Verst var det imidlertid på grunnskolelærerutdanningen 1-7. Nedgangen her var på 13,47 prosent.

Lærermangelen er størst i landets tre nordligste fylker, og her sliter man også mest med å fylle opp studieplassene, særlig for grunnskolelærer trinn 1-7. 

Ifølge tall TV2 hentet inn fra Kunnskapsdepartementet stod 70 prosent av studieplassene på utdanningen av grunnskolelærere trinn 1.-7. i Nordland, Troms og Finnmark ledige i slutten av oktober.

Tall UiT Norges arktiske universitet publiserte sist høst viser at i Tromsø gikk de mot trenden og tok opp 2 flere på trinn 1-7 utdanningen enn man gjorde høsten 2015, så ved UiT mener de at de ikke opplevde at søkning og opptak ble svekket av mattekravet snarere tvert i mot.

Til nord for å snakke opp lærerutdanningen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er også bekymret for, og opptatt, av situasjonen rundt lærermangel og ledige studieplasser for lærerstudenter i nord.

Denne uka besøker han Bodø, Tromsø og Alta der nettopp dette er tema.

— Det er ingen tvil om at behovet for lærere er stort i Nord-Norge de neste årene. Med den nye masterutdanningen for grunnskolelærere håper jeg vi får mange motiverte og gode søkere til lærerutdanningene og særlig til Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, sier Isaksen til Khrono.

— Hva er de viktigste tiltakene for å bedre rekrutteringen til lærerutdanningen i nord?

— De som begynner på dette studiet blir garantert veldig ettertraktet på arbeidsmarkedet. Hvilke konkrete tiltak som kan være aktuelle for å få flere søkere til lærerutdanningene i Nord-Norge må vi komme tilbake til. Jeg ser frem til å møte representanter for Norges arktiske universitet - UiT og Nord universitet, i Bodø, Tromsø og Alta, svarer Isaksen.

Trenger 700 nye lærere i Finnmark på ti år

— Man sliter med stor bruk av ufaglærte i skolene i de nordligste fylkene. Kan det komme på tale med ekstraordinære tiltak?

— Det er for mange ufaglærte lærere i skolen, spesielt i Finnmark. Dersom Finnmark skal erstatte de lærerne som er ufaglærte og de som går av med pensjon, trengs det om lag 700 lærere de neste ti årene, trekker Isaksen fram og legger til:

— Slik jeg sa må vi komme tilbake til mulige, konkrete tiltak for å bidra til økt rekruttering til læreryrket i Nord-Norge.

Masterutdanningen er viktigst

I slutten av forrige uka deltok statssekretær Bjørn Haugstad på et stort seminar for lærerutdannerne ved Nord universitet i Stjørdal.

— At vi har gått fra 33 til 21 statlige institusjoner er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Og at vi nå får på plass en femårig grunnskolelærerutdanning er noe det er tverrpolitisk enighet om. Og for Nord universitet er det viktigste av absolutt alt å lykkes med denne masterutdanningen, sa Haugstad, ifølge nord.no.

Haugstad trakk fram tall som viser at i Nord-Norge er det behov for 4000 nye lærere de neste ti årene. I Trøndelag snakker vi om 3000 i samme tidsrom. 

— Dette handler om at elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes uansett hvor de bor. Slik er det ikke i dag. Det avgjørende i dag er hvor du er født. Og utfordringene er større jo lenger nord vi kommer, sa Haugstad, til nord.no.

Speed-dating med skoleeiere

I Tromsø og Alta skal ministeren tirsdag og onsdag denne uka møte alle skoleeierne, det vil si kommunene, i samarbeid med universitetet.

(Foto: Kjetil Blom)

— Jeg er interessert i å høre hvordan skoleeierne faktisk jobber med rekruttering til yrket. Dersom det er gode tiltak, vil vi se på om regjeringen kan bidra til å støtte dem, sier Røe Isaksen, til uit.no.

Departementet har poengtert at de ikke ønsker å se ideer, men konkrete planer på disse møtene.

— Selv om det er kommunene som har ansvar for å rekruttere lærere, så er regjeringen bekymret for den store mangelen på kvalifiserte lærer som allerede er i Nord-Norge – og for utviklingen som viser at mangelen på lærere kommer til å øke i årene som kommer, sier Røe Isaksen.

Dekan Sonni Olsen sier ifølge uit.no at hun deler denne bekymringen, og er glad for møtet med skoleeierne denne uka.

— Vi har vært pionerer i arbeidet med å utvikle lærerutdanningen til å bli en masterutdanning, men er foreløpig ikke i nærheten av å utdanne nok lærere til alle de ledige jobbene i nord, sier Olsen, til uit.no.

— Velg med hodet og hjertet

Mens Isaksen i Tromsø skal møte skoleeiere skal han i Bodø og Alta skal møte elever på videregående skole, som nå er i ferd med å søke seg inn på høyere utdanning.

— Mitt budskap til dem er at de må velge med både hodet og hjertet, og så vil jeg understreke at som lærer får man et av samfunnets aller viktigste yrker. Etter oljen er det kunnskap vi skal leve av – og som lærer får du være med på å forme denne kunnskapen, sier Isaksen til Khrono og trekker fram:

— Jeg vil også framheve at ved å ta den nye masterutdanningen for lærere vil du få en solid og god utdanning, samtidig som du som nyutdannet lærer med mastergrad vil få en god begynnerlønn, fra 480.000 kroner målt i 2017-kroner. Det er mer enn 60.000 kroner mer enn man fikk tidligere.

Bekymra rektorer i nord

Rektor Bjørn Olsen ved Nord Universitet sa i høst til TV2 at svikten i antallet lærerstudenter er dramatisk, og han synes det er tragisk at utdanningsinstitusjonene i landsdelen i høst ikke klarer å fylle mer enn knapt 30 prosent av studieplassene.

— Det blir vanskeligere å få tak i kvalifiserte lærere i Nord-Norge, det er konsekvensene. I år er det faktisk første gang Bodø kommune har måttet ansette lærere som ikke er kvalifisert, og det er i en kommune som utdanner lærere, sa Olsen til TV2.

Foto: Lars Åke Andersen

Til NRK Finnmark sa rektor Anne Husebekk (bildet over) ved UiT Norges arktiske universitet i høst at hun også er veldig bekymra for framtidig lærermangel.

— Jeg tror dette med gode lærere er en forutsetning for å lykkes for alle de unge mennesker som begynner på skolen. Vi har et stort frafall i skolen i Nord-Norge, og å være godt forberedt på videre studier krever gode lærere i barneskolen, ungdomsskolen og videregående, sier rektor Anne Husebekk til NRK.

— Men det tar tid å få ut disse studentene. De som begynner i høst er ferdige om fem år, og vi vet at det er stor lærermangel i Nord-Norge om fem år. Vi klarer ikke med de søkertallet vi har i år å utdanne nok lærere, sa hun til NRK Finnmark.

Mindre fornøyde studenter

Siden 2010 har Universitet i Tromsø (UiT - Norges arktiske universitet) hatt tilbud om 5-årig lærerutdanning med master som et pilotprosjekt.

Prosjektet er av alle oppsummert som vellykket, og kandidatene fra utdanningen har vært svært etterspurt av skoleeierne.

Les også: Tror på økt status med en femårig lærerutdanning

Men i årets Studiebarometer får lærerutdanningen i Tromsø rett og slett litt kjeft av studentene sine.

Utdanningen skårer bra på endel enkeltelementer i barometeret men på helhet ligger utdanningen helt i bunnen sett med nasjonale øyne.

Les også: Lærerstudenter minst fornøyd på landets store utdanninger

Langt mer fornøyd i Alta

Det er 45 utdanninger som er med på den offisielle lista fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). UiT har tre utdanninger på lista og de havner på 42., 43. og 45. plass.

I tillegg har UiT også et utdanningstilbud i Alta. Her skårer utdanningen langt bedre. Studentene svarer 4,3 i helhet, der skalaen går fra 1-5, og dette hadde gitt en 11. plass på den nasjonale listen.

Alta-tilbudet er ikke med på den nasjonale oversikten da de har for få studenter, men i Alta er de svært fornøyd med det gode resultatet for sin del.

Fakta

Matematikk og lærerutdanningen

Fra i høst må du ha karakteren fire i matematikk fra videregående skole*, for å begynne på lærerutdanning. 

Søkere som ikke oppfylte kravet om en firer, men som hadde minimum karakteren tre, fikk tilbud om å ta gratis forkurs for å kvalifisere seg.

1. august var det eksamen for de som tok forkurs i matematikk. 612 søkere meldte seg på forkurset. 485 møtte til eksamen, og 118 besto (24,5 prosent).

På ny prøve 7. september var det ytterligere 33 studenter som bestod (av 89/strykprosent 63)

Det var 5244 kvalifiserte søkere til grunnskolelærer- og lektorutdanningene i årets opptak til høyere utdanning (tall pr. 19. juli). Dette er en nedgang på 3,9 prosent sammenlignet med i fjor. Det endelige tallet på antall kvalifiserte søkere vil først være klart etter studiestart.

Nedgangen i utsendte tilbud i hovedopptaket til grunnskolelærerutdanning 1.-7 er nedgangen på 13,47 prosent.

Totalt fikk 7,7 prosent færre tilbud om studieplass ved grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og trinn 5-10. Samtidig fikk 5,5 prosent flere tilbud om plass på lektorutdanning.

Per 18. august er det over 500 ledige studieplasser på lærerutdanningen.

* Gjelder bare de med den enkleste matematikken fra videregående

Kilde: Kunnskapsdepartementet og Samordna opptak

«Pilot i nord»

Høsten 2010 startet Universitetet i Tromsø den første og, foreløpig, det eneste studieretningen med en integrert master i lærerutdanning for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn.

Prosjektet ble satt igang like etter fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø i 2009

Første kullet, kalt «pilotbarna», gikk ut i fjor vår og skal i fem år følges i et forskningsprosjekt som handler om effekten av å ha mastergrad i en lærerhverdag.

Et av målene var å etablere en bedre sammenheng mellom teori og praksis, og av inspirasjon til universitetssykehusene, har de etablert «universitetsskolen».

Et annet mål er at den 5-årlige masteren skal gi yrket bedre status.

I 2014 vedtok regjeringen at alle lærerutdanninger i Norge skal blir profesjonsutdanninger fra 2017.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Matematikk og lærerutdanningen

Fra i høst må du ha karakteren fire i matematikk fra videregående skole*, for å begynne på lærerutdanning. 

Søkere som ikke oppfylte kravet om en firer, men som hadde minimum karakteren tre, fikk tilbud om å ta gratis forkurs for å kvalifisere seg.

1. august var det eksamen for de som tok forkurs i matematikk. 612 søkere meldte seg på forkurset. 485 møtte til eksamen, og 118 besto (24,5 prosent).

På ny prøve 7. september var det ytterligere 33 studenter som bestod (av 89/strykprosent 63)

Det var 5244 kvalifiserte søkere til grunnskolelærer- og lektorutdanningene i årets opptak til høyere utdanning (tall pr. 19. juli). Dette er en nedgang på 3,9 prosent sammenlignet med i fjor. Det endelige tallet på antall kvalifiserte søkere vil først være klart etter studiestart.

Nedgangen i utsendte tilbud i hovedopptaket til grunnskolelærerutdanning 1.-7 er nedgangen på 13,47 prosent.

Totalt fikk 7,7 prosent færre tilbud om studieplass ved grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og trinn 5-10. Samtidig fikk 5,5 prosent flere tilbud om plass på lektorutdanning.

Per 18. august er det over 500 ledige studieplasser på lærerutdanningen.

* Gjelder bare de med den enkleste matematikken fra videregående

Kilde: Kunnskapsdepartementet og Samordna opptak

«Pilot i nord»

Høsten 2010 startet Universitetet i Tromsø den første og, foreløpig, det eneste studieretningen med en integrert master i lærerutdanning for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn.

Prosjektet ble satt igang like etter fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø i 2009

Første kullet, kalt «pilotbarna», gikk ut i fjor vår og skal i fem år følges i et forskningsprosjekt som handler om effekten av å ha mastergrad i en lærerhverdag.

Et av målene var å etablere en bedre sammenheng mellom teori og praksis, og av inspirasjon til universitetssykehusene, har de etablert «universitetsskolen».

Et annet mål er at den 5-årlige masteren skal gi yrket bedre status.

I 2014 vedtok regjeringen at alle lærerutdanninger i Norge skal blir profesjonsutdanninger fra 2017.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · 4-krav. Professor Karl Øyvind Jordell mener rektor Dag Rune Olsen overser mange problemstillinger i debatten om lærerutdanning og karakterkrav. 
Meninger · 4-krav. Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag. 
Meninger · Hatretorikk. Høgskolen i Oslo og Akershus har et problem med parallellsamfunn som gir grobunn for interne venstreekstreme kulturer, venninner som siterer hverandre, bedrevet av folk som ikke reflekterer over sin egen normative posisjon, skriver Pål Veiden i dette innlegget.   

Campus

Samfunn