Finland
Finsk offensiv: Nå vil de ha forskning og utvikling opp på fire prosent av BNP
Finske politikere har lagt en plan for å satse mer på forskning og utvikling.
Brussel (Khrono): Finland sikter mot en avtale som vil øke offentlige og private utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) betydelig.
Det er klart etter at en arbeidsgruppe i den finske Riksdagen i desember la fram sin rapport, etter måneder med forhandlinger mellom partiene. Der foreslår de blant annet en ny lov for å sikre mer penger i den offentlige FoU-kassa.
Det foreslås også skatteintensiver for forskning og utvikling, for å få privat sektor til å øke sine investeringer.
Til sammen skal disse grepene sikre at offentlige og private FoU-utgifter utgjør fire prosent av BNP innen 2030.
Til sammenligning utgjorde penger brukt på forskning og utvikling i Norge 2,3 prosent av BNP i 2020.
Som Khrono skrev tirsdag varslet Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjeringsplattformen at de har en strategi for at FoU i næringslivet skal opp på prosent av BNP innen 2030. Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg varslet samtidig et krav om at staten i en overgangsperiode må øke den offentlige FoU-innsatsen til 1,25 prosent av BNP.
Alle partiene er representert
Men i Finland vil altså en arbeidsgruppe sikte mot fire prosent.
Forslagene er fortsatt ikke vedtatt, loven må skrives, planene må konkretiseres. Men samtlige partier i Riksdagen har vært representert i arbeidsgruppen og lagt sin tyngde bak forslagene. De har ifølge en pressemelding forpliktet seg til målet om å øke de offentlige og private FoU-utgiftene til fire prosent av BNP innen 2030, de forplikter seg også til å øke statlige bevilgninger for å nå målet.
Ifølge pressemeldingen må offentlige FoU-utgifter økes til 1,33 prosent av BNP, fra 0,83 prosent i 2020, basert på at offentlig sektor står for en tredel av FoU-utgiftene, mens privat sektor står for resten.
Den foreslåtte nye loven skal sikre at de offentlige FoU-utgiftene økes. I rapporten omtales det som et eksepsjonelt grep berettiget av den avgjørende betydningen forskning og utvikling har for samfunnet.
Gikk ned etter finanskrisen
Ønsket om å skru opp FoU-utgiftene kommer etter et lang periode der forskernes økonomiske livreim er blitt strammet inn.
Ifølge Science Business, som har omtalt den finske rapporten, har finske FoU-utgifter gått ned nesten hvert eneste år siden finanskrisen i 2008, og til tross for en liten økning de siste årene er de fortsatt under nivået i 2009.
Finland var ikke alene om å kutte til sektoren etter finanskrisen, som Khrono har skrevet om tidligere var universiteter i en rekke land fortsatt preget av kuttpolitikken ti år etter finanskrisen.
Arbeidsgruppen ble ifølge nettstedet satt ned av statsminister Sanna Marin for å få på plass et kompromiss etter at år med politiske uenigheter har spent bein for forsøk på å øke offentlige FoU-utgifter.
Arbeidet er blitt ledet av Matias Mäkynen, medlem av Riksdagen for det sosialdemokratiske regjeringspartiet. Han omtaler kompromisset som «historisk».
— Å øke finansieringen til forskning, utvikling og innovasjon er nå blitt satt som felles mål og vi har kommet fram til en felles forståelse om de konkrete virkemidlene for å nå det. Forutsigbar langsiktig finansiering av forskning, utvikling og innovasjon er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre Finlands fremtidige vekst, heter det i en uttalelse fra Mäkynen.
Venter vedtak i 2023
I tillegg til loven for å sikre at offentlige FoU-utgifter kommer opp på 1,33 prosent av BNP, reises det forslag om å meisle på plass en forpliktende plan for forsknings- og utviklingsmidler som strekker seg ut over 2030. Denne skal blant annet inneholde prinsipper for tildeling av FoU-midler.
Det er ventet at et endelig vedtak kan komme tidlig i 2023, før den sittende regjeringens mandat går ut.
Nyeste artikler
Sjarmerende, men enkelt om fotball for hjemløse
Lider akademia av teknofobi?
Her har han fått sin fjerde doktorgrad. Men han har gitt opp å få godkjent nummer fem
Svensk forsker: Stigma har hindret UFO-forskning i 70 år
Lærer man mer av å gjøre enn å høre?
Mest lest
Marianne Lind (1968-2024)
Det er ikke masteroppgaven som er problemet
Han jakter på ChatGPT-juks: — Sov fagfellene under evalueringen av denne artikkelen?
NTNU-rapport: «Nært opp til grensen » for uforsvarlig arbeidsmiljø
«Toppliste» for tidsskrifter kan stå for fall: — Betyr lite for den enkelte forsker