Finland

Finsk offensiv: Nå vil de ha forskning og utvikling opp på fire prosent av BNP

Finske politikere har lagt en plan for å satse mer på forskning og utvikling.

Den finske statsministeren Sanna Marin satte ned arbeidsgruppen som nå har kommet fram til enighet om forsknings- og utviklingsfinansiering.
Den finske statsministeren Sanna Marin satte ned arbeidsgruppen som nå har kommet fram til enighet om forsknings- og utviklingsfinansiering.
Publisert

Brussel (Khrono): Finland sikter mot en avtale som vil øke offentlige og private utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) betydelig.

Det er klart etter at en arbeidsgruppe i den finske Riksdagen i desember la fram sin rapport, etter måneder med forhandlinger mellom partiene. Der foreslår de blant annet en ny lov for å sikre mer penger i den offentlige FoU-kassa.

Det foreslås også skatteintensiver for forskning og utvikling, for å få privat sektor til å øke sine investeringer.

Til sammen skal disse grepene sikre at offentlige og private FoU-utgifter utgjør fire prosent av BNP innen 2030.

Til sammenligning utgjorde penger brukt på forskning og utvikling i Norge 2,3 prosent av BNP i 2020.

Som Khrono skrev tirsdag varslet Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjeringsplattformen at de har en strategi for at FoU i næringslivet skal opp på prosent av BNP innen 2030. Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg varslet samtidig et krav om at staten i en overgangsperiode må øke den offentlige FoU-innsatsen til 1,25 prosent av BNP.

Alle partiene er representert

Men i Finland vil altså en arbeidsgruppe sikte mot fire prosent.

Forslagene er fortsatt ikke vedtatt, loven må skrives, planene må konkretiseres. Men samtlige partier i Riksdagen har vært representert i arbeidsgruppen og lagt sin tyngde bak forslagene. De har ifølge en pressemelding forpliktet seg til målet om å øke de offentlige og private FoU-utgiftene til fire prosent av BNP innen 2030, de forplikter seg også til å øke statlige bevilgninger for å nå målet.

Ifølge pressemeldingen må offentlige FoU-utgifter økes til 1,33 prosent av BNP, fra 0,83 prosent i 2020, basert på at offentlig sektor står for en tredel av FoU-utgiftene, mens privat sektor står for resten.

Den foreslåtte nye loven skal sikre at de offentlige FoU-utgiftene økes. I rapporten omtales det som et eksepsjonelt grep berettiget av den avgjørende betydningen forskning og utvikling har for samfunnet.

Gikk ned etter finanskrisen

Ønsket om å skru opp FoU-utgiftene kommer etter et lang periode der forskernes økonomiske livreim er blitt strammet inn.

Ifølge Science Business, som har omtalt den finske rapporten, har finske FoU-utgifter gått ned nesten hvert eneste år siden finanskrisen i 2008, og til tross for en liten økning de siste årene er de fortsatt under nivået i 2009.

Finland var ikke alene om å kutte til sektoren etter finanskrisen, som Khrono har skrevet om tidligere var universiteter i en rekke land fortsatt preget av kuttpolitikken ti år etter finanskrisen.

Arbeidsgruppen ble ifølge nettstedet satt ned av statsminister Sanna Marin for å få på plass et kompromiss etter at år med politiske uenigheter har spent bein for forsøk på å øke offentlige FoU-utgifter.

Arbeidet er blitt ledet av Matias Mäkynen, medlem av Riksdagen for det sosialdemokratiske regjeringspartiet. Han omtaler kompromisset som «historisk».

— Å øke finansieringen til forskning, utvikling og innovasjon er nå blitt satt som felles mål og vi har kommet fram til en felles forståelse om de konkrete virkemidlene for å nå det. Forutsigbar langsiktig finansiering av forskning, utvikling og innovasjon er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre Finlands fremtidige vekst, heter det i en uttalelse fra Mäkynen.

Venter vedtak i 2023

I tillegg til loven for å sikre at offentlige FoU-utgifter kommer opp på 1,33 prosent av BNP, reises det forslag om å meisle på plass en forpliktende plan for forsknings- og utviklingsmidler som strekker seg ut over 2030. Denne skal blant annet inneholde prinsipper for tildeling av FoU-midler.

Det er ventet at et endelig vedtak kan komme tidlig i 2023, før den sittende regjeringens mandat går ut.

Powered by Labrador CMS