Nils -Henrik von der Fehr er dekan for SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Fire professorer kritiserer planene for finansieringsendring ved fakultetet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nils -Henrik von der Fehr er dekan for SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Fire professorer kritiserer planene for finansieringsendring ved fakultetet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo skviser forskningen

Finansiering. Fordelingsendringene som foreslås ved SV-fakultetet kan få dramatiske konsekvenser, og begrunnelsene bak er både utydelige og i strid med sentrale forskningspolitiske signaler, skriver fire professorer ved fakultetet.

Publisert   Sist oppdatert

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV) ved Universitetet i Oslo (UiO) er landets ledende miljø på sitt felt, med en rekke faggrupper på den internasjonale forskningsfronten. Noe av forklaringen er en relativt solid grunnbevilgning som gjennom mange år har blitt fordelt til instituttene og sentrene etter en noenlunde stabil og forutsigbar modell.

Men modellen har også vært komplisert og uoversiktlig, og tida har lenge vært moden for endringer og forenklinger. Med denne begrunnelsen tok fakultetsledelsen initiativ til en ny modell rett før sommeren i 2018. Kjernen i den foreslåtte modellen er at grunnbevilgningen skal fordeles ut fra antall studenter ved de ulike enhetene, slik det gjøres ved mange andre fakulteter. Effektene av dette er svært omdiskuterte. Det har dessuten vært mindre oppmerksomhet rundt et tilleggsforslag om å skattlegge eksterne forskningsinntekter – og rundt de samlede konsekvensene av en studentetterspørselsdrevet finansieringsmodell og økt skattlegging.

Enhetene som mister størst del av sin grunnbevilgning skvises også på sine muligheter til å livnære seg av eksterne midler.
Magnus Gulbrandsen, Kristin Asdal, Taran Thune og Erik Oddvar Eriksen
Professorer, SV-fakultetet UiO

TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur og ARENA Senter for europaforskning er fakultetets to minste enheter. TIK har studenter på masternivå og doktorgradsutdanning, mens ARENA ikke har noen utdanningsprogrammer. Disse to enhetenes andel av fakultetets grunnbevilgning har derfor alltid vært beskjeden, men den nye modellen med dimensjonering basert på studieplasser innebærer likevel dramatiske kutt. Enhetene har heller ikke sett noe til eventuelt økte bevilgninger på grunn av flere studieplasser i psykologi; Begge er helt avhengige av eksterne forskningsmidler, for TIKs del er andelen ekstern finansiering av forskningen over 80 prosent – før innføringen av den nye modellen.

ARENA og TIK er fakultetets eneste rent tverrfaglige forskningsmiljøer, og de representerer områder som det satses betydelig på ved andre læresteder. Begge fikk svært god vurdering i den nylige evalueringen av samfunnsvitenskapelig forskning (SAMEVAL), og begge lykkes godt med å tiltrekke seg langsiktige og konkurranseutsatte forskningsmidler. Vi som arbeider her er stolte av resultatene våre, men bekymret for en dramatisk og dårlig begrunnet forverring i våre rammebetingelser.

Det er ekstra alvorlig for TIK og ARENA at ledelsen ved SV-fakultetet i juni også foreslo at alle inntekter, inkludert eksterne forskningsprosjekter, skal skattlegges med 14 prosent ut over vanlige satser for overhead. Enhetene som mister størst del av sin grunnbevilgning skvises dermed også på sine muligheter til å livnære seg av eksterne midler, ikke bare på grunn av økt intern skattlegging men også fordi det blir vanskeligere å konkurrere på arenaer hvor det kreves en viss egeninnsats. Økt skattlegging av ekstern finansiering, inkludert på internasjonale prosjekter, er også i strid med sentrale forskningspolitiske føringer.

Forslagene fra juni vakte betydelig diskusjon, og det kom en rekke kritiske høringsuttalelser. Der ble det uttrykt forståelse for behovet for å endre modell basert på nye prinsipper, men mange savnet begrunnelser og utredning av konsekvenser. Fakultetsstyret utsatte saken og anbefalte at fakultetet burde se nærmere på de «fordelingsmessige konsekvensene», svare på høringsuttalelsene og vurdere tiltak for å lette overgangen for de berørte enhetene.

Svaret fra ledelsen, penneført av dekanen, ble gjort tilgjengelig 24. september, fire dager før saken skal diskuteres i SV-fakultetsstyret. I svaret foreslås det en noe mykere overgang til den nye modellen men ingen større endringer. Forslaget om skatt på eksterne inntekter opprettholdes. Dekanen feier alle innvendinger i høringsuttalelsene til side, og han gjør ingen forsøk på å vurdere konsekvenser ut over å lime inn femårige budsjettprognoser i dokumentet. Temaer som tverrfaglighet, rimelig nivå på grunnbevilgning versus eksterne midler, situasjonen for de mest sårbare enhetene, incentiver for ekstern finansiering og eventuelle reaksjoner på en ekstra skattesats, tas ikke opp. Hvorfor fakultetsadministrasjonen etter en lang periode med historisk sterk vekst trenger ytterligere finansiering, og hva slags oppgaver den skal og kan ha, diskuteres heller ikke.

Fakultetsstyret, hvor dekanen er leder, har dermed ikke noe bedre grunnlag for å ta en klok og framtidsrettet beslutning nå i september enn det hadde i juni. Vi er bekymret for at SV-fakultetet er i ferd med å gjøre vedtak som i liten grad tar inn over seg forskningens store utfordringer knyttet til samfunnskontakt, tverrfaglighet og langsiktig ekstern finansiering.