Fikk opprykk til professor først da hun var pensjonist

— Det var gøy og en lettelse, sier Vibeke Roggen om endelig å få opprykk til professor i april 2023. 

Roggen søkte om å bli professor i juni 2022, og noen dager etterpå ble hun pensjonist. Hun gikk derfor rett fra å være førsteamanuensis til å bli professor emeritus. 

— Jeg søkte om professoropprykk også i 2007, men fikk avslag. Jeg ville ikke søke igjen før jeg hadde et større vitenskapelig arbeid å vise til, i tillegg til selve doktoravhandlinga. 

Det har sine grunner at Roggen ble professor i latin så seint i livet. Hun rakk å teste ut mange sider ved arbeidslivet før hun kom til Universitetet i Oslo. 

Interesse vekket som 11-åring

Da Khrono ringte Vibeke Roggen for å få en intervjuavtale, nevnte vi ønsket om å snakke om hennes allsidige yrkesbakgrunn og at hun først fikk tittelen professor da hun var pensjonist. Det var den ganske nybakte professoren med på, men føyde til:

— Jeg vil jo gjerne snakke om latin og latinsk grammatikk også. 

Så klart. En professor emeritus er naturligvis mest opptatt av eget fag. Så hvordan startet hennes interesse for latin?

— Da jeg var 11 år, tok min mor meg med på ferie til Italia. Da var det veldig spennende å være i Venezia og Firenze. Det var der det startet, forteller 71-åringen. 

Det hjalp nok på interessen at Roggens mor var interessert i kunst og kultur, og leste og malte mye gjennom hele livet. Det var bare de to. Hun var enebarn og foreldrene gikk tidlig fra hverandre. 

— Hva fascinerer deg med latin?

— Jeg liker det logiske ved språket og prøver å skjønne sammenhenger. Det er et språk og en kultur som har betydd, og betyr mye for oss. 

les også:

Krangel om avsynging av latinsk drikkevise ved Universitetet i Oslo

Da skole var fritid

Hun forteller at den grammatiske terminologien for europeiske språk er basert på latin og gresk. Det er også mange andre ord i blant annet norsk språk som kommer fra latin, også ord vi ikke lenger tenker har denne opprinnelsen. Og de kan skifte betydning, sier Roggen. Skole, for eksempel, betyr opprinnelig fritid på gresk.

— Skole betyr fritid?

— Historisk sett var det som hadde overskudd og penger som kunne ta utdanning. Ellers måtte barn jobbe og tjene penger til familien, og slik er det fortsatt mange steder i verden. 

Vi ber Vibeke Roggen fortelle om et favorittord på latin. Da trekker hun fram ordet movere, som det igjen er dannet andre ord av. På engelsk blir det move. Vi har motor, som betyr en som beveger. Motio betyr bevegelse, eller mosjon som vi bruker i dagligtale. Mobil betyr bevegelig. Ordet bil er forkortelse for automobil, som igjen betyr selvbevegelig. Og både bil og motor kommer fra det samme latinske ordet, altså movere. 

— Ved at man brukte slike ord, ble man internasjonalt forstått. De som hadde utdanning skjønte dette umiddelbart, mens vi her i annerledeslandet synes det bare skal være toppidrettsgymnas og ikke toppspråksgymnas. 

— Kjørt i grøfta

Her viser den milde filologen en brodd. Når vi tar avskjed etter at intervjuet er over, medgir Roggen at hun er en kritisk person. Og litt fortvilt også når vi snakker om latinens status her i landet. 

Det er nemlig viktig å kjenne til latin også i dag, mener latin-kjenneren, selv om det ikke er et språk de fleste elever velger på videregående. Det er heller ikke mange som tilbyr språket som programfag, bare seks skoler i Norge tilbyr latin. Nå har hun nettopp skrevet en artikkel om klassiske fag i norske skoler sammen med filolog Eirik Welo. Den vil bli publisert i en bok med artikler fra hvert land i Europa. 

— Vi er temmelig sikre på at Norge kommer absolutt på bånn. Det er ingen som har kjørt dette i grøfta så mye som i dette landet. 

les også:

Stølen og Mo i mindretall: Skal likevel synge latinsk drikkevise

— Beskytter av den romerske muse

Selv forteller hun at hun gjennom mange år har satset på formidling, ut fra ønsket om å vekke interessen for klassiske språk i Norge. 

Sammen med Hilde Sejersted har hun blant annet gitt ut Latinen lenge leve! Her finner leserne kjente sitater og bevingede ord. Og som det står på baksida av boka: «... som gjør det lett å finne et passende sitat enten du skal holde en tale til vennskapets pris, eller vil si noe klokt om livet, døden eller kjærligheten. Det slår ikke feil om du sier det på latin!»

Vibeke Roggen er forfatter og medforfatter av mange bøker. 

Til intervjuet kommer hun med en tung plastpose og legger bøkene fram på bordet. Det er titler som: Jo visst kan du gresk og latin! Litt latin, Latinsk grammatikk, Latinsk ordbok og lærebøker for videregående. Og sitter du nå og tenker at det er noe kjent med det navnet, så har du kanskje hørt henne på NRKs Språkteigen. Blant annet snakket hun der om ord som i flere hundre år ble sensurert eller forskjønnet av oversetterne fordi de var obskøne. 

Som et verdig punktum på et langt liv til latinens fremme, ligger det en bok og skinner ved siden av de andre bøkene: Et festskrift. Studia in Honorem Vibeke Roggen.

«Vibeke, kjære beskytter av den romerske muse, vi i nord gir deg vår hyllest!» står det innledningsvis, der kolleger og tidligere studenter applauderer hennes innsats for klassiske språk. 

Uniforum gjorde også nylig et omfattende intervju med Vibeke Roggen. 

les også:

65 humaniora-fag er lagt ned de siste 20 årene

Skoleflink, valgte fabrikk

Da Roggen var barn, var hun sosial og utadvendt. Hun likte å lære. Alt lå til rette for å studere med en gang. Den unge kvinnene var imidlertid en del av det forfatter Dag Solstad i en tittel beskrev som «...den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vår land.» 

På gymnaset ble hun medlem av SUF (m-l), og etter artium i 1971 fikk hun seg jobb hos sjokoladefabrikken Freia. Dette skjedde på hennes eget initiativ, understreker hun. Dette var flere år før AKP (m-l)s selvproletarisering begynte, der medlemmene skulle jobbe på golvet der arbeiderklassen befant seg. 

— Stort sett var jeg ved en pakkemaskiner i nesten 3 år. Jeg ble godt kjent med folk, og fikk venner som jeg fortsatt har kontakt med. 

— Fikk et bedre språk

— Lærte du noe der som du fikk nytte av seinere som akademiker?

— Det å pakke tyggegummi lærte jeg ikke så mye av, men ved å snakke med folk med ulike jobber og mindre utdanning, fikk jeg et mer konkret og bedre språk som faglitterær forfatter. 

AKP finnes ikke lenger som parti, men Roggen sier at en del grunnleggende ting mener hun fortsatt: Forskjeller på fattig og rik, verdenssituasjonen og okkupasjonen av Palestina. 

— Jeg liker ikke å ta avstand fra det jeg selv har gjort. Jeg gjorde bevisste valg og må stå for det. 

les også:

Vil at fremmed­språk blir et tilbud i flere utdanninger

Et godt fellesskap

Freia var en stor kvinnearbeidsplass. Roggen forteller at hun så mye vondt, blant annet flere tilfeller av vold mot kvinner. 

— Det var kvinner som ble slått av menn, en annen prøvde å kjøre over kona si, en tredje fikk jeg overtalt til å flytte fra samboeren. Han prøvde å slå meg i hodet med en dør. 

Hun traff mange smarte arbeidskolleger. Fellesskapet likte hun godt. 

— Det var et fellesskap jeg ikke har sett ved universitetet, selv om det er mange hyggelige folk her også. Men på Freia var det så mange. De strømmet gjennom fabrikkporten. Det var fint å spise lunsj i Freiasalen med Munch på veggene, eller i parken blant romerske skulpturer. 

Lønna var det imidlertid ingen grunn til å skryte av. Roggen ble etter hvert tillitsvalgt da hun arbeidet i andre bedrifter. 

Sagt opp på jobben

Mens hun jobbet på Freia, tok hun forberedende prøve som brevkurs, noe som var obligatorisk for universitetsstudier. Så sluttet hun i jobben og tok grunnfag i psykologi. Dette faget fikk hun ikke sansen for og droppet derfor embetsstudiet. 

— På pensum i 1974 var det enten psykoanalyse eller rottestudier. Jeg fikk ikke noen mening i det. At motivasjonen hos mennesket kan studeres ved hjelp av rotter, og at rotters opptreden kan overføres til mennesker, det synes jeg ikke var relevant. 

Da var det å komme seg ut i arbeidslivet igjen noen år. Først i Elektrisk Bureau, der hun og flere ble oppsagt på grunn av politisk aktivitet, og så fire år i et trykkeri. Og så ble hun gravid og måtte slutte. Som enslig mor skjønte hun at hun ikke kunne fortsette. Barnehagene åpnet klokka 7.30 og selv begynte hun på jobb en halvtime før.

les også:

Fra underskudd og krise til suksess med forskning

Mange midlertidige stillinger

Barnet viste seg å være så stille og rolig at Roggen kjedet seg. Det førte til at hun tok grunnfag i historie og latin og nordisk mellomfag, samt pedagogisk seminar. Det var latin hun hadde lyst til å fordype seg i. Men hun bestemte seg for å bli lærer og da var norsk og historie nyttige fag å ha. På den tida var det ikke mangel på lærere og Roggen søkte i to år, men fikk ikke jobb. 

— Det var en som sa til meg at hvis jeg tok hovedfag i latin, kunne jeg få noe mer på universitetet, så da gjorde jeg det. 

Da Roggen var 40 år, begynte hun på hovedfaget, det som i dag kalles master. I mellomtida hadde hun giftet seg, fått to barn til og ved siden av studiet jobbet hun 50 prosent deltid på et kontor. 

Hun fikk deretter doktorgradsstipend og ble værende i midlertidige stillinger år ut og år inn. I 2007, da hun akkurat hadde fått en fast stilling, skjedde det noe. 

Valfartet til Aserbajdsjan

Latin-kjenneren ble spurt om å holde en forelesning i Aserbajdsjan. Temaet var doktorgradsprosjektet om en latinsk rebusbok fra Toten på 1600-tallet. Forelesninga ble oversatt til aserbajdsjansk, noe som var populært siden mange ikke snakket engelsk. 

— Jeg ble invitert til rektor som satte øynene i meg. Han spurte om jeg ville bli med å utvikle demokratiet i landet. Folket hadde vært under tsaren og så under Sovjetunionen, og de visste ikke hva demokrati var. Rektoren, som også er topp-politiker, ønsket at de skulle lære kritisk tenkning gjennom studiene. Med min bakgrunn kunne jeg ikke si nei. 

Det ble omtrent 40 reiser til Baku. Roggen lærte seg også noe aserbajdsjansk. 

Roggen ble prosjektleder for Skandinaviastudiet ved Azerbaijan University of Languages i Baku i årene 2008-2013. 

Prosjektet bygget opp et bibliotek som dekket en rekke fag på et språk studentene kunne lese. De kunne lese om norsk historie, likestilling i Skandinavia og Norges rettssystem, økonomi og kunst og kultur. 

— Det er det viktigste jeg har gjort. 

Ekstra stas for Roggen er det at Skandinaviastudiet drives videre, lenge etter at den norske støtten opphørte. 

les også:

Mer enn hvert fjerde emne undervises på engelsk: – Går greit, men blir ikke like bra som på norsk

Fikk latinsk tittel

Vibeke Roggen var førsteamanuensis, men hadde hele tida lektorplikt. Det innebar at det ikke var satt av arbeidstid til å forske. Hun har undervist i blant annet latin, norsk grammatikk - for begynnerstudenter i latin og gresk - og antikkens kultur. 

— Da er det ikke så verst å skrive en latinsk grammatikkbok ved siden av. Men jeg har alltid likt å jobbe. 

Boka Latinsk grammatikk på 900 sider sikret henne opprykk til professor, eller rettere sagt til professor emeritus. 

— Et mål med denne grammatikken har vært å gi leseglede. Jeg har forsøkt å presentere romernes kultur, historie og litteratur sammen med språket. Den må du lese, sier hun engasjert. 

Nå kan hun smykke seg med latin i tittelen. Emeritus betyr «uttjent, velfortjent, ferdig med tjenesten». Ordet merittert er beslektet. Men burde det være emerita for å betegne at det er en kvinnelig professor?

— Det er litt problematisk at emeritus er en hannkjønnsform. Grunnen er at professor er et hankjønnsord. En kvinnelig professor, ville hete profestrix på latin. Da ville det bli profestrix emerita. Men i antikken var det ingen kvinnelige professorer. 

— Har vært heldig

Vibeke Roggen sitter ikke og tvinner tommeltotter som pensjonist. «Uttjent« er hun i praksis ikke. Hun gleder seg over fire barnebarn fra 4 år og nedover. Dessuten er ikke latin et språk en elsker av språket pensjonerer seg fra. 

Hun skriver vitenskapelige artikler, arbeider for en bedre terminologi i norsk grammatikk og driver med utadrettet formidling. Blant annet skal hun nå skrive språkspalta i Klassekampen hver tredje uke. 

— Når jeg ser tilbake, synes jeg at jeg har vært heldig. Det har mange ganger vært lite som skulle til for at livet var blitt helt annerledes. Jeg har trivdes med alt jeg har arbeidet med, og kjedelig har det i hvert fall ikke vært. Og det er bra, for jeg liker ikke å kjede meg.