Nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene er under arbeid, men flere er bekymret for prosessen. Illustrajsonsfoto: Mina Ræge

Arbeid med nye retningslinjer for helse- og sosialfag skjer i lukkede sirkler

Retningslinjer. Helse- og sosialutdanningene skal få nye retningslinjer. Kronikkforfatteren er bekymret for at debatten skjer lukket og silobasert, og ikke åpent og tverrfaglig.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I det norske TPS-nettverket (TPS-nettverket er et norsk nettverk for tverrprofesjonelt samarbeid og -samarbeidslæring.​) noterer vi oss at prosessen med Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) hovedsakelig foregår i lukkede profesjonsspesifikke sirkler.

Det er overraskende og bekymringsfullt så lenge RETHOS nettopp har som intensjon en overordnet samordning av kravene til studieprogrammene og utvikling av felles kompetanse i helse- og velferdsstudiene.

RETHOS-prosessen, som innebærer utforming av nasjonale retningslinjer for alle grunnutdanningene i helse- og velferdsfag, er siste ledd i innføring av nytt styringssystem for høyere utdanning. Den viktigste endringen i det nye styringssystemet ligger i ny felles forskrift for rammeplan for alle grunnutdanningene.

Det er vår sterke oppfordring at disse arbeidene ses i sammenheng, og at departementet påser at prosessen forgår på tvers og ikke i faglige siloer.

Nanna Hauksdottir

Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger utgjør den felles grunnsteinen som de nasjonale retningslinjene bygger på. Den definerer tre hovedområder som skal gjelde alle utdanningene: felles læringsutbytte for alle studieprogrammene, felles kvalitetskrav for praksisstudier og bestemmelser om nasjonale retningslinjer for alle helse- og velferdsutdanningene. Forskriften er en oppfølging av «Samspillsmeldingen» Meld.St. 13 (2011-2012) som vektlegger samspill mellom yrkesfelt og utdanning, og samspill om forskning og innovasjon for å sikre kvalitet og relevans i utdanningene.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) som begrep ble introdusert for første gang i Samspillsmeldingen, som oversettelse av det engelske Interprofessional education (IPE). TPS og samarbeid over profesjonsgrenser og nivåer i helsetjenesten fremmes der som sentralt mål for profesjonsutdanningene i helse- og velferdsfag. Fremtidens studenter må hjelpes til å bygge opp den nødvendig samarbeids- og samhandlingskompetanse for å delta i og skape en helhetlig og samordnet helse- og velferdstjeneste. Det er også et av målene i den nye felles forskrift for rammeplan.

Målet i henhold til Samspillsmeldingen er at alle profesjonsutøvere i helse- og velferdssektoren skal besitte en minimums felleskompetanse etter endt utdanning. I tillegg til å være dyktige profesjonsutøvere innen sitt eget fagfelt, skal de også ha en grunnleggende kunnskap om velferdssystemet, om arbeidslivets organisering og utfordringer og om sosiale og psykiske problemer for å nevne noen.

Denne integrerte profesjonskompetansen skal sikres ved felles læringsutbyttebeskrivelser som definerer hvilke felles kompetanseområder alle kandidater innen helse- og velferdsprofesjonene forventes å ha ved endt utdanning. Tverrprofesjonell samarbeidslæring er ett av 12 felles kompetanseområder.

Felles kompetanseområder og mål om tverrprofesjonell samarbeidskompetanse på tvers av de angjeldende profesjonene burde anspore til samkjøring i prosessen. Diskusjoner på tvers av arbeidsgruppene om innhold og nivå i læringsutbyttebeskrivelsene; og om eventuell overlapping kunne ha synliggjort muligheter til samordning og samkjøring av mål og midler. Ikke minst hadde det vært en ønskelig prosess for tverrprofesjonell samarbeidskompetanse som forutsetter at profesjonene møtes på tvers. Her har man mistet et viktig moment i prosessen.

I stedet for samkjøring på tvers er RETHOS-prosessen gjennomført med profesjonsspesifikke arbeidsgrupper med representanter fra utdanning, yrkesliv, brukere og studenter fra eget profesjonsområde. Det har vært få møtepunkter med de andre gruppene og ingen faglig samordning. De nasjonale retningslinjene er utformet i et profesjonsspesifikt miljø, og ikke engang høringsprosessen åpnet for felleskommentarer.

I høringen ble det kun åpnet for å gi tilbakemelding til de enkelte retningslinjer via et eget quest-back skjema pr profesjonsspesifikke nasjonale retningslinjer. Det ble ikke åpnet for felleskommentarer til alle, noe som absolutt hadde vært av interesse, ikke minst for å åpne for en kritisk sammenligning av de ulike retningslinjene.

Til alt overmål ser det ut til at høringsprosessen også gjennomføres profesjonsspesifikt på de ulike utdanningsinstitusjonene, ved at den angjeldende profesjon er blitt tildelt ansvar for å gi høring til sin egen, og kun sin egen profesjons retningslinjer. Ringen er dermed sluttet i en lukket profesjonsspesifikk sirkel, uten innsyn eller sammenligning fra andre profesjonsområder.

TPS-nettet var ikke formell høringsinstans, men har likevel levert sin egen høringsuttalelse til prosessens første del. Flere av utdanningsinstitusjonene som omfattes av RETHOS-prosessen har, i mangel av mulighet til å gi en felles overordnet uttalelse, levert nærmest likelydende uttalelse til hvert og ett studieprogram og retningslinjer.

Vi er kjent med at prosjektgruppene for hver av de ulike profesjonsutdanningene i disse dager sitter samlet for å vurdere høringsinnspill. Det er vår sterke oppfordring at disse arbeidene ses i sammenheng, og at departementet påser at prosessen som omhandler felles kompetanseområder, og mål om tverrprofesjonell samarbeidskompetanse forgår på tvers og ikke i faglige siloer.​

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS