Forventer at det slakkes på kravene for å bli universitet

Ekspertgruppen som har vurdert kriteriene for å bli universitet, overleverer sine anbefalinger til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mandag 9. januar. Rapporten skal inngå i arbeidet med ny universitets- og høyskolelov, som Kunnskapsdepartementet planlegger å legge fram for Stortinget neste år.

Ekspertgruppens mandat har vært å gå gjennom kravene for å bli universitet og se om de kan forenkles og bli mer oversiktlige. Dette skal gjøres uten at det går utover kvaliteten, samtidig som det bidrar til mer mangfold blant universiteter og høgskoler.

Venter endringer

Det er knyttet stor spenning til om ekspertgruppen vil anbefale å slakke på kravet om antall doktorgradsprogrammer som kreves for å bli universitet.

For å bli universitet i Norge må man ha minst fire egne programmer, mens den europeiske universitetsorganisasjonen EUA (European University Association) til sammenligning bare krever ett for å bli medlem.

Rektor Bård Mæland ved VID sier at han forventer at ekspertgruppen vil anbefale endringer i dagens regler for å bli universitet. Særlig gjelder det antallet doktogradsprogrammer som kreves.

VID er en privat vitenskapelig høgskole med verdibasert og kirkelig forankring. Her vedtok styret i 2021 å gå videre med planene om å bli universitet.

— Om det blir en veldig stor reduksjon i antall programmer som kreves, eller en mellomposisjon, det er jeg spent på, sier Mæland.

For krevende med fire

— Vi legger til grunn at det uansett skal være høye krav til kvalitet for å bli universitet, men tror særlig at kravet om antall doktorgradsprogrammer har gjort det for krevende for nye institusjoner å bli universitet, i tillegg til at det er vanskelig å opprettholde for de som nylig har blitt universitet. Derfor kan det være fornuftig å legge seg på et lavere antall og sånn sett sikre mangfold og også bærekraft for de som allerede er blitt universitet, sier han.

Mæland sier at VID vil klare å ha tre bærekraftige doktorgradsprogrammer, men at et fjerde vil gjøre at de forstrekker seg ressursmessig.

I dag er kravet at de fire doktorgradsprogrammene må ha uteksaminert i snitt fem kandidater per år de siste tre årene.

— Bør også kravet om antall uteksaminerte over tid på programmene endres?

— Det bør man også se på, men det bør være et visst stipendiatmiljø for at det skal bli velfungerende programmer, mener han.

Håper på omforent forslag

Høyskolen Kristiania ønsker å bli landets første uavhengige, stiftelseseide universitet og slik øke mangfoldet i den norske universitetssektoren.

Direktør for samfunnskontakt ved Kristiania, Carl Erik Grimstad, sier at de håper at ekspertgruppen har kommet fram til et omforent forslag, uten dissenser, slik at at anbefalingen får mer tyngde.

I likhet med Mæland på VID sier han at det viktigste er å ikke lefle med kvaliteten, men at det er ressurskrevende å oppfylle dagens krav om fire doktorgradsprogrammer.

Grimstad sier at de også håper at det for eksempel kommer anbefalinger om å korte ned på kravet om hvor lenge man må ha levert på programmene.

— Da får man heller vurdere kvaliteten på de programmene institusjonen har, sier han.

Debatt ● Trine Johansen Meza og Morten Irgens

Dagens akkrediteringskrav har gått ut på dato

Følger dagens regler

Høgskolen i Innlandet har allerede sendt sin universitetssøknad, basert på dagens krav, mens Høgskulen på Vestlandet (HVL) planlegger å sende sin søknad i løpet av året.

Prorektor for forskning ved HVL, Gro Anita Fonnes Flaten, sier at de følger den planen som er lagt og ser for seg at de også kommer til å søke på reglene som gjelder i dag.

— Det har aldri vært så vanskelig å bli universitet som i dag. Både OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge ble universitet ved hjelp av en overgangsordning og flere andre høgskoler er blitt universitet ved hjelp av fusjoner med universiteter. Det ville være oppsiktsvekkende om kravene ble skjerpet ytterligere, sier hun.

— Hvilke endringer kunne du ønsket deg?

— Som vi skrev i innspillet til ekspertgruppen ønsker vi at relevans og regional rolle skal vektlegges mer når man vurderer kvaliteten på fagmiljø, forskning og utdanning. Dagens krav speiler ikke mangfoldet i universitets- og høgskolesektoren, sier hun.

I tillegg mener hun at prosessen for å bli universitet burde forenkles og gjøre mer forutsigbar.

— Vi ønsker at prosessen var ryddigere. I dag er det utrolige mengder arbeid og ressurser som går med for å søke om å bli universitet, sier Gro Anita Fonnes Flaten.

I innspillet til ekspertgruppen skrev HVL at høgskolen ikke vil ha noe problem med å oppfylle de kvantiative kravene om antall ph.d-kandidater over tid.

— Vi vil likevel spørre om ikke kravet om at «doktorgradsområdene skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet» er viktigere enn kravet om akkurat fire ph.d.-program, skrev HVL.

Nei til politisk styring

Da ekspertgruppen ba om innspill i høst, gjaldt det både kriteriene for å bli universitet og hva som bør være politikkens rolle i etablering av universiteter. Bør politikerne ha en viktigere rolle enn i dag?

— I dag har den politiske behandlingen mer eller mindre vært sandpåstrøing av Nokuts vedtak i form av en kongelig resolusjon, sa utvalgsleder Ingvild Marheim Larsen i et intervju med Khrono i høst.

Tilbakemeldingene fra de som kom med innspill var klare på at politikerne ikke bør blande seg inn i hvilke høgskoler som skal få bli universitet.

— Vi mener at universitetsstatus bør handle om kvalitet og ikke være et virkemiddel for andre mål, som for eksempel strukturelle endringer i sektoren, sa rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen.

Norsk studentorganisasjon sa i sitt innspill at politikernes rolle i akkreditering av universiteter bør være minst mulig.

— For NSO er det avgjørende at det er det faglige nivået på fagmiljøene og kvaliteten i utdanningene som skal avgjøre hva slags utdanninger institusjonene kan tilby. Vi mener derfor det ikke bør være politiske vurderinger som er utslagsgivende for hvilke institusjoner eller utdanninger som blir akkreditert, skrev NSO.

universitetsakkreditering

Advarer mot å la politikere styre hvem som skal bli universitet