Debatt ● christina hagtvedt paulsen

Ferdig utdannet, ja. Men ikke for teknologibehovene i kommunene

Teknologiens raske utvikling har skapt et gap mellom arbeidslivet og innholdet i helseutdanningene. Studentene må få mer teknologisk kompetanse

Christina Hagtvedt Paulsen ser behovet for mer teknologifokus i helseutdanningene.
Christina Hagtvedt Paulsen
Sykepleier og fagkoordinator Christina Hagtvedt Paulsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Mari» er ferdig utdannet sykepleier. Hun gleder seg til å endelig kunne stå på egne bein, være den som brukeren henvender seg til, den som kan ta ansvar. Kommunen hun har fått jobb i er en god kommune, det vil si hun er godt tatt imot. Jobben i hjemmesykepleien er befriende. Hun suser avgårde i bilen mellom besøkene. Ja, det er hektisk. Rekker hun lunsjen med de andre kollegaene i dag?

Hun tenker på om det kan være andre muligheter for hennes brukere på listen, kanskje helseteknologi hadde vært noe. Hvorfor er det kommunens ansvar, og når ble det kommunens ansvar å gi de tjenestene? Hun legger tanken bort, dette kan hun for lite om. Hun må til neste på listen og kjører videre slik at hun rekker frem til medisinutdeling og deretter tilsyn og mat.

Jeg har møtt mange som Mari, og dette gjelder også flere andre helsepersonell, ikke bare sykepleiere. Helseteknologi er ikke svaret på alt, men det kan vi ikke vite hvis vi ikke lærer og erfarer noe om det.

Kompetanse er et vidt begrep som omfatter langt mer enn formell utdanning. Teknologiens raske utvikling har skapt et gap mellom de ferdigheter som kreves i det moderne arbeidslivet og det som formidles gjennom tradisjonelle helseutdanninger. Det er på tide at det adresserer og at vi erkjenner dette gapet.

Jeg ønsker at norske kommunalsjefer innen helse- og omsorgstjenester og statsråd for høyere utdanning snakker mer sammen om hvordan de forventer at det utdannes robust helsepersonell som kan være innovative og er forberedte på hva som møter dem i arbeidslivet. For der er vi ikke i dag. Mitt lille hjertesukk er at samarbeid om samme målsetting mellom utdanningen og kommune må bedres.

Rullestoler og rullatorer gir folk med fysiske utfordringer større mobilitet og selvstendighet. På samme måte bør helseteknologi anses som et essensielt verktøy for å fremme inkludering og produktivitet. I tillegg kan det forenkle vår egen arbeidshverdag som ansatte.

På jobb i helsetjenesten benytter ansatte Ipaden til dokumentasjon, men har printet ut listen over dagens pasienter/brukere i tillegg, bare sånn «i tilfelle». Det er montert et digitalt kamera for tilsyn hjemme hos brukerne, men vi går innom likevel i tilfelle det ikke virker. Hvorfor skal helseteknologi fortsatt være på siden av den jobben helsepersonell utfører og ikke som en del av?

Ofte antar vi at fordi noe er sagt eller presentert, er det også forstått. Men det er en vesentlig forskjell mellom å høre og å forstå, spesielt når det gjelder teknologi. For å sikre at alle ansatte faktisk forstår og kan bruke nye teknologiske verktøy, må vi prioritere god opplæring og kontinuerlig støtte. Dette innebærer ikke bare teknisk opplæring, men også å forstå den praktiske anvendelsen av teknologien i deres spesifikke arbeidsoppgaver og de etiske aspektene ved bruk av helseteknologi.

Vi må fremme en kultur av åpenhet og læring hvor det er greit å stille spørsmål og be om hjelp. Ved å bygge et støttende miljø kan vi sikre at teknologien ikke bare blir et tillegg, men en integrert del av arbeidshverdagen.

Jeg mener at for å kunne oppnå større suksess og sikre at teknologien virkelig blir en del av vårt daglige arbeid, må utdanningen og kommunene:

  • gi studentene forståelse i bruk av helseteknologi på tvers av utdanning og arbeidsplasser
  • bryte ned siloene og jobbe mot en mer integrert og samarbeidsorientert tilnærming hvor digital kompetanse står sentralt

Som fagkoordinator i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) har jeg to timer undervisning for sykepleiestudenter ved Universitetet i Agder (UiA) som skal ut i praksis i kommunene. USHT jobber på mandat fra Helsedirektoratet og skal bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling. I undervisningen til studentene får de en basisundervisning i helseteknologi, snakker om demografiutfordringen, forklarer fortsatt hvorfor vi skal ta det i bruk. Har jeg da gitt de nok kompetanse, forståelse og interesse for faget?

Og bare så det er sagt: Min innvending mot dagens organsiering gjelder ikke UiA spesielt, men hvordan Norge som helhet kan styrke kvaliteten i utdanning og i helse- og omsorgstjenestene. Kommunene jobber mer med helseteknologien enn hva grunnutdanningene har klart. Min erfaring som fagkoordinator er etter samarbeid med flere kommuner i flere år at de er fremme i skoene - de vil, men vi må få ansatte som eier og tar teknologien inn fra dag én.

I Tid for handling nevnes det blant annet at over 80 prosent av kommunalsjefer for helse og omsorg opplevde at deres medarbeidere manglet «relevant og nødvendig teknologisk kompetanse». De mente det særlig var behov for å styrke grunnleggende digitale ferdigheter og evne til omstillinger som følge av innføring og bruk av teknologi og digitale prosesser. Det trengs spesielt tilrettelagte og målrettede opplæring av personellet som er i tjenestene i dag, som opplever at teknologi og digitale løsninger integreres i deres arbeidsoppgaver (NOU 2023: 4, kap 12). Men dette har vi vel hørt lenge, selv om vi får nyutdannede ansatte hver år.

Ansatte må forberedes på nye oppgaver. Da må vi se sammenhengene fra det vi lærer i utdanningen og det vi blir presentert for i arbeidslivet.

 

 

 

 

 

 

 

kommune sykepleie debatt helseteknologi helsepersonell meninger utdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS