Debatt dag o. hessen

Fellesløftet: La oss ikke rette baker for smed

Politikerne har behov for voksenopplæring i hvordan budsjettene fungerer.

Frustrasjonen over at Fellesløftet ikke ble innvilget bør ikke rettes mot forskningsrådet, men de ansvarlige for statsbudsjettet – primært ved avgåtte regjering, men også mot det salderte budsjettet, skriver biologi-professor Dag O. Hessen
Frustrasjonen over at Fellesløftet ikke ble innvilget bør ikke rettes mot forskningsrådet, men de ansvarlige for statsbudsjettet – primært ved avgåtte regjering, men også mot det salderte budsjettet, skriver biologi-professor Dag O. Hessen
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi er mange som er dypt frustrert over at fellesløftet ikke ble innvilget, og vi har god grunn til det. Også forskningen trenger forutsigbarhet, og heller ikke vår arbeidstid er gratis.

Forskerhverdagen oppleves som et stadig tidspress, de fleste av oss jobber langt over normert arbeidstid, og søknadsskriving tar en uforholdsmessig stor del av den knappe tiden.

Når man da endelig vinner i det store lotteriet er det mildt sagt demotiverende å få høre at kassa er tom. Frustrasjonen bør imidlertid ikke rettes mot Forskningsrådet, men de ansvarlige for statsbudsjettet – primært ved avgåtte regjering, men også mot det salderte budsjettet.

Retorikken om at Forskningsrådet «ikke kan love penger de ikke har» faller på sin egen urimelighet. Alle samfunnssektorer planlegger ut fra en forventet forutsigbarhet når det gjelder store poster i budsjettet, og ingen forventes at teppet plutselig trekkes vekk.

Mange av oss har nylig nedlagt uker og måneders arbeid i SFF-søknader (Senter for fremragende forskning, red.mrk), også det ut fra en forventning om at det (selvsagt) vil finnes finansiering til disse.

Retorikken om at Forskningsrådet «ikke kan love penger de ikke har» faller på sin egen urimelighet.

Dag O. Hessen, Unviersitetet i Oslo

Enda en grunn til at frustrasjonen primært bør rettes mot politikken er den angivelige begrunnelsen for kutt, nemlig den seiglivede misforståelsen at penger på bok ved årsslutt hos forskningsråd og universiteter viser at de har et overskudd. Her er igjen behov for voksenopplæring i hvordan budsjettene fungerer.

Forskningen har aldri møtt stor politisk forståelse i Norge, spesielt ikke grunnforskningen. Å gjøre nåløyet enda trangere for frie midler er også ille fordi dette er av de få muligheter for de mange unge forskere uten fast stilling, men med gode ideer.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS