LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
felles klagenemnd
«Feilberegnet tiden og fikk panikk». Slik forklarer studentene seg for å slippe utestengelse
En student fikk panikk og kopierte fra en nettside. En annen visste ikke at kalkulatoren var ulovlig på eksamen. Nesten 100 slike fuskesaker skal nå behandles på nytt.
Publisert
Sist oppdatert
Plagiatprogrammet viste at mye av studentens eksamensbesvarelse var likt en annen eksamensbesvarelse som lå på en nettside.
Studenten forklarte at hen hadde feilberegnet tiden og fikk tidspress. Hen fikk panikk og handlet uten å tenke.
Derfor kopierte studenten to avsnitt fra en eksamensbesvarelse på en nettside og leverte få sekunder før innleveringsfristen.
Studenten erkjente å ha fusket. Men på grunn av disse omstendighetene, mente hen at dette ikke var gjort med forsett, men kun grovt uaktsomt, og ba om at reaksjonen kun ble annullering av eksamen.
Felles klagenemnd tok ikke hensyn til dette da den behandlet saken i mai. Nemnda viste derimot til at saksbehandlingen hadde vært lang, og landet på at studenten skulle utestenges i ett semester.
Men vedtaket er uansett ugyldig. Dette er nemlig en av de 100 studentsakene som Felles klagenemnd nå skal behandle på nytt.
Grunnen til at sakene skal gjennomgås på nytt, er at klagenemndas leder Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Nemnda var ikke var riktig sammensatt da den fattet vedtakene i disse sakene.
De fleste av de 100 sakene er fuskesaker. Ulovlig samarbeid, kopiering av kilder på nett og manglende henvising går igjen. Det er også noen skikkethetssaker.
Studentene får en ny sjanse
Studenter som er blitt utestengt og fått annullert eksamener, får altså nå en ny sjanse, i hvert fall på papiret.
— Er det grunn å tro at noen av sakene vil få et annet utfall?
— Det har jeg ikke noen oppfatning om. Vi må se på sakene først, sier den nye lederen av Felles klagenemnd, Ernst Nordtveit.
Hvis nemnda kommer til at studenter som ble utestengt i forrige runde, likevel ikke skal utestenges, kan det gi grunnlag for erstatningskrav.
Her er flere eksempler på fuskesaker som skal behandles på nytt:
Kalkulatoren var ikke godkjent
Det ble oppdaget en «ulovlig» kalkulator på pulten til en BI-student under en skoleeksamen høsten 2022.
Studenten forklarte at
alle studenter bruker denne kalkulatoren og at hen hadde brukt den tidligere og
trodde at den var godkjent.
Det var en enkel kalkulator som det ikke gikk an å kommunisere med, framhevet studenten.
Kalkulatoren ble oppdaget ti minutter inn i eksamen. Studenten fikk lov til å fullføre eksamen da hen ble fortalt at det ikke ville få senere konsekvenser.
Klagenemnda ved BI mente at kalkulatoren ikke var «enkel», men et ulovlig hjelpemiddel. Eksamenen ble annullert, men studenten slapp utestengelse fordi det ikke var bevist at kalkulatoren ga studenten uberettiget fordel.
Da Felles klagenemnd behandlet saken, var den ikke av samme oppfatning. Nemnda mente studenten burde bli utestengt i to semestre for overtrampet da den ikke kunne se at det var formildende omstendigheter som tilsa at man skulle fravike utgangspunktet for straff i slike saker.
— Delte skylagring, leverte feil besvarelse
Etter en hjemmeeksamen ble en BI-student ble felt for plagiat av en medstudents besvarelse. Studenten forklarte at de to studentene, som tok samme eksamen, delte skylagring og dermed hadde tilgang til hverandres besvarelser.
Den ene studenten hevdet at hen ved en feiltakelse hadde levert en tidligere versjon av medstudentens besvarelse. De sa at de oppdaget dette kort tid etter innlevering. Etter en drøy halvtime kontaktet studenten BI og ville trekke besvarelsen sin.
Felles klagenemnd trodde ikke på forklaringen. Den viste blant annet til ulikheter i besvarelsene. Vedtaket fra høgskolen ble opprettholdt, studenten ble utestengt i ett semester.
Leverte eksamen for sent
En NTNU-student ble sommeren 2022 mistenkt for å ha fusket på en hjemmeeksamen da oppgaven hen leverte inn viste en omfattende tekstlikhet med tre ulike nettsider. Tekstlikheten var på opp mot 80 prosent, og én av kildene utgjorde hele to sider av studentens besvarelse.
Studenten klaget på vedtaket, ikke fordi hen var uenig i at det var omfattende tekstlikhet, men fordi hen mente oppgaven ikke burde blitt vurdert. Studenten hadde nemlig levert inn oppgaven etter at eksamenstiden hadde gått ut.
Studenten fikk ikke medhold og ble utestengt fra NTNU i to semestre av universitetets sentrale klagenemnd.
Da Felles klagenemnd behandlet saken sommeren 2023, reduserte den straffen til utestengelse i ett semester som følge av lang behandlingstid.
Hadde studert i 15 år, men var usikker på kildebruk
En student ved Universitetet i Oslo (UiO) ble anklaget for fusk da det ble oppdaget 30 prosent tekstlikhet med en lærebok i desember 2022. Studenten forklarte at hen var usikker på hvilken kildebruk som gjaldt.
Grunnet tidsnød nøyde hen seg med å henvise til kilder et par steder framfor å gjøre det etter hver setning. Studenten opplyste at hen har 15 år med høyere utdanning og ti år som sensor på høgskole bak seg, og derfor er opptatt av å følge reglene.
Klagenemnda ved UiO mente studenten hadde fusket og annullerte eksamen og utestengte studenten i to semestre. Det samme gjorde Felles klagenemnd.
Få saker om selvplagiering
Felles klagenemnds behandling av såkalt selvplagiat har fått mye oppmerksomhet. Mange mener det er urimelig å utestenge studenter for å gjenbruke noe de har skrevet selv. Men den nye nemndlederen, Ernst Nordtveit, har ikke signalisert noen endring i praksis når det gjelder disse sakene.
Khrono har bare funnet noen få slike saker blant sakene som skal behandles på nytt.
Her er tre:
— Visste ikke at det var ulovlig
Høgskolen i Innlandet (HINN) utestengte en student i to semestre for fusk våren 2022. Plagiatkontrollen viste 49 prosent tekstlikhet med andre kilder. 37 prosent av dette var fra en tidligere eksamensbesvarelse som studenten hadde levert sammen en medstudent. Det var ikke referert til denne.
Studenten forklarte at hen ikke var klar over at gjenbruk ikke var tillat. Felles klagenemnd mente dette ikke var noen unnskyldning, og bekreftet vedtaket fra høgskolen.
Mente det var gjenbruk av egne notater
En sensor ved Handelshøgskolen BI oppdaget i november i fjor at hele avsnitt i en students eksamensbesvarelse var tatt direkte fra en besvarelse studenten hadde levert inn tidligere. Studenten hevdet det var gjenbruk av egne notater, ikke kopiering av tidligere besvarelse.
Felles klagenemnd konkluderte med fusk. Det er ikke unaturlig at besvarelser med samme tema og kilder har noen likheter. Men her var likhetene så store at det ikke kan være eneste forklaring, mente nemnda. Den stadfestet BIs vedtak om utestengelse i ett semester.
Ble frarådet å levere besvarelse
En student ved Universitetet i Stavanger leverte et utkast til en besvarelse, men fikk tilbakemelding fra sensoren om at det var betydelige likheter mellom denne og en besvarelse studenten hadde levert tidligere. Hen ble frarådet å levere dette som endelig besvarelse.
Til tross for dette gjorde studenten bare få justeringer før den endelige innleveringen. Plagiatkontroll avslørte en tekstlikhet på 98 prosent mellom de to besvarelsene. Studenten argumenterte med at sensoren hadde godkjent utkastet, og mente at det kun var mindre likheter. Men Felles klagenemnd fastslo at det var fusk. På grunn av lang saksbehandlingstid ble utestengelsen redusert fra to til ett semester.
Mente student var uskikket som barnevernsarbeider
Det er også et mindre antall saker om skikkethet som skal behandles på nytt. På en del profesjonsstudier, for eksempel lærer og farmasøyt, kan studenter bli kastet ut fordi de vurderes som ikke egnet.
Her er et eksempel:
Studenten ble utestengt fra barnevernsutdanningen på grunn av manglende skikkethet. Faglærer hadde innlevert en tvilsmelding og hevdet blant annet at studenten uttalte seg «respektløst overfor enkeltgrupper» i sosiale medier og hadde vist mistillit til barnevernet.
Måten studenten kommuniserte og samhandlet med medstudenter på, skapte usikkerhet og mistillit, ifølge læreren.
Den lokale klagenemnda mente studentene ikke var skikket for yrket som barnevernsarbeider, og vedtok utestengelse i ett år.
Felles klagenemnd var imidlertid uenig. Den mente at universitetet ikke hadde lagt fram god nok dokumentasjon på at personen er uskikket og utgjør en mulig fare, og opphevet i januar vedtaket.
Nå skal altså saken etter planen behandles på nytt. I teorien risikerer studenten å få omgjort vedtaket og bli regnet som uskikket igjen.
Men hva skjer i så fall da?
— Da er det vel det siste vedtaket som gjelder. Vi legger til grunn at disse vedtakene er ugyldige på grunn av personellfeil. Det er ikke alle som har en interesse av at sakene skal behandles på nytt, så det er også en vurdering nemnda må ta, sier leder av Felles klagenemnd Ernst Nordtveit.
