Får millioner til å utforske samfunns­nytten av grunnforskning

— Dagens praksis for klimaprediksjon er å kjøre ulike modeller hver for seg, og kombinere resultatene fra dem. Med supermodelleringen kombinerer vi modellene mens de kjøres, på den måten kan vi redusere feil.

Det sier professor Noel Keenlyside ved Universitetet i Bergen (UiB) til Khrono.

Professoren er en av to forskere ved UiB, begge ansatt ved geofysisk institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning, som i dag tildeles såkalte Proof of Concept (PoC) fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

De to får nær 1,5 millioner kroner hver fra ERC. Beløpet er langt mindre enn for andre stipender fra ERC, men bak dem skjuler det seg langt flere millioner. PoC-midlene gis til forskere som tidligere har mottatt forskningsmidler fra det europeiske forskningsrådet, de skal gå til å utforske samfunnsnytten, eller det kommersielle potensialet, til forskningen de tidligere har fått midler til.

Skal gjøre klimavarsling sikrere

Begge de to UiB-forskerne som nå får slike midler har tidligere mottatt såkalte Consolidator Grants, et av de mest prestisjetunge stipendene fra ERC, som gis til forskere som fullførte doktorgraden for mellom sju og tolv år siden.

les også

Måtte søke EU for å få realisert prosjektet. — Forskningsrådet innbyr ikke til å tenke like stort

Keenlyside mottok for noen år siden et Consolidator Grant til et forskningsprosjekt om klimavarsling, som gikk fra 2015-2020. Nå skal teknologi utviklet gjennom dette prosjektet brukes til å kombinere flere klimamodeller til en supermodell, som skal gjøre klimavarslingen sikrere.

— Vi vil bruke denne tilnærmingen til å bedre klimatjenestene, levering av klimainformasjon til planlegging av samfunnsaktiviteter, sier han.

Keenlyside skal jobbe tett med Climate Futures, et senter for forskningsdrevet informasjon, knyttet til Bjerknessenteret, som utvikler klimavarsling for håndtering av klimarisiko.

... og målinger mer nøyaktig

Den andre som nå mottar PoC-midler er Harald Sodemann. Han får midlene i forlengelsen av forskningsprosjektet ISLAS, som startet i 2018 og pågår fortsatt. Kjernen i prosjektet er ifølge Sodemann «å følge sammenhengen i vannets kretsløp fra fordampningen over havet til skydannelse og nedbør, med bruk av stabile isotoper (tungtvann)».

— Dette vil gi oss et nytt verktøy til å lage bedre vær- og klimaprognoser, sier han til Khrono.

Han forteller at de underveis i prosjektet måtte finne en bedre måte å kalibrere en bestemt type måleinstrument de bruker på laboratoriet og i feltarbeidet. Sodemann sier han etter hvert skjønte at det også har potensiale til å brukes til rutinemålinger, samt at det gjør målingene mer nøyaktig, og at det går fortere, altså at det blir billigere.

les også

Analyse av ERC-tildelinger avdekker norske styrker og svakheter

— I PoC-prosjektet lager vi nå andre versjon av prototypen, som i større grad er automatisert, liten og robust, og dermed nærmere et kommersielt produkt, sier han.

Sodemann mener tildelingen viser hvor grunnforskning kan gi uttelling til samfunnet som anvendelse.

— Drivkraften min er ekte nysgjerrighet, å finne ut hvordan vannsyklusen fungerer. Mens vi holdt på med grunnforskningen oppdaget vi noe som kan være nyttig til mange. Men uten å først søke etter ny kunnskap om hvordan naturen fungerer, hadde vi ikke kommet fram til oppfinnelsen som nå videreutvikles med PoC-midlene, sier han.

— Det er sjelden at folk går i skuffen

Keenlyside og Sodemann er to av 55 forskere i 14 land som får slike midler i dagens tildeling, de er de eneste forskerne ved norske institusjoner. For Universitetet i Bergen er det første gang det går til forskere ved universitetene, det skal også være første gang forskere ved universitetet søker om slike midler.

— Nå er jo klimaforskningen i Bergen i verdensklasse, sier Gottfried Greve, viserektor for innovasjon ved Universitetet i Bergen, til Khrono.

Om noen skal forstå bruken av forskningen må det være forskerne selv, mener han.

— Det er viktig å understreke at det er bunnsolid forskning som ligger bak. Men det er sjelden at folk går i skuffen og ser etter forskning som kan være anvendbart, det er forskerne selv som må gjøre denne jobben.

— Det er en bevisst strategi fra UiB?

— Vi jobber for at forskerne skal delta mer aktivt i bruken av egne forskningsresultater og bli med og finne nytten av den, det er en del av innovasjonsarbeidet. Innovasjon basert på god forskning er strategien, sier Greve.