Storbritannia

Får ikkje vitnemål etter fire års studiar. Sensurstreik rammar 145 britiske universitet

Tusenvis av studentar må sjå langt etter karakterar, gradar og vitnemål denne sommaren. Norske Philip Vogsted er ein av dei. 

Philip Vogsted, student ved Universitetet i Edinburgh
Philip Vogsted har studert i Edindburgh i fire år, men anar ikkje når han får vitnemål for bachelorgraden. Han støttar likevel krava til undervisarane sine, om betre løn og arbeidsforhold.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert

I fire år har Philip Vogsted studert historie og arabisk ved Universitetet i Edinburgh. Neste veke reiser han til byen for å delta i den høgtidelege avslutningsseremonien der studentane normalt får utdelt det skriftlege beviset på at bachelor- eller mastergraden er fullført. 

Men denne gongen må Vogsted og fleire tusen andre studentar gå tomhendte ned frå podiet. Når dei kan rekne med å få vitnemåla er i det blå.

— I over halvparten av faga mine har eg ikkje fått karakter. Eg har fått beskjed om at det derfor ikkje er grunnlag for å gi meg vitnemål, fortel Vogsted til Khrono. 

Låst konflikt

Sidan 20. april har ein høg andel sensorar — professorar og universitetslærarar som skal setje karakterar og vurdere eksamenar, oppgåver og avhandlingar — boikotta arbeidet. Sensurstreiken er den siste opptrappinga av ein allereie langvarig konflikt mellom universitetstilsette og arbeidsgivarar i Storbritannia.

For studentane kjem den siste utviklinga som ei ekstra belastning på toppen av tidlegare aksjonar og streikar gjennom fleire år, i tillegg til pandemiåra. 

Fagforeininga for dei tilsette, University and College Union (UCU), har 120 000 medlemmer på 145 universitet i Storbritannia. Ifølgje UCU er ein tredel av ein halv million avgangsstudentar på bachelor-nivå direkte ramma av manglande karaktersetjing. Også på master- og doktorgradsnivå har mange fått vitnemåla sine utsett på ubestemt tid.

Samla blir truleg 13 000 ståande utan vitnemål etter ferdig grad, men tala er usikre.

Blant krava frå fagforeininga er betre løn, slutt på mellombelse kontraktar og ubetalt overtid. Avstanden mellom krav og tilbod frå arbeidsgivarforeininga UCEA er så langt for stor til at ei løysing er i sikte. 

Problem for jobbsøking

Utan eksamenskarakterar og vurdering av oppgåver og innleveringar, står studentane utan grunnlag for å søke på vidare studiar til hausten. Eit mindretal kan også ende med ein beskjed om at dei har stroke på eksamen — mange månader på etterskot. 

For dei som skal ut i arbeidslivet betyr det at søknadene må sendast utan dokumentasjon på utdanninga dei faktisk har tatt. Arbeidsgivarane vil ikkje kunne verifisere at kandidatane har kompetansen dei søker med. Det kan bli særleg problematisk for internasjonale studentar, meiner Philip Vogsted. 

Studentane ved University of Edinburgh har 45 000 studentar, og mange av dei er hardt ramma av den nasjonale sensurstreiken i Storbritannia.

— I Storbritannia er arbeidsgivarane klar over den nasjonale streiken, og at dei som kjem ut frå universiteta har gjennomført studia, sjølv om dei ikkje har papir på det. Det gjer at dei ser mellom fingrane. For studentar frå Noreg og andre land kan det bli langt vanskelegare å forklare arbeidsgivarane kvifor dei ikkje har vitnemål frå studia, seier han.

Internasjonale studentar som ikkje har karakterar eller dokumentasjon på fullførte fag og studiar kan også få problem med fornying av visa, som dei er avhengige av for å kunne studere i Storbritannia. 

For Vogsted er problemet løyst, inntil vidare. Han har planar om å studere vidare på høgare grad, men til hausten har han fått praksisplass på den norske ambassaden i Saudi-Arabia. 

3000 norske studentar

Mange universitet har lokalt sett i verk tiltak for redusere skaden. Blant anna har Universitetet i Edinburgh sagt at avgangsstudentane vil få eit brev som skal vise at dei har fullført studia. Men fordi streiken er nasjonal, er manøvreringsrommet knapt. Det er også ulikt mellom institusjonar og fag i kva grad sensorane er i streik, og studentane dermed ramma. 

Universitetet i Cambridge har meldt at kring 3000 avgangsstudentar på lågare og høgare grad truleg ikkje vil få vitnemåla sine. 

Internasjonale studentar som planlegg å studere vidare må ut med nær 1000 pund (ca. 13 5000 kroner). I tillegg er det usikkert om dei i det heile vil får fornya opphaldsløyvet. 

Ved Universitetet i Edinburgh er opptil 2000 studentar ramma av boikotten, ifølgje BBC. 

Fordi situasjonen er ulik frå universitet til universitet, er det ikkje klart kor mange norske studentar som i år ikkje får karakterar og vitnemål. I studieåret 2022/23 studerer ifølgje Lånekassens tal 2893 personar til ein heil grad i Storbritannia. 405 er utvekslingsstudentar.

— Dei aller fleste på mitt fakultet, som inkluderer alle språkfaga, er påverka. Det er flest tilsette på språkfag, humanistiske og samfunnsvitskapelege fag som er i streik, seier Vogsted.

Når han kjem til den skotske hovudstaden neste veke, planlegg studentane ein fredeleg protest mot universitetet under vitnemålseremoniane.

Støttar dei streikande

For det er universitetsleiinga kritikken frå studentane i hovudsak rettar seg mot, ikkje dei streikande professorane og lektorane. 

Vogsted har sympati med undervisarane sine. 

— Personleg er eg takknemleg for alt fagpersonane eg er i kontakt med har gjort for meg. Dei gjer ein stor jobb med undervisning, i tillegg til forskinga, og er utruleg dyktige. Edinburgh er jo rekna som eitt av dei beste universiteta i verda, og det er mykje på grunn av dei tilsette. Eg synest dei fortener føreseielege arbeidskontraktar og å få betalt for jobben dei gjer. Det vil dessverre leiinga ikkje gå med på, seier Vogsted. 

Han har betalt meir enn 200 000 kroner for å studere i Skottland, med delvis refusjon og støtte frå Lånekassen. 

— For mykje av desse pengane går dessverre rett i lomma på rektor. 

storbritannia sensurstreik sensur university of edinburgh philip vogsted nyheter karakterer eksamen boikott vitnemål streik student studenter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS