Får hatmail og blir hetset: ­
— Henger nok delvis sammen med hvor jeg jobber

— Det er ekstremt farlig, usikker og dyster situasjon.

Det sier Kjersti G. Berg, førsteamanuensis i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen i Bergen, til Khrono.

Berg er en av flere Midtøsten-eksperter som har kommentert situasjonen etter at Hamas lørdag gikk til voldsomt angrep på mål i Israel, hvorpå Israel svarte med en massiv bombing av Gazastripen. 

— Det som er spesielt denne gangen, er brutaliteten og omfanget av angrepet fra Hamas. Det vanvittige sjokket og den konstante volden mangler sidestykke i Hamas' historie. Samtidig er det israelske militære angrepet på Gaza mye mer brutalt og mye mer omfattende enn tidligere angrep, sier Berg.

Hun har forsket på Israel-Palestina-konflikten i 20 år. Når hun snakker med Khrono fredag formiddag er det bare timer siden over en million i Nord-Gaza fikk beskjed av det israelske militæret om å evakuere sørover. Evakueringsbeskjeden er fordømt av blant andre FN, mens Israel ruster opp til bakkeinvasjonen advarer FN mot at det som allerede er en tragedie, skal bli en katastrofe. 

— Ingenting kan rettferdiggjøre de grusomme angrepene Israel ble utsatt for forrige helg. Men disse angrepene kan ikke i sin tur rettferdiggjøre den grenseløse ødeleggelsen av Gaza, skriver Den internasjonale Røde Kors-komiteen i en uttalelse som er sitert av NTB. 

På under en uke har krigen kostet over 3000 livet. 

Blir hetset

Hvordan er det å være forsker og kommentere en pågående krig? Hva er forskerne rolle? Vi har spurt tre sentrale forskere.

Berg er en av dem som de siste dagene er blitt oppringt av media for å forklare konflikten. Berg sier at hun som forsker ikke bare har et ansvar, men også et ønske om å opplyse. Men arbeidet har sin pris, og hun har mottatt mye hets via e-post.

— Jeg tror at noe av hetsen til dels henger sammen med hvor jeg jobber, sier Berg, som sikter til at NLA Høgskolen er en kristen høgskole.

Hetsen har økt i omfang etter at hun ble ansatt ved NLA.

— Det at jeg er ansatt ved NLA, gjør det kanskje ekstra provoserende for enkelte utenforstående som er konservativt kristne og gjerne sterkt ideologisk overbeviste israelvenner at jeg tar opp menneskerettigheter for palestinerne i offentligheten. Det har blant annet kommet påstander om at jeg er antisemittisk, forteller Berg.

I løpet av sine 20 år som Midtøsten-forsker, har hun aldri tidligere mottatt så mye hets som etter at hun ble ansatt ved NLA.

— Jeg har aldri mottatt trusler, men å bli kalt antisemittisk er kanskje det mest alvorlige jeg kan få mot meg. Jeg underviser i menneskerettigheter og holocaust, poengterer Midtøsten-forskeren.

Falske nyheter

En annen som er blitt ringt opp av mediene er Midtøsten-forsker Erik Skare ved Universitetet i Oslo (UiO). Han minner om at det er ekstremt steile fronter i konflikten mellom Israel og Palestina.

— Det er masse følelser og mange med en helt åpenbar agenda for sin side. Som forskere kan og bør vi ta ett steg tilbake, holde oss rolig og for det første ikke spre rykter, sier Skare.

Han legger til at man som forskere må avvente til eventuelle hendelser er endelig bekreftet. Som eksempel viser Skare til at flere medier meldte at 40 babyer og barn var blitt funnet døde i kibbutzen Kfar Aza, noen med avkappet hode. Dette ble meldt av både VG og Dagbladet, som rettet sine artikler da påstanden var bekreftet verken av uavhengige kilder eller lokale myndigheter.

— Det andre er at i blodtåker blir det gjerne til at «de gjorde det og derfor gjør vi det», hvor man fokuserer på teknikaliteter og enkelthendelser, med et svært kortsiktig perspektiv. Her kan forskere i større grad bringe inn en bredere kontekst og historisk forståelse, plassere ting i en større kontekst og slik prøve å avlive myter og få slutt på desinformasjon.

Uviss fremtid

— Hvordan er det å jobbe som forsker i en slik situasjon, hvor det kommer så mye informasjon og man skal kommentere det som skjer?

— De siste dagene har det føltes som at mye står på spill, rett og slett. Der misinformasjon eller desinformasjon kan få veldig store politiske følger. Det tas politiske avgjørelser basert på den informasjonen vi har på bakken, derfor føles det veldig viktig at man holder tunga rett i munnen og i beste fall ikke bidrar til en forenkling og i verste fall sprer myter eller rykter videre. Det føles som om mye står på spill fordi det er en reell politisk virkelighet vi må forholde oss til, som har reelle konsekvenser for ekte mennesker på bakken.

Man vet ikke hva som kommer til å skje videre, fastholder Skare.

— Hele dynamikken, ikke bare mellom Israel og Hamas, men Israel og hele den palestinske befolkningen, har på mange måter endret seg med dette angrepet. Mens Hamas har vært Israels erkefiende, så har Hamas vært en veldig beleilig fiende å ha for Israel, i den grad at Hamas har holdt kontroll på Gazastripen og holdt andre væpnede grupper på Gazastripen i ørene. Samtidig har Hamas vært det israelske trumfkortet som gjør at de nekter å heve blokaden. Når Hamas gjennomfører dette angrepet og går tilbake til røttene som undergrunnsbevegelse, da endrer det hele den veldig forutsigbare, voldelige likevekta som var mellom partene. Hvis du ser de siste 15 årene så har det gjerne vært sånn at Hamas blir provosert og sender raketter, Israel bomber tilbake, det blir en våpenhvile. Nå endrer hele dynamikken seg. Det eneste vi vet nå er at når Hamas nekter å være en ansvarlig politisk aktør lenger, så må plutselig Israel forholde seg til Gazastripen. Det gjør noe med hele den israelske forståelsen av at du kan kontrollere og pasifisere en befolkning på ubestemt tid, sier Midtøsten-forskeren.

— Veldig brutalt

Forskningsdirektør Siri Aas Rustad ved Institutt for fredsforskning (PRIO) understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag og selv ikke er ekspert på Gaza og Israel.

— Hvis jeg skal si noe på vegne av mine kollegaer som kan noe om konflikten, så tror jeg hovedrollen deres akkurat nå, er å nyansere bildet. Dette er forskere som har jobbet med konflikten lenge, de kjenner det spesifikke, de kjenner mekanismene og kan være med å nyansere mediebildet og informasjonen man får.

Hun legger til at det skjer mye akkurat nå.

— Akkurat nå er det veldig brutalt alt vi får høre. Det er vanskelig å skille det ene fra det andre, men etter hvert vil man jo prøve å se på hvilke aktører det er som kommer med hvilken informasjon. Hvis man sammenligner for eksempel med konflikten i Ukraina, så er det jo ganske tydelig at ulike aktører har en ulik agenda, ulike interesse i hvilken informasjon som kommer ut. Den Russiske staten har ikke så veldig lyst til å si at dødstall på russiske soldater er kjempehøyt, det samme gjelder egentlig i Ukraina.

Når det gjelder Israel og Gaza sier hun at en akkurat nå vet mest om antall drepte sivile.

— Det er ingen aktører, så vidt jeg kan skjønne, som har interesse av å holde de tallene lave. Akkurat nå handler det om å få sympati, for dette er en konflikt hvor sympati og støtte har fryktelig mye å si. Fordi det er en konflikt hvor veldig mange har veldig sterke meninger, uavhengig egentlig av hvor mye man kan, tror jeg det handler litt om å få den støtten.

Skummelt

Rustad legger til at det kommer helt an på hvordan det utvikler seg.

— Hvis de går inn med en bakkeinvasjon, jeg kan ikke si noe om er sannsynlig eller ikke, for det vet jeg ikke, men hvis de gjør det vil det ikke være positivt for den israelske staten å melde tilbake at deres tropper ble overkjørt. De har et image på å være en sterk militærstat med gode soldater, hvis det viser seg at de ikke håndterer en bakkeinvasjon i Palestina vil det jo ikke det reflektere spesielt positivt på dem. Da tror jeg vi må begynne å bli enda mer kritiske til de kildene, vi er alltid kritiske til kilder da må man vurdere enda mer. Hva er det disse tallene egentlig sier? Hvilken agenda er det de har?

Rustad sier at som forsker er skummelt å stå og kommentere når ting skjer live fordi en ikke vet så veldig mye mer om det som skjer enn det man får gjennom media. Hun peker også på at det sirkulerer mye bilder spesielt på sosiale medier og at det kan være vanskelig å vite når bildene er fra.

— Man må dra på den kunnskapen man har fra før og prøve å si noe fornuftig. Men vi forskere vet jo heller ikke, det kan godt hende at det vi sier blir helt feil, men det er i hvert fall basert på tidligere kunnskap. Man må prøve å være litt edruelig og være tydelig på at dette vet vi ikke noe om, men at basert på det vi vet, så er dette sannsynlig. Det er utfordrende, sier hun.

— Mitt inntrykk er at det er ganske tøft å skulle snakke om denne konflikten for de som kjenner den godt, fordi det som skjer er i så stor skala i forhold til tidligere. Og man vet at det ikke er over enda, sier Rustad.