universitetet i oslo

Diskuterer utviklings­avtale bak lukkede dører

Universitetet i Oslo har høstens første styremøte i dag, tirsdag. Møtet starter med at dørene lukkes og universitetets avtale med Kunnskapsdepartementet diskuteres.

Styret ved universitetet i Oslo samles til møte tirsdag 6. september.
Styret ved universitetet i Oslo samles til møte tirsdag 6. september.
Publisert

Under henvisning til offentlighetsloven, paragraf 14 — «Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument)» — skal Universitetet i Oslo (UiO) diskutere sin nye treårige utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet bak lukkede dører.

Fakta

Utviklingsavtale UiO 2023-2026

  • Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo diskuterte i møtet 8. mars 2022 utkast til utviklingsavtale for UiO 2023-2026, også den gang bak lukkede dører.
  • Foreløpig utkast til mål/målområder (uten styringsparametere) i ny utviklingsavtale ble oversendt Kunnskapsdepartementet i henhold til departementets fremdriftsplan 19. mai 2022.
  • Videre framdrift: Det er lagt opp til digitale enkeltmøter med institusjonene høsten 2022, etter at institusjonene har levert utkast til utviklingsavtale 20. september.
  • Møtet med UiO er berammet til 14. oktober 2022.
  • Endelig avtale vil inngå i tildelingsbrevet for 2023.

Kilde: Styrepapirene til UiO, 6.september

Forslaget til avtale som UiO har sendt departementet, er åpent og tilgjengelig i sakspapirene til styremøtet ved UiO tirsdag 6. september.

— De fleste universiteter og høgskoler diskuterer sin utviklingsavtale offentlig, men Universitetet i Oslo velger å ta debatten bak lukkede dører. Hvorfor, rektor Svein Stølen?P

— Dette er en viktig del av styringsdialogen. På samme måte som at etatsstyringsmøtene er lukkede, mener jeg utviklingen av utviklingsavtalen bør være det, svarer Stølen.

Rice: Hemmelighold og styring i det små

Rektor Curt Rice ved NMBU satte i vår spørsmålstegn ved utviklingsavtalene og hvordan de mer og mer påvirker og griper inn i strategiarbeidet ved universitetene, og at man dermed oppnår økt grad av detaljstyring fra departementet.

Han reagerte også på UiO sin lukkede debatt:

— Dette er spennende. Departementets retorikk om utviklingsavtaler er at disse skal bidra til mangfold. Hvordan skal det bli mangfold og arbeidsdeling dersom en av de viktigste institusjonene ikke forteller oss hva de satser på? Det blir hemmelighold og styring i det små. Hele dette blir et voldsom byråkratisk «mess», sa Rice den gangen.

To utvalg har talt

Departementet innførte utviklingsavtalene i 2016, etter at det ble foreslått av det forrige finansieringsutvalg, Hægelandsutvalget, som la fram sin rapport i januar 2015.

Formålet med avtalene er blant annet å løfte institusjonene på områder der de ikke presterer som forventet, og dyrke ulike profiler og satsingsområder.

Hægelandsutvalget foreslo at det skulle knyttes finansiering til disse utviklingsavtalene, men det ble ikke noe av.

Det nye finansieringsutvalget med Siri Hatlen i spissen, som la fram sin rapport 17. mars i år, mener også det bør knyttes penger til utviklingsavtalene. I sin rapport foreslår de flere forskjellige modeller og avslutter med følgende oppfordring:

«Utvalget vil også oppfordre departementet til å vurdere om det er mulig å introdusere en kobling mellom de nye avtalene fra 2023 og finansiering av disse, underveis i avtaleperioden selv om det ikke er en slik kobling fra starten. Det kan være ulike måter å støtte opp under avtalene på gjennom de alternativene for finansiering som har en løsere kobling til finansiering».

Nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, har flere ganger vært tydelig på at han ikke ønsker at det skal kobles finansiering koblet til universiteter og høgskolers utviklingsavtaler.

Clemet: Hadde takket nei

Ekstern styrerepresentant ved Universitetet i Oslo, Kristin Clemet, mener åpne styremøter gjør det «vanskeligere å etablere den kollegiale kulturen som skal til i et godt styre».

— Jeg er ingen tilhenger av åpne styremøter. Det er dumt for dere i pressen. Om jeg hadde visst at møtene var åpne, ville jeg antagelig ikke sagt ja.

Det sa leder av tankesmien Civita og ekstern styrerepresentant ved Universitetet i Oslo, Kristin Clemet, i et intervju med Uniforum, rett før sommeren.

I intervjuet røper Clemet at hun har blitt spurt om å sitte i flere universitetsstyrer, men har alltid takket nei.

Hun mener at et styre ikke fungerer like bra når det er åpent for offentligheten, som i andre styrer der styremedlemmene kun må forholde seg til hverandre.

— Med åpne møter er det mye en lar være å gjøre og si, som en ville ha gjort på et vanlig styremøte. Jeg tror de som sitter ved styrebordet, da vil føle seg mest tvungne til også å snakke til dere, sa Clemet til Uniforum.

Dagsorden styremøte UiO 6. september

Saker til behandling i lukket møte

Ordinære saker

Godkjenning av dagsorden og habilitet

Forslag til utviklingsavtale for UiO 2023-2026

  • Saken behandles i lukket møte, unntatt offentlighet offl § 14

Diskusjonssaker

Tilsyn med UiOs kvalitetsarbeid – status og dokumentasjon til NOKUT

Informasjonssaker

Orientering om semesterstart

Strategi for åpen tilgang

Orienteringssaker

Universitetsdirektørens orienteringer

Saker til behandling i lukket møte

Orienteringssaker

Eventuelt

Ordinære saker

Godkjenning av protokoll for inneværende møte

Powered by Labrador CMS