Akademisk ytringsfrihet

Faglig uenighet er største grunn til diskriminering ved NTNU

Nesten ti prosent av NTNUs vitenskapelige ansatte er utsatt for uakseptabel oppførsel, viser en spørreundersøkelse gjennomført for universitetet. Faglig uenighet er største grunn til diskriminering.

Arne Hestnes viser frem resultater fra undersøkelsen.
HR- og HMS-direktør Arne Hestnes presenterte resultatene fra undersøkelsen for NTNU-styret torsdag.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Slik vi forstår svarene er dette snakk om vitenskapelige ansatte som har faglige diskusjoner som blir såpass intense at de glir over i diskriminering. Så kan en stille spørsmål ved om det utfallet er nødvendig, sa NTNUs HR- og HMS-direktør Arne Hestnes under NTNUs styremøte torsdag.

Rett i underkant av en av ti ansatte i forsknings-, undervisnings- og formidlingsstillinger svarer i en spørreundersøkelse gjort i forbindelse med universitetets arbeidsmiljøundersøkelse at de har vært utsatt for uakseptabel oppførsel ved NTNU. Det tilsvarer 300 ansatte, dersom tallene er representative.

For NTNU som helhet er tallet 7,85 prosent.

Av disse har 35,9 opplevd å bli utsatt for diskriminering, og den største årsaken til diskrimineringen er verken etnisitet eller kjønn, men faglig uenighet.

— Dette er ikke hyggelige tall. Vi skal ha nulltoleranse. NTNU skal være en trygg og god arbeidsplass. Vi må ha fokus på dette og jobbe forebyggende, sa Tor Grande, konstituert rektor, til styret rett etter at tallene var presentert.

— Når det er en slik kombinasjon av vitenskapelige ansatte og vitenskapelig uenighet, da er vi tilbake til ytringskultur og ytringsfrihet. Den enes klare argumenter blir den andres trakassering, og dette er krevende å arbeide med, sa Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur.

Og spesielt krevende blir det kanskje, bare måneder etter at NTNUs rektor gikk på dagen etter å ha forsøkt å legge lokk på en faglig diskusjon. 

Opplever uakseptabel oppførsel ukentlig

Hestnes sa under presentasjonen at dette er noe som nå måtte bli tema både i ledermøter, men også i den systematiske lederopplæringen og lederutviklingen.

— Dette må følges opp. Det handler om verdibasert ledelse. Vi har hatt for lav skranke og ikke påtalt ufin oppførsel. Vi har ikke satt standarden, sa han under styremøtet.

Ved hele 80 av de 88 enhetene som har svart på spørreundersøkelsen, oppgir ansatte å ha opplevd uakseptabel oppførsel.

Det er de i lederstillinger som i minst grad opplever slik oppførsel. 

De ansatte er spurt om de i sitt arbeidsforhold har, i løpet av de siste seks månedene, opplevd diskriminering, mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet eller vold og trusler.

Av de 7,85 prosentene av NTNUs ansatte som har opplevd uakseptabel oppførsel, sier 32,9 at de har opplevd trakassering og 25,7 prosent at de er blitt mobbet. I tillegg kommer vold og/eller trusler med 3,5 prosent og seksuell trakassering med 2 prosent. De siste 35,9 prosentene er tilhører som nevnt diskriminering.

44,7 prosent svarer at det er kolleger som har utsatt dem for uakseptabel oppførsel, mens 34,9 prosent peker på ledelsen. Veiledere sto for 6,1 prosent av tilfellene, studenter for 3,7 prosent og kategorien «andre» for 10,6 prosent.

9,4 prosent av de som opplever å ha blitt utsatt for uakseptabel oppførsel har opplevd det daglig eller ukentlig de siste seks månedene, ifølge presentasjonen.

— Oppsiktsvekkende

— Disse tallene ser ikke bra ut. Det er bra spørsmålet er stilt og skal følges opp. Men vi i styret har ikke grunnlag for å diskutere innholdet mer nå, men må se at dette følges opp videre, sa styreleder Remi Eriksen.

Men det hindret ikke andre styremedlemmer fra å likevel ta ordet.

— Dette er oppsiktsvekkende tall, spesielt når en ser på den faglige uenigheten. Vi snakker mye om konflikthåndtering, men burde kanskje også snakket mer om uenighetshåndtering? spurte eksternt styremedlem Nina Refseth.

Bente Stallknecht, også hun eksternt styremedlem, etterspurte tall på lavere nivå, og ikke aggregert på virksomhetsnivå slik det er i dag.

Men ifølge direktør Haugstad er det gode grunner til at resultatene aggregeres.

— Dette er diskutert mye i arbeidsmiljøutvalget. Jo lenger ned en går i organisasjonen, desto mer identifiserbart blir det. Det er viktig å anerkjenne at dette er et problem, men samtidig vurderer vi at det å bli hengt ut som det instituttet som gjør det dårligst ikke er et bidrag til å løse problemet, sa han.

— Vi må gjøre dette uten å eskalere problemet gjennom undersøkelsen.

Endringslogg: Saken ble oppdatert torsdag 07.03 klokken 14:43. Ved en feil hadde 300 vitenskapelige ansatte blitt til 800.

tor grande arne hestnes arbeidsmiljø akademisk ytringsfrihet ntnu nyheter bjørn haugstad
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS