— Vi håper på «lakseeffekten»; at stedet der du har studert vil du vende tilbake til, som laksen som vandrer tilbake til der den ble klekket ut, sier rektor i Tromsø Anne Husebekk, og på lengre sikt: Klimaendringer. Foto: Lars Åke Andersen
— Vi håper på «lakseeffekten»; at stedet der du har studert vil du vende tilbake til, som laksen som vandrer tilbake til der den ble klekket ut, sier rektor i Tromsø Anne Husebekk, og på lengre sikt: Klimaendringer. Foto: Lars Åke Andersen

Færre unge i nord bekymrer UiT-rektoren. Tror klimaendringer kan gi drahjelp for universitetet på sikt.

Rekruttering. Det blir færre innbyggere i de tre nordligste fylkene og det bekymrer UiT-rektor Anne Husebekk. Men hun tror at klimaendringene på sikt kan føre til økt rekruttering til universitetet.

Publisert Oppdatert

Tromsø (Khrono): Befolkningstallene som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i november, viser en befolkningsnedgang på 2089 personer så langt i 2019 i de tre nordligste fylkene.

Fakta

Befolkningsutvikling i fylkene

Endring i befolkningen i landets fylker i år, per tredje kvartal:

Finnmark: – 325

Troms: – 827

Nordland: – 937

Trøndelag: + 2.068

Møre og Romsdal: + 148

Sogn og Fjordane: – 243

Hordaland: + 2.733

Rogaland: + 3.256

Vest-Agder: + 1.133

Aust-Agder: + 472

Telemark: – 69

Vestfold: + 956

Buskerud: + 1.807

Oppland: – 108

Hedmark: + 425

Oslo: + 9.264

Akershus: + 6.697

Østfold: + 2.127

Kilde: NRK/SSB

I Troms ble det 827 færre, Finnmark mistet 325, mens Nordland mistet 937.

— Det betyr at det er færre unge mennesker i Nord-Norge som er kandidater til å bli studenter hos oss, sier rektor ved UiT Norges arktiske universitet Anne Husebekk.

Khrono møter henne en bekmørk dag på UiTs campus i Tromsø før jul. Spørsmålene er hvordan nedgangen i folketallet påvirker UiT, og om universitetet kan trekke til seg flere som vil slå seg ned i landsdelen.

Tall fra SSB viser at antall fødsler i Nord-Norge har gått ned med 35 prosent fra 1995 til 2018.

I framtiden kan vi ikke si nei til migranter. Klimaendringene kan gjøre at levekårene blir dårligere en del andre steder i verden fordi det blir for varmt, (...) Her i Nord-Norge, derimot, vil det være gode levekår.

Anne Husebekk

— Det ser ikke bra ut for oss hvis man fremskriver dagens fødselstall 19 år, påpeker Husebekk.

Foreløpig vokser studenttallet for UiT litt år for år. I 2019 er det 16.660 registrerte studenter, noe som er 3,6 prosent mer enn i 2016.

Mangel på folk en begrensende faktor

I utredningen «Sammen om kunnskap for en nordvendt framtid», som viserektor Kriss Rokkan Iversen presenterte i universitetsstyret 31. oktober i år, beskrives en bekymringsfull situasjon, der befolkningsutviklingen har vært for nedadgående i flere tiår og ikke ser ut til å snu med det første.

«Oppsummert betyr dette at tilgangen på menneskelige ressurser er en begrensende faktor for utviklingen av Nord-Norge i årene som kommer. Samlet sett, er det behov for å øke både kandidatproduksjonen og andelen kandidater som etter endt utdannelse tar seg arbeid i landsdelen», heter det.

UiT bidrar til en liten befolkningsøkning

Kandidatundersøkelsen som ble lagt fram i september viser at UiT bidrar med en liten netto innflytting i Nord-Norge. Mens 63 prosent av studentene oppga at de bodde i Nord-Norge før de begynte å studere, ble 68 prosent av studentene igjen i landsdelen og hadde fått seg jobb der ett til tre år etter endte studier. På den måten hadde UiT bidratt til en liten befolkningstilvekst, viste undersøkelsen.

Anne Husebekk tror ikke at landsdelen kan regne med at UiT kan avhjelpe nedgangen i folketallet noe særlig mer enn universitetet gjør per i dag.

— Men vi håper på «lakseeffekten»; at stedet der du har studert vil du vende tilbake til, som laksen som vandrer tilbake til der den ble klekket ut, sier hun.

Nedgangen i folketallet i Nord-Norge vil føre til at det er færre unge som er i posisjon til å studere.

— Jeg tror dessverre ikke at økt studietilbøyelighet vil veie opp for nedgangen i folketallet. Alternativene våre blir da å rekruttere flere studenter sørfra, eller å rekruttere fra utlandet. Vi kan også ha flere nettstudenter andre steder i landet, men det tilfører jo ikke mer kompetanse til Nord-Norge, påpeker hun.

— Vi kan også prøve å mobilisere flere 30-40 -åringer som ikke har høyere utdanning til nettstudier eller samlingsbaserte studier, men jeg tror det er færre uutdannede personer i den kategorien. Etter- og videreutdanning har derimot en stor fremtid og vil bidra til at universitetene får mange og viktige oppgaver i årene som kommer, sier hun videre.

Tror på drahjelp fra klimaet

Anne Husebekk er likevel ganske optimistisk når det gjelder UiTs muligheter til å trekke til seg flere studenter på litt lengre sikt. Og det er i klimaendringene hun ser drahjelpen.

— I framtiden kan vi ikke si nei til migranter. Klimaendringene kan gjøre at levekårene blir dårligere en del andre steder i verden fordi det blir for varmt, eller det blir flom og oversvømmelser og andre negative klimaeffekter som gjør det ubeboelig. Her i Nord-Norge, derimot, vil det være gode levekår, sier hun.

Lokalisering

I tillegg til hovedcampusene i Tromsø, Alta, Harstad og Narvik, har UiT studiesteder i Mo i Rana, Bodø, Bardufoss, Hammerfest, Kirkenes og Svalbard. At de 10 studiestedene bidrar til positiv utvikling der de er lokalisert er Husebekk ikke i tvil om.

— Høyere utdanningsinstitusjoner er grunnleggende positive for befolkningsutviklingen og tiltrekker seg kompetanse og arbeidsplasser. Det blir en selvforsterkende rolle å ha et universitet eller høgskole på stedet, på samme måte som et sykehus. Derfor blir det så viktig hvor disse skal lokaliseres, sier hun.

Et eksempel er Alta, der Høgskolen i Finnmark ble en del av UiT i 2013. Der har studenttallet økt med 30 prosent fra 2016 til i dag, men en del av økningen skyldes flere nettstudenter som bor over hele Norge.

Den siste befolkningsstatistikken fra SSB viser at Alta kommune har hatt en økning i folketallet på 118 personer hittil i år (ved utgangen av tredje kvartal). Av dette er det et fødselsoverskudd på 77.

Bildet er likevel ikke entydig, for i Harstad og Narvik, som ble en del av UiT i 2016, har studenttallene gått ned. I Harstad er nedgangen på 23 prosent fra 2016 til i dag, mens i Narvik er nedgangen på hele 37 prosent, viser tall fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Les også: Færre studenter i Harstad og Narvik etter fusjon

— Campusene i Alta , Harstad og Narvik har alle hatt en betydelig gevinst ved at de er tilført ressurser, både i form av penger og kompetanse, og de har fått tilgang på sterke, sentrale stabsenheter som kan hjelpe til på et profesjonelt nivå. Vi har fått sterkere miljøer flere steder, sier Husebekk.

Hun viser til fagmiljøene som kom inn i UiT i 2009, gjennom fusjonen med Høgskolen i Tromsø. Det gjelder sykepleie- og lærerutdanningene, samt Handelshøgskolen, som har fått sterkere fagmiljøer etter å ha vært en del av UiT noen år, påpeker Husebekk.

— Disse fagmiljøene har fått betydelig økning i antall publikasjoner, økt søkning på eksterne forskningsmidler og flere med førstekompetanse, sier hun.

Rektor Anne Husebekk utenfor administrasjonsbygget på UiTs campus i Tromsø. Pilen peker til Hiet, som er navnet på et av rommene i bygget. Foto: Lars Åke Andersen
Rektor Anne Husebekk utenfor administrasjonsbygget på UiTs campus i Tromsø. Pilen peker til Hiet, som er navnet på et av rommene i bygget. Foto: Lars Åke Andersen

Hva skjedde i Nord-Norge?

Førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT har nylig tatt doktorgraden med en avhandling som har tittelen «Hva skjedde i Nord-Norge?».

Han sitter også i et regjeringsoppnevnt demografiutvalg, ledet av professor Victor Norman, som skal se på hvilke konsekvenser befolkningsendringene i Norge får for distriktene. Og han sitter i styret ved UiT Norges arktiske universitet.

Stein sier at høyere utdanningsinstitusjoner er en av de viktigste driverne for å trekke til seg folk og kompetanse.

— Se på Alta, for eksempel. Alta har vært motoren i Finnmark, selv uten å ha sykehus og fylkesadministrasjon. Men Alta har hatt høgskolen (fra 2013 en del av UiT, red.mrk.). Det har vært et viktig bidrag til vekst, sier han.

— Bør vi få flere studiesteder i distriktene?

— Vi kan ikke ha en høyere utdanningsinstitusjon på ethvert nes, de må ha en viss størrelse. Det som kanskje vil endre seg er måten man tar utdanning på, og UiT er ganske god på desentraliserte og fleksible utdanningsopplegg, sier han.

— Morgendagens studenter er ikke bare 20-åringer. Mange er voksne som har behov for videreutdanning eller oppdatering. De har kanskje en jobb som gjør at man ser at man har noen huller, legger han til.

Og apropos dette: 10. desember kunngjorde regjeringen at det skal bli lettere å ta høyere utdanning i distriktene og uten å måtte flytte fra hjemstedet. 90 millioner kroner skal brukes på utdanninger og videreutdanninger utenfor campus, og er midler det kan søkes Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) om.

Les også: Rektorar reagerer på satsing der etablerte studiestader er ekskluderte

Også på Helgeland

På Helgeland er UiT tilstede i Mo i Rana. Rektor Anne Husebekk ble nylig bedt av statsråd Nybø om å holde seg unna studiested Nesna, som styret ved Nord universitet har vedtatt å avvikle, men forholdet mellom statsråden og rektor Husebekk ble skværet opp på et forsoningsmøte 29. oktober.

Hvilke ambisjoner har UiT på Helgeland, ref. den opphetede debatten om nedlegging av studiesteder ved Nord universitet?

— Vi skal ha aktivitet på Helgeland, helt klart, og vi skal ha studietilbud som etterspørres lokalt. Nå er vi tilstede i Mo i Rana. Vi har ingen andre konkrete planer nå, men etter- og videreutdanning er det mest aktuelle, sier Husebekk.

I Mo i Rana har UiT hatt studietilbud i ingeniørfag.

— Vi klarer ikke å rekruttere gode nok lærere til ingeniørfag i Mo i Rana, og heller ikke nok studenter. Vi forsøker nå å etablere noen andre tilbud der, i dialog med arbeidslivet lokalt. Vi har hatt dokumentvitenskap der før, og det er interessante muligheter rundt Nasjonalbiblioteket. Vi er også i dialog med Mo Industripark om en bachelor i informatikk. Utover dette har vi ingen planer om nye, permanente studietilbud på Helgeland.

— Er det aktuelt for UiT å bygge opp virksomheten andre steder i Nord-Norge?

— Vi er åpne, og har tett kontakt med regionråd og ordførere. Alle trenger sykepleiere og lærere, men her er det sentralt bestemte normtall som vi må forholde oss tilsier Husebekk.

I Lofoten har UiT tilbudt årsstudium i arktisk naturguiding, men dette vil ikke bli tilbudt der til høsten.

— Vi skal ha studiet fortsatt, men vi må henvise til andre studiesteder. Det fins både i Alta og på Svalbard, opplyser hun.

UiT vs. Nord

Husebekk tok senest for et knapt år siden til orde for samtaler om ett samlet universitet i Nord- Norge, men saken ble straks lagt død av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Vi har erfart at det tar mange år før kulturene er smeltet sammen og at det er universitetsnivå i hele organisasjonen.

Anne Husebekk

— Du har tidligere omtalt UiT som landsdelens universitet?

— Jeg henviser til da vi ble opprettet som landsdelens breddeuniversitet, presiserer Husebekk.

— Hva er det som skiller UiT fra Nord universitet?

— Nettopp dette at vi er et breddeuniversitet som har mange av de store profesjonsfagene som jus, psykologi, medisin og farmasi, og også tunge disiplinfag som for eksempel lingvistikk, kjemi og matematikk. Nord er et viktig profesjonsuniversitet, med hovedvekt på de gamle høgskolefagene. UiT har en 50-årig historie som universitet, mens Nord er et ungt universitet. Vi har begge vært gjennom fusjoner, men med ulikt utgangspunkt, sier hun.

Husebekk påpeker videre at fusjoner gir utfordringer i å bygge felles kultur, bygge opp førstestillingskompetanse blant de ansatte, og gjøre forskning til en hovedoppgave sammen med undervisning.

— Det må være tungt for Nord universitet og det er en utfordring for UiT. Vi har erfart at det tar mange år før kulturene er smeltet sammen og at det er universitetsnivå i hele organisasjonen, sier Husebekk.

Les også: UiT-rektor åpner for samtaler om ett samlet universitet i Nord-Norge

Mørk formiddag på UiTs campus i Tromsø. Foto: Lars Åke Andersen
Mørk formiddag på UiTs campus i Tromsø. Foto: Lars Åke Andersen
Powered by Labrador CMS