Færre studenter i Harstad og Narvik etter fusjon

(Følg styremøtet ved UiT nederst i saken fra kl 09.00)

Utviklingen i Alta, Harstad og Narvik er en av sakene universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet har på dagsorden 29. november.

På bordet ligger tall som viser utviklingen i studenttall ved de tre campusene.

De viser at studenttallet i Narvik har gått ned med 22,7 prosent siden 2016, da Høgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT.

I Harstad har studenttallet gått ned med 15,5 prosent siden Høgskolen i Harstad ble fusjonert inn 1. januar 2016.

I Alta, derimot, har studenttallet økt med 25 prosent siden 2016. Her skjedde fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og UiT i 2013.

Graviterer ikke mot Tromsø

Ifølge styrepapirene skyldes ingen av endringene i studenttall at studietilbud eller studentgrupper er blitt flyttet mellom campusene internt på UiT.

— En del fryktet gravitasjonskraften mot Tromsø da høgskolene i Narvik og Harstad ble fusjonert inn, men det har ikke skjedd, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland.

I Narvik er forklaringen, ifølge styresaken, at det har vært en betydelig reduksjon i antall studenter på enkelte av bachelorutdanningene i ingeniørfag ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, spesielt knyttet til olje og gass.

— Men en del av nedgangen knytter seg til teknikaliteter rundt registrering av studenter, sier Fossland.

I Harstad har mesteparten av nedgangen skjedd på grunn av endringer i opptaket til deltidsstudier i vernepleie, mens det har vært økning i studenttallet på en del andre studier, blant annet økonomi og sykepleie. Fossland sier nå at en del av nedgangen i Harstad skyldes et studietilbud som bare har opptak annethvert år.

Og i Alta skyldes den store veksten i studenttallet i hovedsak økning innen nye nettbaserte studier ved Handelshøgskolen, mens de ordinære studietilbudene hovedsakelig har hatt stabile studenttall.

Selv om studenttallet har gått ned i Harstad og Narvik, har antall kandidater som har gått ut fra studier på disse stedene vært relativt stabil, går det fram av styrepapirene.

To år siden fusjon

Jørgen Fossland påpeker at to år er knapp tid og at det kan være flere årsaker til endringene.

— Tallene over studenter og ansatte må derfor ikke tillegges for stor vekt, men de gir grunnlag for å si at campusene har hatt en god faglig utvikling på ansattsiden, men at studenttallene i Narvik og Harstad må analyseres og følges nøye fremover – både for å avdekke om dette er en vedvarende trend og hva som er de reelle årsakssammenhengene, sier han.

Universitetsstyret skal vedta utviklingsplaner for de tre campusene; Alta, Harstad og Narvik. På hver campus er det minst tre fakulteter som er tilstede.

Modell fra Uppsala

Fossland sier at de derfor har sett behovet for å lage helhetlige utviklingsplaner, og at de har lagt vekt på erfaringer fra Universitetet i Uppsalas campus på Gotland og NTNUs campuser i Ålesund og Gjøvik .

— Det er naturlig å se på dette som et felles ansvar, som ikke ville blitt godt nok ivaretatt dersom det utelukkende hadde blitt overlatt til den enkelte enhet å utvikle sine fag og «sin del» av campus, sier han.

Universitetsstyret har også en orienteringssak om bygg på campusene i Harstad, Narvik og Alta, samt Kirkenes og Hammerfest, på dagsorden. Det dreier seg blant annet om en omfattende renovering av de gamle høgskolebyggene i Narvik og å bytte ut noen av de mindre hensiktsmessige lokalene i Harstad med nyere og mer moderne lokaler.

Fryser studietilbud

Styret skal også vedta hvilke studietilbud UIT skal tilby studieåret 2019/2020. Universitetsdirektøren foreslås å fryse fire studieprogrammer, det vil si at det ikke tas opp studenter og programmene skal revideres.

Det gjelder bachelor i sikkerhet og miljø i Tromsø, master i Business Creation and Entrepreneurship i Tromsø, årsstudium i Travel and Tourism Management i Harstad og Norwegian Language and Society for Foreign Students i Narvik.

Styret skal også gjøre vedtak om medierskap i Khrono. Her er innstillingen at universitetsstyret ønsker at UiT skal bli medeier i Khrono og gir universitetsdirektøren fullmakt til å sluttføre forhandlingene med OsloMet.