Debatt ● Nicoline frølich
Få fart på utdanningskvaliteten
Den kompetansen, kunnskapen og ferdighetene de ferdige kandidatene kommer ut av høyere utdanning i inn i arbeids- og samfunnslivet med på årlig basis er det største samfunnsbidraget fra høyere utdanning, skriver professor Nicoline Frølich.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hvordan skal vi få mer fart på utvikling av utdanningskvaliteten i høyere utdanning? Nå som utviklingen av kunstig intelligens går svært hurtig, utfordres måten vi jobber med å fremme utdanningskvalitet i høyere utdanning. Faren for at studentene lærer å bruke kunstig intelligens til å finne svar og skrive oppgaver utfordrer både lærere og studenter. Samtidig er det mange studenter som ikke tørr teste ut kunstig intelligens av frykt for å bli tatt for fusk. Andre outsourcer kanskje studeringen til Open AI med fare for å ikke egentlig lære selv.
Foreløpig bruker få universitetslærere kunstig intelligens og mange lurer på hvordan de kan ta det i bruk i sine fag. Så hvordan får vi fart på utvikling av utdanningskvaliteten i denne situasjonen?
Den indre motivasjonen er en viktig drivkraft for dem som studerer og arbeider i høyere utdanning. Det å lure på noe, stille spørsmål, være interessert, ønske finne ut, er viktige sporer til det som driver frem kunnskapssøkingen og kunnskapsutformingen.
Det betyr at støttestrukturene i høyere utdanning må oppleves nettopp som støtte og som ikke å hindre den indre motivasjonen å utfolde seg.
Så hvordan snakker vi om kvalitetsutvikling i lys av kunstig intelligens? Fusk og plagiatkontroll har fått mye oppmerksomhet, eksamen likeså. Men er det fusk og plagiat og kontroll som nærer den indre motivasjonen? Kunnskapstilegnelse og kunnskapsutvikling fremmes av interesse og nysgjerrighet, pågåenhet og utforskertrang og ønsket om å finne frem til noe nytt. Hvordan kan denne motivasjonen understøttes og fremme også utforsking av ny teknologi for læring, undervisning og vurdering?
Forskning er en hovedoppgave for universitetene. Fordi forskningen er fri understøttes automatisk grunnleggende forskning. Anvendt forskning er kanskje mindre utbredt som tankesett.
Anvendt forskning drives ofte av et ønske om å være til nytte, til å bidra til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i samfunnet. Kvalitetskravene er de samme som i grunnleggende forskning, men motivasjonen kanskje mer knyttet til samfunnsrelevans og nytte.
Hvordan kan denne form for forsking understøttes med tanke på å fremme utdanningskvalitet? Et solid kunnskapsgrunnlag for utvikling av kvalitet i høyere utdanning i lys av kunstig intelligens er viktig å støtte nå. Det trengs flere utforskende studier som følger pedagogiske utviklingsprosjekter over tid og som kan bidra med innspill og perspektiver til utviklingsprosjektene.
Universitetene og høgskolene sies ofte å ha et tre oppgaver: Forskning, utdanning og innovasjon. Ofte knyttes forventningene til hvordan universitetene skal bidra til samfunnet til den ‘tredje’ oppgaven, innovasjon. Men det kan argumenteres for at utdanning er det største samfunnsbidraget av høyere utdanning. Den kompetansen, kunnskapen og ferdighetene de ferdige kandidatene kommer ut av høyere utdanning i inn i arbeids- og samfunnslivet med på årlig basis er det største samfunnsbidraget fra høyere utdanning.
Derfor er det særlig viktig å satse på å støtte lærere og studenters indre motivasjon for kunnskapsutforskning og formidling, anvendt kunnskap om hva som fremmer utdanningskvalitet og høyere utdannings samfunnsbidrag i form av ferdige kandidater med høy og relevant kompetanse i den konteksten høyere utdanning står i i dag.
