Debatt ● Andreas Eriksen

Evalueringen av kvalifikasjonsrammeverket: Hva er læringsutbyttet?

For å skape tilstrekkelig interesse og aktiv bruk av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring må det inngås noen kompromiss mellom de berørte partene, skriver Andreas Eriksen.

I mai lanserte Nokut-direktør Kristin Vinje (t.h.) en evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Andreas Eriksen
Førsteamanuensis, Senter for profesjonsforskning, OsloMet Andreas Eriksen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nokut lanserte nylig en rapport med den småvittige tittelen «På ramme alvor: Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring». Som Khrono tidligere har omtalt, handler rapporten om et rammeverk som er ganske ukjent for de fleste, med mindre de driver med styre og stell i høyere utdanning. Da tenker nok mange at dette er tørre administrative greier. Men det er vår tilbøyelighet til en slik tankegang som gjør rapporten både spennende og viktig!

Ifølge rapporten har kvalifikasjonsrammeverket blitt et byråkratisk og udemokratisk styringsverktøy, selv om det har potensial til å bli noe som kan tjene flere samfunnsinteresser. Rapporten er svært kritisk til at rammeverket er knyttet til vage og uforpliktende formål, selv om de kan høres ambisiøse og fine ut. Det er til syvende og sist utdanningsforvaltningen som har tatt eierskap til rammeverket og brukt det til regulering og administrasjon. 

Nokuts rapport tar derfor med all tydelighet er prisverdig oppgjør med tendensen til å klistre uforpliktende formål utenpå det som i praksis fungerer som en teknokratisk strategiplan:

«Det er ikkje uproblematisk med eit politisk tiltak som er så inngripande som NKR har vist seg å vere, men utan omforeint og avklart grunnlag. NKR er i dag eit utdanningsrammeverk og eit rammeverk for styring og administrasjon og ikkje eit rammeverk for arbeidsliv, mobilitet eller livslang læring.» (s. 119 i rapporten)

Men hva bør vi — altså alle med interesse i undervisningssystemets rolle i samfunnet — ha som læringsutbytte av denne evalueringen?

Det kan jo være at rammeverket er ukjent fordi det har fått en såpass utydelig fasade, en slags akvarell av ambisiøse formål.

Andreas Eriksen

Et av rapportens hovedbudskap er at Kunnskapsdepartementet bør gjennomgå alle formålsbeskrivelsene, som i dag spriker i ulike retninger. Men her det verdt å ta et skritt tilbake og forsøke å se et mønster i uføret. Tre sentrale momenter går igjen: kvalifikasjonsrammeverket er ukjent, formålene er vage, og rammeverket har blitt brukt som et administrativt styringsverktøy. Kanskje er det en sammenheng her?

Det kan jo være at rammeverket er ukjent fordi det har fått en såpass utydelig fasade, en slags akvarell av ambisiøse formål. Og denne utflytende framtoningen gjør at det kan bli et usynlig styringsverktøy, ettersom ingen vet hva de konkrete suksesskriteriene er — utover at læringsutbyttebeskrivelser skal klassifiseres og standardiseres.

Spørsmålet er altså hvor mye hjelp det er at Kunnskapsdepartementet tar en gjennomgang av formålsbeskrivelsene. De lever uansett sitt eget liv i ulike institusjoners dokumenter. Om vi leser EU-dokumenter få vi inntrykk av at standardisering av læringsutbyttebeskrivelser handler om sosial inkludering og like muligheter. Nokut har påstår at læringsutbyttebeskrivelser kan være et nyttig verktøy for kartlegge behov og forventninger i møtet mellom arbeidsliv og utdanning. Utdanningsinstitusjoner snakker om læringsutbyttebeskrivelser som et verktøy for forventningsavklaring mellom undervisere og studenter. Innføringer i bruk av læringsutbyttebeskrivelser forklarer hvordan de kan brukes til pedagogisk refleksjon.

Alle disse fire hensynene — sosial inkludering, kartlegging, forventningsavklaring og pedagogisk refleksjon — kan nok være legitime formål. Problemet er egentlig ikke hva formålene skal være, men hvordan vi tenker om prosessen med å gjøre de virksomme. Det er nesten likegyldig hvilke formål som formelt sett listes opp dersom det ikke finnes mekanismer for at legitime partsinteresser får ta eierskap i spesifiseringen og være med å vekte ulike hensyn mot hverandre.

Spørsmålet er altså hvor mye hjelp det er at Kunnskaps­departementet tar en gjennomgang av formålsbeskrivelsene. De lever uansett sitt eget liv i ulike institusjoners dokumenter.

Andreas Eriksen

Ta for eksempel læringsutbyttebeskrivelser som et verktøy for pedagogisk refleksjon. Det er naturligvis i underviseres interesse å ha verktøy som hjelper dem med dette. Men selvstendig pedagogisk refleksjon passer ikke nødvendigvis så godt sammen med målet om kartlegging eller standardisering. Poenget med pedagogisk refleksjon er jo å komme fram til sitt eget syn på hva studentene bør lære, og det skaper gjerne variasjon mellom utdanningsinstitusjonene.

Løsningen på en slik konflikt kan ikke være at Kunnskapsdepartementet skal utarbeide et mer sammenhengende bilde, hvor alle formålene framstår som entydige og harmoniske. Det blir kanskje mindre akvarellaktig, men fortsatt bare en overflatebehandling. Vi trenger en annen type politisering, hvor ulike berørte parter blir bevisste på hvilke interesser som står på spill. Noen har en interesse i å holde institusjoner ansvarlige, andre en interesse i å skape gode opplegg for akkurat sin studentgruppe. Noen har en interesse i å skape et mer inkluderende undervisningssystem, andre en interesse i å vite hva de uteksaminerte kan.

Arbeidsgivere er et naturlig eksempel på en gruppe som har en interesse i å vite hva de uteksaminerte kan. Evalueringen skriver at «sett under eitt er andelane arbeidsgjevarar som kjenner, bruker og opplever NKR og læringsutbyteskildringar som nyttige svært låge» (s. 124). Forfatterne skriver at dette kan være en indikasjon på at kvalifikasjonene ikke har blitt gjort tilstrekkelig forståelig arbeidsgivere. Leser man imidlertid tidligere høringssvar, f.eks. på vegne av elektrofag, er det tydelig at det kan være uenighet i substans snarere enn mangel på forståelse som gjør at interessen svinner hen. Det har for eksempel noe å si om nivåene i kvalifikasjonsrammeverket gir riktig og anvendbar informasjon, og dersom en part mener at sin kunnskap blir «rangert» lavere enn fortjent skaper det motstand. Men motstand foregår altså i det stille, ved at man ignorere hele greia.

For å skape tilstrekkelig interesse og aktiv bruk av rammeverket, må det inngås noen kompromiss mellom partene. Kvalifikasjonsrammeverket får kraft, og potensielt legitimitet, dersom kompromisset oppfattes som en kontrakt som de aktuelle partene kan gi frivillig tilslutning til. De vil nok aldri gi sin tilslutning basert på at resultatet er optimalt fra deres perspektiv (det er tross alt et kompromiss). Men de kan gi tilslutning fordi det gir tilstrekkelig anerkjennelse av deres rettmessige interesser eller rimelige behov.

Akkurat hvordan de konkrete interessene skal veies mot hverandre bør avgjøres ved at partene former rammeverket i en prosess preget av gjensidig respekt. Her trengs det at departementet skaper gode arenaer. Da kan vi snu de tre kjennetegnene som preger dagens situasjon: kvalifikasjonsrammeverket går fra det ukjente til det velkjente, fra det vage til det tydelige og fra det styringsorienterte til det samhandlingsorienterte. Det handler ikke primært om å gjøre kvalifikasjonsrammeverket til gjenstand for forhandling mellom særinteresser, men å skape legitimitet gjennom løsrivelse fra snever administrativ styringslyst.

debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny professor ved Høgskulen i Volda

    ELISE LYSTAD

    Gerd Sylvi Steinnes fikk nylig opprykk til professor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda (HVO), skriver Høgskulen på sin nettside. Steinnes har undervist på barnehagelærerutdanning i en årrekke.

    – Jeg har hatt et langt arbeidsliv ved Høgskulen i Volda og syns opprykket er stas, sier Steinnes.

    Steinnes har undervist ved HVO helt siden 1995 i ulike roller. Hun har hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo og doktorgrad i profesjonsteori fra OsloMet. Hun kjenner feltet sitt godt, og har tidligere vært førskolelærer.

    – Det er viktig for barnehagene at tidligere barnehagelærere som meg faktisk blir professorer og på den måten kan påvirke. Min opplevelse er at barnehagesektoren er veldig interessert i ny forskning, sier Steinnes.

  • Store lønns­for­skjeller mellom rektorer i Danmark og Norge

    Joar Hystad

    Danske Forskerforum publiserte nylig en oversikt over rektorlønningene i Danmark, som viser at rektorene i landet like sør for oss tjente mye mer enn rektorene i Norge i 2023.

    Rektor ved Københavns Universitet, Henrik Caspar Wegener, topper listen med sine nesten to millioner danske kroner i årslønn, noe som etter dagens kurs tilsvarer over tre millioner norske kroner.

    Til sammenligning tjente Norges best betalte rektor, tidligere NTNU-rektor Anne Borg, 1,9 millioner norske kroner i 2023, viser oversikten som Khrono laget tidligere i år.

    På 2. plass i Danmark finner vi rektor ved Aarhus universitet, Brian Bech Nielsen, som hadde en årslønn på ganske nøyaktig 3 millioner norske kroner.

    Danske Forskerforum har bare tatt med de åtte rektorene som tjener mest i landet, og det er verdt å merke seg at også mannen på 8. plass, rektor Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet, tjente 2,3 millioner norske kroner i 2023, altså rundt 400.000 kroner mer enn Norges best betalte rektor.

    Se hele den danske listen her.

    Se hva norske rektorer og direktører ved høyere utdanningsinstitusjoner tjente i 2023 her.

    Anne Borg er rektor ved NTNU
    Tidligere NTNU-rektor Anne Borg var Norges best betalte rektor i 2023, men hun tjente likevel langt mindre enn Danmarks åttende best betalte rektor, Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet.

  • Skrinlegger to deler av NTNU-prosjekt

    Joar Hystad

    Regjeringen har tatt ut to deler av prosjektet Norsk havteknologisenter, skriver Adressa. De to delene det siktes til er et nytt bygg og en ny kai i Heggdalen, like utenfor Ila i Trondheim.

    På den positive siden har prosjektet fått ja fra regjeringen til forskningsutstyr i fjorden. Dette skal være verdt rundt 400 millioner kroner.

    I januar skrev Khrono at NTNU og Sintef var i ferd med å bomme med 700 millioner kroner. Bygget som nå er fjernet fra prosjektet var budsjettert til å koste 160 millioner kroner, skriver Adressa.

    Prislappen på hele havteknologisenteret er ifølge Adressa nå på 10,5 milliarder kroner.

  • 20 millioner til HINN

    ELISE LYSTAD

    Høgskolen i Innlandet (HINN) får 20 millioner kroner og status som europeisk universitet i samarbeidsprosjektet Emerge, skriver høgskolen på sin nettside.

    European Universities Initiatives (EUI) finansieres av Erasmus+. Hinn er del av universitetsalliansen Emerge, og har av EUI fått status som europeisk universitet.

    EUI har som mål at institusjoner innen høyere utdanning forplikter seg til tettere institusjonelt samarbeid. Partene i Emerge-alliansen holder alle til utenfor storbyene, og jobber med å styrke sine regionene framfor å skape tettere samarbeid i sentrale strøk.

    — Det viser at vi har jobbet godt sammen, og at vi har mange andre tilstøtende prosjekter som styrker alliansen. De peker også på at vi har jobbet godt med strategien og klart å beskrive vår plass i det europeiske universitetslandskapet på en veldig god måte, sier prorektor for utdanning Stine Grønvold.

    Total finansiering i prosjektet er på hele 14 359 208 euro, og HINNs andel utgjør rundt 20,3 millioner kroner utbetalt over en periode på fire år.

    — Tildelingen gjør at vi kan realisere ambisjonene i Emerge-prosjektet. Støtten skal gå til å bygge struktur og rammeverk, sier Grønvold.

    Seniorrådgiver for internasjonalisering, Bente Gaalaas Rønningen Bolme (t.v.) og prorektor for utdanning, Stine Grønvold

  • Tidligere vitenskaps­minister er død

    Joar Hystad

    Hallvard Bakke døde søndag kveld etter kortere tids sykdom, opplyser hans sønn, Erlend Hals Bakke, til NTB.

    Arbeiderparti-politikeren, som blant annet var kultur- og vitenskapsminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering fra 1986 til 1989, var også styreleder i NRK mellom 2006 og 2010.

    Han var gift med NRK-programleder og tidligere kanalvert Gunvor Hals.

    Bakke representerte Hordaland på Stortinget fra 1977 til 1997, og var også handels- og skipsfartsminister i Odvar Nordlis regjering fra 1976 til 1979.

  • Får autorisasjon likevel

    Elise Lystad

    Nå snur regjeringen og åpner for at flere helsepersonell i en overgangsordning får videreutdanne seg til paramedisinere, skriver Adressa.

    Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut høring om en forskriftsendring i mars der flere grupper helsepersonell kan søke autorisasjon som paramedisiner i en overgangsperiode. Der var det enkelte helsearbeidere som falt utenfor, noe som førte til over 200 høringssvar.

    En del av det foreslåtte kravet er yrkeserfaring som kommer i etterkant av fullført videreutdanning: 2,5 år arbeid. Det betyr at en ambulansearbeider som har ti års yrkeserfaring, men kun to av disse årene etter fullført videreutdanning innen mai 2022, ville falle utenfor ordningen.

    Nå har regjeringen snudd og sier at kravet er at videreutdanning i paramedisin er påbegynt, og alle krav er oppfylt innen 1. januar 2023.

    Paramedisinere er en ny gruppe helsepersonell der første kull var ferdig utdannet med bachelorgrad i mai 2017. Fra mai 2022 ble paramedisinere omfattet av autorisasjonsordningen i helsepersonelloven.

  • Utsatt psykologi-svar til UiA

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) får ikke svar på søknaden om å få etablere et profesjonsstudium i psykologi før sommerferien likevel.

    Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skriver i en e-post til UiA at den sakkyndige komiteen fortsatt jobber med de faglige vurderingene og ikke blir ferdig før medio august.

    UiA har søkt to ganger om å få opprette profesjonsstudiet i psykologi, sist gang høsten 2023. I april kom svaret fra Nokut om at den sakkyndige komiteen ikke ville anbefale søknaden.

    Beskjed var at søknaden er mangelfull og at utdanningen ikke oppfyller kravene til akkreditering. Komiteen mente at fagmiljøet ved UiA må styrkes innen utviklingspsykologi og personlighetspsykologi, samt at det er uklart i søknaden om studentene får erfaring med alle pasientgrupper og aldersområder.

    15. mai sendte UiA så inn sitt tilsvar, og det er dette universitetet nå venter på svar på. Ifølge tilsvaret har UiA nå rettet opp manglene og blant annet ansatt flere fagpersoner innen utviklingspsykologi og personlighetspsykologi.

    UiA må vente på svar om akkreditering av profesjonsstudium i psykologi.

  • Seks millioner til OsloMet

    Elise Lystad

    Kunnskapsdepartementet har tildelt seks millioner kroner ekstra over statsbudsjettet til OsloMet.

    Det går til Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Midlene skal gå til 30 nye studieplasser på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), skriver OsloMet på sin nettside.

    – Med disse midlene kan vi utvide det allerede ettertraktede tilbudet vårt om å ta barnehagelærerutdannelse med en sterk kobling til arbeidsplassen, sier dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Roger Andre Federic.

    De 30 ekstra studieplassene vil bli fordelt over fire år, og OsloMet tar opp de nye studentene årlig.

  • Her blir han ridder

    Sveinung Engeland

    Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget.

    Torsdag fikk han ordenen overrakt av statsforvalter Frank Jenssen på en markering i Rådssalen på NTNU.

    I tillegg til statsforvalterens overrekkelse, var det taler ved rektor Tor Grande, professor Martin Grötschel, professor Nils Henrik Risebro, preses May Thorseth, visepreses Terje Lohndal, ordfører Kent Ranum og Holden selv.

    Den nyslåtte ridderen har i tillegg til fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, veiledet 24 doktorgradsstudenter og mer enn 90 mastergradsstudenter, opplyser universitetet.

    Han har hatt en lang rekke sentrale verv nasjonalt og internasjonalt, blant annet som generalsekretær i International Mathematical Union, sekretær og visepresident i European Mathematical Society samt president for European Consortium for Mathematics in Industry. I Norge har han vært preses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og sittet i NTNUs styre i to perioder. Han er i dag leder for Abelkomiteen.

    Statsforvalter Frank Jenssen (t.h.) overrekker Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.
    Statsforvalter Frank Jenssen overrekker ordenstegnet for Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS