evaluering

Stor avstand mellom rammeverk og realitet

Formålet med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er ambisiøst, men uklart, går det fram av evaluering. Fem råd skal gjøre det bedre.

Direktør i Nokut, Kristin Vinje, overleverer evaluering av det som heter nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk med en rekke anbefalinger til Kunnskapsdepartementet om veien videre.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

(Du kan følge lanseringen av sluttrapporten nederst i saken fra klokken 9, onsdag 24. mai)

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Nokut evaluert det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR) og sett på hvilke funksjoner og effekter rammeverket har hatt.

Rammeverket ble innført i 2011 og beskriver hva en person forventes å ha lært på de ulike utdanningsnivåene, fra grunnskole til doktorgrad.

Hensikten var å skape et verktøy som kan brukes av en rekke aktører, inkludert utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter, for å gi bedre forståelse av hva slags kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse den enkelte har.

FAKTA

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

  • Et kvalifikasjonsrammeverk er et nivåinndelt rammeverk som skal vise hvilket nivå det forventede læringsutbyttet av en kvalifikasjon er på.
  • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er navnet på det norske rammeverket som definerer ulike nivåer i det norske utdannings- og kvalifikasjonssystemet og klassifiserer enkeltkvalifikasjoner etter nivået på det oppnådde læringsutbyttet.
  • NKR blei innført i 2011 og er en videreføring av to viktige europeiske prosesser innen utdanningsfeltet: Bologna-prosessen og EQF-prosessen.
  • Rammeverket deler utdanningssystemet i åtte trinn, der Norge deltar fra trinn to til og med åtte. det laveste er grunnskole, det høyeste doktorgradsutdanning.
  • Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) ble innført i 2008 gjennom en EU-rekommendasjon og det blei revidert i ein ny rekommendasjon i 2017.
  • Rekommendasjonen fra 2008 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2009. Dette førte til at Norge innførte et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) i 2011 som dekker alle nivåer, fra grunnskole til doktorgrad.

Kilde: Nokuts evaluering av NKR

Les også: Her er hele evalueringen

Legges fram onsdag

Evalueringen blir lagt fram på OsloMet onsdag morgen. Nokut-direktør Kristin Vinje sier at Kunnskapsdepartementet nå med denne evalueringen har fått et omfattende kunnskapsgrunnlag for videreutviklingen av rammeverket.

— I rapporten skisserer vi tre ulike scenario for utviklingen av rammeverket, i tillegg til fem konkrete råd til departementet som kan gi klarere retning for hva rammeverket skal være, sier Vinje i en pressemelding.

Nokut oppsummerer i pressemeldingen at Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har hatt få og små effekter på mobilitet og livslang læring. Rammeverket er viktig for utdanningsinstitusjonenes arbeid med å utvikle, administrere og gjennomføre utdanninger.

Rammeverket har vært viktig for fagpersoner og studenter, men er lite nyttig for arbeidslivet og resten av samfunnet, heter det i pressemeldingen fra Nokut i forbindelse med overleveringen av evalueringen til departementet.

Viktig, men anonymt

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er ikke særlig godt kjent, til tross for at det har vært en viktig del av det norske utdanningssystemet siden 2011.

FAKTA

Fem anbefalinger

Fem anbefalinger

  1. Gjennomføre en fullstendig gjennomgang av beskrivelsene av formålene
  2. Redusere den sentrale reguleringen som følger av NKR, samt gjennomgå og avklare handlingsrommet for utdanningsinstitusjonene
  3. Avvikle delnivåene i NKR og sikre at alle relevante utdanningskvalifikasjoner er innplassert på det nivået det passer
  4. Åpne NKR for høgare utdanning på nivå 5 og høyere yrkesfaglig utdanning på nivåene over nivå 5, og utrede ulike administrative modeller for hvordan det kan gjennomføres
  5. Vurdere innplassering av utdanningsløp som i dag ikke er en del av NKR, og vurdere å åpne NKR for ulike former for etterutdanninger og ikke-formell opplæring

Kilde: Nokut-evaluering av nasjonalt kvalitetsrammeverk

— Det er et rammeverk som har eksistert i relativ anonymitet, og på sett og vis har det eksistert i skyggen av flere andre, og mer kjente, prosesser og reformer, påpeker Nokut i evalueringsrapporten.

I rammeverket er utdanningene i Norge plassert inn på åtte nivåer, fra grunnskole til doktorgrad.

På nivå 2 ligger fullført grunnskole, mens nivåene 3 og 4 inneholder kompetanse fra videregående opplæring. Nivå 4 har to parallelle løp, studiespesialisering på den ene siden og fag- og yrkesopplæring på den andre. På nivå 5 er høyere yrkesfaglig utdanning innplassert, mens nivåene 6–8 består av høyere utdanning.

Trinnene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Vil fremme yrkesfag

I et innlegg i Khrono tidligere denne uken argumenterer Thea Tuset i Organisasjonen for fagskolestudenter, fagskolerektor Eirik Hågensen og Lars Kvadsheim i Freyr for at høyere yrkesfaglig utdanning ikke får den anerkjennelse innenfor dagens nasjonale kvalifikasjonsrammeverk som det faktiske læringsutbyttet ofte tilsier.

Ifølge evalueringen bør ikke NKR stå i veien for videre utvikling av fagskolene, og rådet er derfor å åpne opp for at høyere yrkesfaglig utdanning over dagens nivå 5. Anbefalingen kommer imidlertid med noen forbehold, fordi dette vil potensielt utløse et større arbeid knyttet til regelverket og akkreditering.

Den overordnede anbefalingen som kommer ut av evalueringen er at Kunnskapsdepartementet bør ta valg om hvilken retning det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal gå.

Lite relevant for arbeidslivet

I evalueringen konkluderer Nokut med at rammeverket og kravene det setter om hva man skal ha lært på de ulike nivåene, har hatt klar betydning for arbeidet med å utvikle, administrere og gjennomføre utdanninger.

Derimot har det hatt få og små effekter på arbeidsliv, informasjon og livslang læring.

— Effektene vi ser på disse områdene er svakt positive, men til dels negative blant annet for mobilitet. Det er lite relevant for arbeidslivet, og særlig høyere yrkesfaglig utdanning opplever NKR som utfordrende både når det gjelder internasjonal studentmobilitet, mobilitet mellom utdanningstyper og for å kunne svare på arbeidslivets behov når dei utvikler utdanninger, heter det i evalueringen.

Videre sier Nokut at det er stor avstand mellom formålet med NKR og de faktiske effektene.

— Det har vært en forskyvning i dette forholdet og NKR framstår i dag som at det i begrenset grad svarer til formålene, som delvis er ambisiøse, delvis uklare. Dette bidrar til at NKR ikke får utnyttet potensialet sitt, går det fram av evalueringen.

Tre ulike veier

Nokuts råd til Kunnskapsdepartementet er å klargjøre hva rammeverket skal gjøre, og tilpasse innretningen og tiltak for å sikre at rammeverket både oppnår de målene departementet har og unngår uheldige effekter. I evalueringen blir det skissert tre ulike veier for den videre utviklingen.

— Evalueringen har avdekket behovet for å ta retningsvalg med tanke på rammeverket faktisk skal være. Mangelen på tydelige valg og innretning har ført med seg forskyvninger mellom mål og effekter, og evalueringen peker på at mulige effekter av rammeverket ikke blir benyttet, forklarer Jon Furholt, seniorrådgiver i Nokut og prosjektleder for evalueringen, i en pressemelding.

Et første scenario for rammeverket er at de blir som et rammeverk for utdanningskvalifikasjoner, utdanningskvalitet og administrasjon av utdanning.

— I eit slikt scenario skal rammeverket kunne bidra til gode verktøy for å utvikle, administrere og gjennomføre utdanninger. Dette scenarioet tar utgangspunkt i at utdanningssektoren for det meste har eit positivt forhold til rammeverket og at mange opplever at det bidrar til å styrke utdanningskvaliteten ved institusjonene. Det innebærer samtidig at institusjonene får større handlingsrom til å lage gode beskrivelser av læringsutbytte, forklarer Furholt.

I de andre scenarioet blir det lagt vekt på et rammeverk som først og fremst retter seg inn mot å gjøre det relevant for arbeidslivet, og at hovedfunksjonen til rammeverket er informasjon og kommunikasjon mellom utdanningssektoren og arbeidslivet blir styrket.

Det siste scenarioet for rammeverket er at det blir som et kvalifikasjonsrammeverk som retter seg mot, og skal legger til rette for, livslang læring.

nyheter kunnskapsdepartementet nokut nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS