Stor avstand mellom rammeverk og realitet

(Du kan følge lanseringen av sluttrapporten nederst i saken fra klokken 9, onsdag 24. mai)

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Nokut evaluert det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR) og sett på hvilke funksjoner og effekter rammeverket har hatt.

Rammeverket ble innført i 2011 og beskriver hva en person forventes å ha lært på de ulike utdanningsnivåene, fra grunnskole til doktorgrad.

Hensikten var å skape et verktøy som kan brukes av en rekke aktører, inkludert utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter, for å gi bedre forståelse av hva slags kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse den enkelte har.

Les også: Her er hele evalueringen

Legges fram onsdag

Evalueringen blir lagt fram på OsloMet onsdag morgen. Nokut-direktør Kristin Vinje sier at Kunnskapsdepartementet nå med denne evalueringen har fått et omfattende kunnskapsgrunnlag for videreutviklingen av rammeverket.

— I rapporten skisserer vi tre ulike scenario for utviklingen av rammeverket, i tillegg til fem konkrete råd til departementet som kan gi klarere retning for hva rammeverket skal være, sier Vinje i en pressemelding.

Nokut oppsummerer i pressemeldingen at Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har hatt få og små effekter på mobilitet og livslang læring. Rammeverket er viktig for utdanningsinstitusjonenes arbeid med å utvikle, administrere og gjennomføre utdanninger.

Rammeverket har vært viktig for fagpersoner og studenter, men er lite nyttig for arbeidslivet og resten av samfunnet, heter det i pressemeldingen fra Nokut i forbindelse med overleveringen av evalueringen til departementet.

Viktig, men anonymt

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er ikke særlig godt kjent, til tross for at det har vært en viktig del av det norske utdanningssystemet siden 2011.

— Det er et rammeverk som har eksistert i relativ anonymitet, og på sett og vis har det eksistert i skyggen av flere andre, og mer kjente, prosesser og reformer, påpeker Nokut i evalueringsrapporten.

I rammeverket er utdanningene i Norge plassert inn på åtte nivåer, fra grunnskole til doktorgrad.

På nivå 2 ligger fullført grunnskole, mens nivåene 3 og 4 inneholder kompetanse fra videregående opplæring. Nivå 4 har to parallelle løp, studiespesialisering på den ene siden og fag- og yrkesopplæring på den andre. På nivå 5 er høyere yrkesfaglig utdanning innplassert, mens nivåene 6–8 består av høyere utdanning.

Vil fremme yrkesfag

I et innlegg i Khrono tidligere denne uken argumenterer Thea Tuset i Organisasjonen for fagskolestudenter, fagskolerektor Eirik Hågensen og Lars Kvadsheim i Freyr for at høyere yrkesfaglig utdanning ikke får den anerkjennelse innenfor dagens nasjonale kvalifikasjonsrammeverk som det faktiske læringsutbyttet ofte tilsier.

Ifølge evalueringen bør ikke NKR stå i veien for videre utvikling av fagskolene, og rådet er derfor å åpne opp for at høyere yrkesfaglig utdanning over dagens nivå 5. Anbefalingen kommer imidlertid med noen forbehold, fordi dette vil potensielt utløse et større arbeid knyttet til regelverket og akkreditering.

Den overordnede anbefalingen som kommer ut av evalueringen er at Kunnskapsdepartementet bør ta valg om hvilken retning det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal gå.

Lite relevant for arbeidslivet

I evalueringen konkluderer Nokut med at rammeverket og kravene det setter om hva man skal ha lært på de ulike nivåene, har hatt klar betydning for arbeidet med å utvikle, administrere og gjennomføre utdanninger.

Derimot har det hatt få og små effekter på arbeidsliv, informasjon og livslang læring.

— Effektene vi ser på disse områdene er svakt positive, men til dels negative blant annet for mobilitet. Det er lite relevant for arbeidslivet, og særlig høyere yrkesfaglig utdanning opplever NKR som utfordrende både når det gjelder internasjonal studentmobilitet, mobilitet mellom utdanningstyper og for å kunne svare på arbeidslivets behov når dei utvikler utdanninger, heter det i evalueringen.

Videre sier Nokut at det er stor avstand mellom formålet med NKR og de faktiske effektene.

— Det har vært en forskyvning i dette forholdet og NKR framstår i dag som at det i begrenset grad svarer til formålene, som delvis er ambisiøse, delvis uklare. Dette bidrar til at NKR ikke får utnyttet potensialet sitt, går det fram av evalueringen.

Tre ulike veier

Nokuts råd til Kunnskapsdepartementet er å klargjøre hva rammeverket skal gjøre, og tilpasse innretningen og tiltak for å sikre at rammeverket både oppnår de målene departementet har og unngår uheldige effekter. I evalueringen blir det skissert tre ulike veier for den videre utviklingen.

— Evalueringen har avdekket behovet for å ta retningsvalg med tanke på rammeverket faktisk skal være. Mangelen på tydelige valg og innretning har ført med seg forskyvninger mellom mål og effekter, og evalueringen peker på at mulige effekter av rammeverket ikke blir benyttet, forklarer Jon Furholt, seniorrådgiver i Nokut og prosjektleder for evalueringen, i en pressemelding.

Et første scenario for rammeverket er at de blir som et rammeverk for utdanningskvalifikasjoner, utdanningskvalitet og administrasjon av utdanning.

— I eit slikt scenario skal rammeverket kunne bidra til gode verktøy for å utvikle, administrere og gjennomføre utdanninger. Dette scenarioet tar utgangspunkt i at utdanningssektoren for det meste har eit positivt forhold til rammeverket og at mange opplever at det bidrar til å styrke utdanningskvaliteten ved institusjonene. Det innebærer samtidig at institusjonene får større handlingsrom til å lage gode beskrivelser av læringsutbytte, forklarer Furholt.

I de andre scenarioet blir det lagt vekt på et rammeverk som først og fremst retter seg inn mot å gjøre det relevant for arbeidslivet, og at hovedfunksjonen til rammeverket er informasjon og kommunikasjon mellom utdanningssektoren og arbeidslivet blir styrket.

Det siste scenarioet for rammeverket er at det blir som et kvalifikasjonsrammeverk som retter seg mot, og skal legger til rette for, livslang læring.