Kun tre kvinner leder fremragende forskning

— En tysk professor karakteriserte oss som et Frauenpowerhouse. Det var en fin betegnelse, sier Elizabeth Lanza.

Tre av landets eksisterende 21 Sentre for fremragende forskning har kvinnelig senterleder. Elizabeth Lanza er én av dem.

— Jeg synes det er svært viktig å øke folks bevissthet rundt det med kvinner og ledelse, for eksempel slik som Forskningsrådet gjør ved å fremheve kjønnsbalanse blant annet i utlysninger - som i et SFF-perspektiv betyr flere kvinner, sier Lanza til På Høyden.

Lanza er øverste leder ved MultiLing, et Senter for fremragende forskning (SFF) innenfor flerspråklighet, som ble etablert i 2013. Senteret holder til på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Det humanistiske fakultet, UiO.

Senteret har utmerket seg på flere måter. Humanistiske fag er i mindretall blant de som har fått SFF-status gjennom fem tildelingsrunder. Senteret ledes av en kvinne. Og ved MultiLing er kvinnene i flertall. Det er svært uvanlig i SFF-universet. Også her kunne ledelsen ønske seg en jevnere kjønnsbalanse.

— Vi har hatt en sterk overvekt av kvinner på senteret. Vi skulle gjerne hatt flere menn inn her, sier Elizabeth Lanza.

Les også: Når ikke eget mål om 40 prosent kvinnelige ledere

Få kvinner får SFF

I mars 2016 ble det klart hvilke sentre som fikk SFF-status og en medfølgende høy og stabil finansiering for de kommende ti årene.

Av 150 søknader ble ti sentre utvalgt. Ingen av nye sentrene skal ledes av kvinner alene. To av de ti nye SFF-sentrene ledes av en kvinnelig forsker i samarbeid med en mann. Resten har mannlig leder. Ett av sentrene har to menn i topplederstillingen.

Også ved de tidligere tildelingsrundene har det vært langt mellom de kvinnelige senterlederne. Ved forrige tildeling i 2013 fikk tre kvinner lederposisjoner ved Sentre for fremragende forskning: Brit Salbu ved NMBU, May-Britt Moser ved NTNU og Elizabeth Lanza ved UiO. De ti øvrige tildelingene gikk til sentre ledet av menn.

Haugstad: SFF-ordningen har ikke ført til økt likestilling

Statssekretær Bjørn Haugstad er ikke tilfreds med tallene.

— Jeg nekter å gå med på at fremragende forskning skal være en maskulin øvelse, sier Haugstad til På Høyden.

Han har tidligere uttalt til På Høyden at SFF-ordningen har bidratt til å heve kvaliteten på norsk forskning. Men SFF-ordningen har gjort lite for å bedre kjønnsbalansen, mener han.

— SFF-ordningen har så langt ikke vist seg som et godt likestillingsgrep, sier  Haugstad til På Høyden.

— Her har vi en jobb å gjøre: Vi skal bruke SFF-ordningen til å dyrke fram neste generasjons forskningsledere. Samtidig må vi være bevisst på det som er tilfelle: Innen mange fagfelt sliter vi med å få kvinner til å ta lederjobber, sier Haugstad.

Få kvinnelige søkere = få kvinnelige ledere

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges forskningsråd. Heller ikke han er tilfreds med tallenes tale.

— Vi ønsker generelt at blant nye prosjektledere, inkludert ledere for Sentre for fremragende forskning, skal begge kjønn være representer med minst førti prosent. Dette er en del av strategien til Forskningsrådet; her har vi satt et mål om at andelen kvinnelige ledere i nye forskningsprosjekt skulle være 40 prosent innen 2017, sier Røttingen til På Høyden.

Hvem som får SFF, avgjøres av et ekspertpanel. Søknadene rangeres etter kriterier som kvalitet og potensiale for banebrytende forskning. Det er de gode ideene og de gode søknadene som premieres.

— Hvilke verktøy har dere til rådighet for å øke kvinneandelen?

— Jeg tror vårt hovedverktøy er å ha oppmerksomhet mot den lave kvinneandelen, og vise fram hvordan bildet ser ut. Vi ønsker også å få en høyere kvinneandel blant søkerne, og vil også i større grad vise fram dette fordelt på institusjoner. Fra før vet vi at hvis det er en relativt lav kvinneandel i søknadsbunken, er det også krevende å oppnå balanse i tildelingene, men vi bør i det minste kunne sikre at det er en like stor andel kvinnelige ledere i tildelingene som i søknadene.

— Hvorfor er kvinneandelen så lav, tror du?

— Det er et komplekst bilde, og jeg tror ikke jeg skal begi meg ut på å gi et klart svar på dette. Jeg tror at dette dels handler om hvem som blir nestorer i miljøet, og hvem som får har den lengste track recorden når større prosjekter skal etableres. På sentrene ser vi at det er mange flere kvinnelige forskningsledere, og det er et positivt trekk. Jeg håper kjønnsbalansen vil rette seg opp når de som er unge rekrutter i dag får tilstrekkelig forskningserfaring, sier Røttingen.

— Ikke tilstrekkelig å vente på at tiden skal gjøre jobben

Blant de vitenskapelig tilsatte i rekrutteringsstillinger er kjønnsbalansen jevnere: Tall fra 2015 viser at 48 prosent av postdoktorene er kvinner, 45 prosent av PhD-ene er kvinner.

Røttingen er tilfreds med kjønnsbalansen er jevnere i prosjekttildelinger rettet mot yngre forskere. Her er det flere kvinnelige ledere.

— Fortsatt er det et stort arbeid som må gjøres ute på institusjonene og i forskningsmiljøene. Det er ikke tilstrekkelig å la tiden gå. Vi må arbeide aktivt for dette.

SFF-statusen åpner dører

Lanza forteller at SFF-statusen har skapt positive ringvirkninger – også når det kommer til rekruttering.

— Å være et SFF gir oss merverdi, internasjonal eksponering og mulighet for lederrekruttering, mener hun. 

Senterstatusen åpner dører internasjonalt. Forskerne får mange arenaer hvor de kan videreutvikle arbeidet sitt. Slik får de gjort seg bemerket, og blir mer interessante for dyktige mennesker på jakt etter ny jobb og lederposisjoner. Med en styrket stab kommer nye invitasjoner. Slik har MultiLing skapt et tydelig merkenavn.

Hun er glad for å kunne lede et omfattende arbeid med en lang tidshorisont.

— SFF-ordningen har gitt oss mulighet til å planlegge langsiktig. Vi vet at det er en teoretisk mulighet for at kranene kan bli skudd igjen etter fem år. Men jeg er optimist: MultiLing har levert, og det tror jeg vil bli verdsatt.

Lanza: Få kvinner inn i mellomlederjobber

— Etter ditt syn: Hva må til for å øke andelen kvinnelige toppledere i norsk forskning? Hvis det er strukturelle trekk som gjør at kvinner ikke når opp: Hvor må endringene gjøres: På institusjonene, i utlysningene eller hos panelet som vurderer søknader?

— Å øke andelen kvinner i mellomledelse er også et viktig tiltak spesielt blant unge kvinner fordi en slik erfaring kan fungere som rekruttering for toppledelse. Og dette kan skje på alle nivåer på universitetet, sier Lanza.

Artikkelen er ein del av ein serie som ser på ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF). Serien er produsert av På Høyden med støtte frå stiftinga Fritt ord.