Akademikere stoppet trafikken i protest mot Equinor-avtale

Et tredvetalls demonstranter, og en elektrisk NTNU-bil med nødblinken på, var tirsdag samlet utenfor NTNUs Hovedbygning for å markere mot NTNUs avtale med Equinor.

Khronos gjennomgang viser at NTNU er det norske universitetet som får mest penger fra oljebransjen. Av de 73 oljemillionene som gikk inn i 2022-budsjettet, kom 50 fra Equinor.

Det vil aktivistene i Science Rebellion, Extinction Rebellion og Stopp Oljeletinga ha en slutt på. Da markeringen på Gløshaugen var over, sneglet demonstrasjonstoget mot avtalen seg nedover mot Trondheim sentrum. Turen som normalt tar et drøyt kvarter, brukte de halvannen time på. Midt i veibanen. Til bilistenes store forargelse.

Og muligens også politiets, etter at innsatslederens forslag til kompromiss, å bare sperre ett av to felt på hovedveien sørfra inn til Trondheim sentrum, ble avslått.

Klima

Europeiske universiteter har mottatt over tre milliarder fra fossilindustrien siden 2016

— Vi må slutte å støtte oss på de som drar oss ned

— Equinor får kjempemye reklame, og de får noen av de beste ingeniørene i hele verden til å jobbe for dem og tjene mer penger for dem. Vi trenger at forskningen blir rettet mot den grønne omstillingen i stedet for denne propagandaen fra Equinor, sier pressetalsperson Agnes Petersen i Science Rebellion.

— Det holder ikke at Equinor sponser grønn bærekraftsforskning? 

— Sponsoratene til bærekraft-prosjekter er en så forsvinnende lite del av det de investerer. Det nytter ikke at de får betale så lite for muligheten til å markere seg som et grønt selskap.

Også folk fra utenfor akademia var med i tirsdagens markering, slik som Torstein Løvik fra Stopp oljeletinga.

— En kan jo ikke si det bedre enn banneret: «The science is clear». Det er et budskap jeg tror på, og jeg er her for å spre det videre, sier han.

— Hele verdens befolkning er blitt enige om å fase ut olje, og det gir ingen mening at vi skal støtte oss på et system som vi skal fase ut. Hadde alle oljepenger gått inn i bærekraftig utvikling hadde det vært greit nok, men det gjør det ikke. Vi må slutte å støtte oss til det som drar oss ned, og det å få Equinor ut av NTNU er en god start der.

Klima

— Alltid en sjanse for grønnvasking, men behov for oljeforskning

Jobber med ny Equinor-avtale

Mens aktivistene marsjerer sakte i gatene og stanser all trafikk, jobber NTNU med å få på plass de siste detaljene i den tredje femårige Akademiavtalen med Equinor.

— Denne gangen vil avtalen ha en økonomisk ramme på drøyt 20 millioner per år som i hovedsak vil gå til å finansiere ti professorater ved NTNU, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

De ti professoratene kommer med en tittel og en jobbeskrivelse som sier noe om fagområdene det skal jobbes innenfor, men hvilke valg som tas videre i den praktiske utøvelsen av professoratet, er opp til den som får jobben.

Hvert professorat har sitt eget tema:

• Offshore kraftproduksjon og nett
• Bærekraftig digital transformasjon av energisektoren
• Integrasjon av energisystemer
• Marin robotikk og robotorganisasjoner
• Autonome feltroboter
• Geologi og geofysikk for karbonlagring
• Nye og avanserte sammenføyningsprosesser, slik som sveising, for produktapplikasjoner
• Oseanografi
• Marinbiologi — bruk av observasjonspyramiden
• Hydrometallurgisk utvinning av litium og andre kritiske materialer

Bolland forteller at de tre siste ikke er relevante for olje- og gass. De handler om henholdsvis flytende vindturbiner, algeutbredning i forbindelse med oppdrett og utvinning og gjenbruk av materialer som brukes til for eksempel solceller og elektronikk.

klima

Rektor: — Ikke verre å samarbeide med olje­næringen enn med andre

Områder som favner bredt

De øvrige sju professoratene har relevans for olje og gass, men også mye annet, sier han.

— Marin robotikk, for eksempel, handler jo om bruk av undervannsfartøyer. Det kan være bruk til inspeksjon og vedlikehold av strømkabler, sikkerhetsspørsmål og å holde oppdrettsanlegg under oppsyn. Det er et typisk område som favner veldig bredt, selv om det selvsagt også kan brukes i forbindelse med oljeproduksjon. Og det er også typisk for de fleste professoratene.

— NTNU og Sceience Rebellion har det samme målet, men forskjellig syn på disse avtalene. Hva er det aktivistene ikke har forstått, mener du?

— Vi er av forskjellige grunner avhengige av å samarbeide med næringslivet. Det er nok der Science Rebellion ser annerledes på det enn oss. På behovet for relevans og et tett samarbeid med næringslivet. Equinor har vært et lokomotiv for en del av forskningen som har foregått, og foregår, ved NTNU. NTNU og Equinor har stor gjensidig nytte i å samarbeide, sier han.

Alternativet for dem er å si nei til finansiering, relevans og informasjon fra det de omtaler som en viktig næringsaktør.

— Det ønsker vi ikke å gjøre. Mye av Akademiavtalen retter seg veldig mot nye teknologier, blant annet på fornybarfeltet, hvor vi får drahjelp fra Equinor på ting som for dem er av mer indirekte verdi.

Men samtidig utdanner NTNU innen oljeproduksjon, og de forsker på det. Og det skal de fortsette med, sier Bolland.

— Som et offentlig finansiert universitet er en del av samfunnsoppdraget for NTNU å utdanne kandidater og forske innen områder av nasjonal viktighet. Olje og gass er lovlig, og det har et stort politisk flertall bak seg. Da er det faktisk sånn at vi i stor grad må ta tak i de temaene regjeringen ønsker at vi skal jobbe med.