FORSKNINGSMIDLER

EU deler ut ut over sju milliarder kroner: Norsk forsker får 24 millioner 

Av 2130 som søkte har 308 forskere fått prestisjetunge forskningsmidler. Fire av disse er norske. 

Magnus Øverlie Arntzen vil få over 20 millioner kroner for å forske på et spesielt enzyme.
Publisert Sist oppdatert

Forskningstilskuddet kalt «ERC Consolidator Grant» gis til forskere som fullførte doktorgraden sin for mellom sju og tolv år siden. Det europeiske forskningsrådet (ERC) sier at disse midlene skal støtte fremragende forskere og akademikere som fremdeles konsoliderer sitt selvstendige forskningsarbeid for å følge sine beste ideer.

FAKTA

TALL

  • Det er fire land som har fått den største andelen midler. Det er Tyskland med 66 prosjekter, Nederland med 36, samt 23 prosjekter hver på Frankrike og Spania. 
  • Det er 22 medlemsland i EU samt andre land assosiert med Horizon Europe som har fått forskningsmidler. 
  • Midlene vil skape jobber for rundt 1800 postdoc-er, P.h.D.-studenter, og annet personell ved institusjonene som blir bemidlet. 
  • Fordelingene av midlene går til 89 prosjekter fra livsvitenskap, 129 til naturvitenskap og ingeniørfag og 90 til samfunnsvitenskap og humaniora. 
  • (Kilde: ERC)

En av disse er Magnus Øverlie Arntzen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han har fått to millioner euro til forskningen sin. Det tilsvarer omtrent 24 millioner norske kroner. 

— Vi skal prøve å løse et tolv år gammelt vitenskapelig mysterium, sier Arntzen i en pressemelding.

Når ERC deler ut over 7 milliarder kroner, vil det i snitt gis over 25 millioner norske kroner til hver eneste forsker. 

Funnet spesielt enzyme i norske vann

I prosjektet skal forskerne drive grunnforskning for å avdekke hvordan spesifikke mikroorganismer og enzymer fungerer i naturen.

For tolv år siden fant forskere i Nederland en mikroorganisme som var i stand til å produsere sin egen oksygen mens den «pustet» nitrat. Når de så dypere i forskningsdataene fant de et spesielt enzym som kunne produsere oksygen fra nitrogenmonoksid. Dessverre viste det seg å være svært vanskelig å jobbe med dette enzymet. 

– Mye har skjedd på 12 år! Med den teknologien og ekspertisen vi har tilgjengelig gjennom enzymforskningen på NMBU i dag, med tilgang til hypermoderne instrumenter og i samarbeid med ledende internasjonale eksperter, så er vi i en unik posisjon til å løse dette mysteriet, sier Arntzen.

Arntzen har nemlig funnet det spesielle enzymet i flere ferskvann i Norge, blant annet i Årungen i Ås. Nå ønsker han å bruke EU-finansieringen til å finne ut av hvilke egenskaper enzymet har og hvordan det fungerer i naturen.

Dankes ut av svensker og dansker

Det er fire norske forskere på listen, og det gjør at Norge er milevis bak de andre skandinavene. Totalt har 14 danske forskere fått tilskudd, og tallet er likt for svenskene. 

Dette er de norske forskerne som får midler i dagens tildeling:

  • Magnus Øverlie Arntzen ved NMBU: «Nitric oxide-driven anaerobic oxidation of lignocellulose» (ca. 24 millioner norske kroner)
  • Victor Greiff ved Universitetet i Oslo (UiO): «Learning the interaction rules of antibody-antigen binding» (Ca. 24 millioner norske kroner)
  • Edyta Roszko ved Chr. Michelsens Institutt: «Global Hydroconnectivities beyond Oceans, Seas and Rivers»
  • Noëlle Lynn Wenger Streeton ved UiO: «The Survival of Damaged Medieval Polychromed Heritage in the Nordics» (ca. 30 millioner norske kroner)

I fjor skrev Khrono om de ni forskerne som fikk støtte fra ERC. Der var det forskere fra UiO, Universitetet i Bergen, UiT Norges Arktiske Universitet og NMBU.

Flere kvinner på listen

Ilania Ivanova er EU-kommisær for innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdom. Hun gratulerer alle forskerne som har fått ERC Consolidator Grants.

— Jeg er spesielt begeistret for å merke den betydelige økningen i representasjonen av kvinner blant vinnerne for tredje år på rad i denne prestisjetunge stipendkonkurransen. Denne positive trenden reflekterer ikke bare de fremragende bidragene fra kvinnelige forskere, men fremhever også fremskritt vi gjør mot et mer inkluderende og mangfoldig vitenskapelig samfunn, sier Ivanova i en pressemelding. 

Midlene vil bli gitt til et stort spenn av forskningsdisipliner. Det er blant annet en antropolog fra Tyskland som skal forske på desinformasjon på små sosiale nettverksplattformer utover de store slik som Facebook, Instagram og Twitter. 

I Danmark vil en forsker som jobber innenfor juss og menneskerettigheter undersøke den økende bruken av leiesoldater i væpnede konflitker rundt om i landet. Hos svenskene vil det blant annet bli forsket på agrikulturell produktivitet og hvordan teknologi tas i bruk i Afrika sør for Sahara. En forsker ved Universitetet i Stockholm skal forske på forskningsprogram for prevensjon av seksuell trakassering. 

Endringslogg. Saken har blitt oppdatert med midlene som ble tildelt forskerne ved UiO den 24.november kl.10:58.

Powered by Labrador CMS