Etterlyser mer nøkternhet i campusdebatten

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mars skal NTNU-styret beslutte hvorvidt man skal gå videre med den såkalte campussamlingen. Tre forhold gjør det interessant å følge prosessen fram mot dette styremøtet: For det første at flere styremedlemmer uttrykker økende skepsis mot prosjektet etter hvert som det er blitt nedskalert. Vi skal ikke utbrodere akkurat dette poenget her, men vi merker oss at mange i styret tenker uavhengig og reiser kritiske spørsmål. Dette er gledelig.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

NTNUs campusprosjekt

Sterk tvil i NTNUs styre om campus­samling er liv laga

For det andre er de aller fleste som nå forsvarer prosjektet, ledere. To instituttledere fra HF-fakultetet argumenterte nylig for campussamlingen i Adressa, og i Universitetsavisa støtter fem dekaner prosjektet. Samtidig tyder alt på stor motstand blant de ansatte.

Vi kan jo ikke helt se bort fra muligheten for at lederne i kraft av sine roller har bedre innsikt i fordeler og ulemper enn de ansatte, men primært handler det nok om at linjeledelse, fra rektorer via dekaner til instituttledere, utvikler felles anskuelser. Toppledelsen har stor innflytelse på hva ledere nedover i systemet bør mene.

Byggeprosjekt

Ansatte med opprop mot campussamling ved NTNU

Spesielt synlig er dette i intervjuet hvor fem av dekanene begrunner sitt standpunkt. Alle er kommet til samme konklusjon, men med vidt forskjellige begrunnelser. Noen av argumentene som brukes, slår hverandre i hjel. HF-dekanen beklager for eksempel nedskaleringen av prosjektet, mens dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap tvert imot mener at nedskaleringen gjør ham sikrere i sin støtte, for nå blir prosjektet enklere å forholde seg til (!).

På samme måte peker noen av dekanene på at kontorer med bokhyller er utdaterte, mens andre er helt uenige. Dekanene kommer altså til samme konklusjon, men med vidt forskjellige og i sum til dels selvmotsigende argumenter. Det blir overtydelig at løsningen er samling uansett hva spørsmålene og svarene på disse skulle være.

NTNU Campussamling

— Lenge siden vi signaliserte at smerte­grensen er nådd, og mye har skjedd siden da

For det tredje synes konkrete argumenter å komme i bakgrunnen. I stedet ser vi en tsunami av floskler og store ord, fra den ene lokale leder etter den andre. Ett av høydepunktene så langt er Karianne Tung, daglig leder i Trondheim Tech Port, som peker på en rekke samfunnsutfordringer som bare et samlokalisert NTNU kan løse; som Norges «grønne motor». Den som kan utvikle bærekraftig fiskefôr, offshore havvind, flere unge uføre ut i arbeid. Alt dette kan bare skje ved et (halvveis) samlet NTNU på Gløshaugen.

Selv om store deler av Dragvoll-miljøene flyttes til Gløshaugen, vil NTNU fortsatt ikke være samlokalisert. Det blir ikke plass til alle, og det vil fortsatt være omfattende virksomhet blant annet på Kalvskinnet, for ikke å snakke om campuser i Ålesund og Gjøvik. Etter halveringen av prosjektet er det ikke like lett å snakke om et samlet NTNU, som blir noe helt annet enn de opprinnelige planene for noen år tilbake.

Viktigst for oss er reelle og saklige argumenter i denne saken. Vi bør være sikre på at en statlig investering på rundt seks milliarder faktisk vil bidra til bedre utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Og dessuten at det er gjort en seriøs vurdering av hvorvidt «ikke-samling» like godt – eller kanskje bedre – kan støtte en positiv utvikling for NTNU.

De senere diskusjoner om behovet for (sikkerhet om) undervisningsarealer og arbeidsplasser kan antyde at arbeidsforholdene for studenter og ansatte kan bli verre heller enn bedre i et fortettet NTNU. I skrivende stund viser campusdirektøren til at i beste fall 30 prosent av de ansatte kan få enekontor, og de tre største auditoriene på Dragvoll blir erstattet av ett nytt undervisningsrom med flatt gulv som tar 200 studenter på campus Gløshaugen.

I tillegg må oppdaterte klimaregnskap knyttet til nybygging og ombygging på Gløshaugen og etterbruk av Dragvoll komme på plass. På dette feltet har det skjedd en rivende utvikling bare de siste årene. Byggherren for campusprosjektet, Statsbygg, sa senest i august 2022 at Norge trenger en «debatt om det reelle behovet for nybygg, og et krafttak for å bli bedre til å utnytte våre eksisterende bygninger […]

Få land bygger mer enn Norge, og det er en klimautfordring. «Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa». Heller enn pretensiøst tåkeprat trenger styret nøkterne, faktabaserte analyser for å ta en velinformert beslutning om veien videre for NTNU.

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Adressa.