Bomskudd av Granskingsutvalget

Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget), kom med sterk kritikk av Universitetet i Agders håndtering av saken om deres forsker som hadde rekordpubliseringer. I tillegg fikk forskeren selv kritikk for ikke å ha svart på spørsmål som Granskinsgutvalget har stilt ham, for å bidra til en oppklaring.

Les også: Agder-forsker blir gransket for rekordstor publisering

Utover dette kommer også Granskingsutvalget med en systemkritikk av den nasjonale publiseringsindikatoren, også kalt det såkalte tellekantsystemet. De plasserer ansvaret for systemet hos Kunnskapsdepartementet og ber departementet sammen med forskningsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner om å gå igjennom systemet med bakgrunn i saken fra Agder.   

I strid med forutsetningene

Granskingsutvalget viser blant annet til at i tillegg til de rent faglige aspektene, fungerer vitenskapelige publikasjoner også som et «valutasystem» der antallet publikasjoner kan gi forskere og forskningsinstitusjoner fortrinn i kampen om økonomiske midler og anseelse.

«Vitenskapelig publisering inngår i et verdensomspennende marked som årlig omsetter for store økonomiske verdier», skriver Granskingsutvalget. 

De viser til at det i Norge helt siden 80-tallet var en dreining mot økt målstyring av virksomheter som mottar offentlige midler:

«For forskningsinstitusjonene har det ført til at offentlige aktører (myndigheter, tilsyn, forskningsråd) bruker antallet vitenskapelige publikasjoner som et måltall for produktivitet og, i strid med forutsetningene for den nasjonale publiseringsindikatoren, for forskningskvalitet», heter det i rapporten. Og de viser til at dette kan føre til at forskere og forskningsinstitusjoner «gjør forskningsetisk uheldige tilpasninger for å sikre høye publiseringstall».

Kvantitet foran kvalitet

Utvalget mener at saken belyser muligheten for at enkeltforskere som går inn for det, kan oppnå svært mange publiseringspoeng ved å velge spesielle publiseringsstrategier. Det er en stor risiko for at systemet kan premiere kvantitet på bekostning av kvalitet.

Systemet er helt avhengig av at alle forskere samvittighetsfullt følger nasjonale og internasjonale retningslinjer for medforfatterskap. Saken illustrerer hvor vanskelig og tidkrevende/kostbart det kan være både for institusjonen selv og andre som har behov for det, å kontrollere om slike retningslinjer forstås korrekt og følges, heter det i granskingsrapporten. 

Departementet sier nei

— Vil departementet følge anbefalingen fra Granskingsutvalget med å gå gjennom publiseringssystemet etter Agder-saken? 

— Det korte svaret her nei, sier statssekretær Bjørn Haugstad kontant. 

— Denne systemkritikken fra Granskingsutvalget er et bomskudd. Man kan ikke skylde på publiseringsindikatoren for at forskere publiserer mye. Dersom denne kritikken treffer, så treffer den institusjonene, ikke departementet, sier Haugstad til Khrono. 

Grunnen til at han mener det er skivebom å skylde på tellekantsystemet, er at insentivene for den enkelte forsker til å publisere, er langt større enn de som kommer fra tellekantsystemet.

— Det skyldes at penger og prestisje ofte knyttes til det å ha en lang, og god, publiseringsliste, sier Haugstad.

Tror ikke på etikkproblem

— Jeg tror ikke dere finner en eneste forsker som publiserer for mye på grunn av publiseringsindikatoren, sier statssekretæren, men legger til at det ligger økonomiske insentiver på volum til institusjonene. 

— Det er institusjonene som må tenke gjennom hvordan de bruker insentivene til publisering, sier Haugstad, som sier at det ikke er kurant å lage en indikator for kvalitet. 

— Kunnskapsdepartementet har nettopp understreket i tildelingsbrevene at for institusjoner og miljøer som har nådd akseptabelt volum på publisering, er det langt viktigere å prioritere økt kvalitet i hver enkelt publikasjon, sier Haugstad.

— Men den forrige evalueringen av tellekantsystemet i 2014 hadde ikke med de etiske vurderingene. Er ikke det på sin plass å ta nå? 

— Jeg er trygg på at de som evaluerte systemet den gang ville vært i stand til å peke på det, hvis etikken hadde vært et problem her, sier Haugstad. 

Les også: Avviser bredere tellekanter

Rice: Kan stimulere til juks

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, stiller seg langt på vei bak systemkritikken av det nasjonale tellekantsystemet. 

— Systemet kan misbrukes, og det kan stimulere til juks, for eksempel til at folk blir ført opp som medforfattere uten å ha bidratt nok, sier rektor Rice.

Også professor i informatikk på Høgskolen i Oslo og Akershus, Frode Eika Sandnes, har i en kronikk i desember 2015 vist hvordan man kan «melke tellekantsystemet». 

Les også: Hvordan melke nye tellekanter

(HiOA-rektor Curt Rice (t.v.) og Bjørn Haugstad. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Rektor Rice, som også inntil nylig har vært styreleder i forskningsdatabasen Cristin, forstår Granskingsutvalgets bekymring for misbruk av systemet:

 — Alt av insentivsystemer kan manipuleres og vi må være klar over at den muligheten finnes her, uten at det nødvendigvis er tilfelle i denne saken fra Agder, sier Rice.

Han mener at Granskingsutvalget har en annen måte å si at systemet stimulerer til kvantitet heller enn kvalitet i forskningen.

— Men i norsk sammenheng i sin tid, kunne det være en riktig indikator. Norske universiteter og høgskoler publiserte lite, men nå er publiseringen økt, og insentivene for kvantitet i forskningen har virket, sier Rice. 

— Mener du at man nå bør avvikle tellekantsystemet, eller endre det? 

— Kan hende bør noen av insentivene begrenses litt, og eventuelt avvikles etter at effekten er oppnådd. 

Liker politiske prioriteringer

Men Rice legger til at han egentlig er for insentiver og belønningssystem, så lenge de kan stimulere til ny atferd. 

— Jeg liker at det er politiske prioriteringer som ligger bak et insentivsystem, det er nettopp en mulighet til å stimulere til ny atferd. Jeg mener at man nå for eksempel bør belønne de som publiserer i open access, eller som jeg sa til landsmøtet i Målungdommen sist helg: Vi har et insentivsystem og det kan for eksempel bare belønne pensumbøker som er skrevet på nynorsk, sier Rice, som et tenkt eksempel, og understreker: 

— Det norske tellekantsystemet bør bli mer spisset, på andre ting enn kvantitativ forskningspublisering, sier rektor Rice, som også er enig i Granskingsutvalgets påpekning av at evalueringen ikke tok med seg det forskningsetiske perspektivet ved forrige gjennomgang i 2014.