Avviser bredere tellekanter

Den norske publiseringsindikatoren ble vedtatt for ti år siden. Danske forskere ved Universitetet i Århus har hatt oppdraget fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) med å evaluere indikatoren, populært kalt «tellekantsystemet».

Rapporten viser at det har vært en vekst på 90 prosent i norsk publisering av forskning i perioden, og at noe av veksten må tilskrives innføringen av indikatoren. Rapporten viser i tillegg at kvaliteten på forskningen ikke har sunket, men heller ikke økt. De danske forskerne anbefaler i rapporten at man ikke innfører flere nivåer i systemet. De peker på at den lokale bruken av indikatoren er meget forskjellig, og de anbefaler en stor innsats for å gjøre bruken av systemet lokalt mer enhetlig.

— Må ikke få et nivå null

Leder av den nasjonale publiseringsutvalget som ligger under UHR, Nils Erik Gilhus, var blant innlederne da rapporten ble presentert og diskutert torsdag.

— Vi må ikke finne på å innføre et nivå null i systemet, slo Gilhus fast i sin innledning.

Etter hans syn vil det å skulle anerkjenne formidling, lærebokskriving og annet arbeid som i dag ikke kvalifiserer for publikasjonspoeng, være med på å undergrave hele det systemet som nå er bygd opp.

Regjeringen har på sin side i sin regjeringsplattform beskrevet at man ønsker et nivå til i systemet. Det kan gjøres ved å innføre et nivå under dagens nivå 1, eller lage et nivå 3 som gir ekstra poeng for publisering i ekstra store og viktige publiseringskanaler.

De danske forskerne peker i sin rapport på at man allerede i dag har utfordringer med å definere forskjell på de to nivåene som finnes, og at innføring av et nytt nivå vil medføre økt byråkratisering. Danskene anbefaler at man beholder dagens to nivåer.

Fascinert av et nivå 3

Også statssekretær Bjørn Haugstad avviser innføringen av et slags «nivå null» i systemet.

— Hvis vi gjør det åpner vi en helt ny boks med nye problemer enn det systemets inndeling allerede innebærer, sa Haugstad og la til:

— Men et nivå tre er jeg fascinert av. Etter dagens innspill kan det hende vi skal tenke nytt rundt dette også. Kanskje skal man benytte andre systemer for å belønne og forsterke økt kvalitet, heller enn å putte dette også inn i publiseringsindikatoren.

Nettopp debatten om at formidling, som i dag ikke gir publikasjonspoeng i tellekantsystemet, er en sentral debatt på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

På HiOA sentralt har man også valgt å dele pengene som publikasjonspoengene utgjør for høgskolen i to potter. 20 prosent av pengene fordeles til fakultetene utfra det som formidles utenfor tellekantsystemet. De resterende 80 prosentene fordeles utfra fakultetenes publikasjonspoeng.

I neste uke arrangeres det et seminar på HiOA der man skal diskutere kunstnerisk forskningsarbeid og uttellingen av dette. 

Nytt utvalg skal nedsettes

Statssekretær Bjørn Haugstad tok med seg de sterke danske anbefalingene, men presiserte:

— Regjeringen skal i løpet av våren sette ned et utvalg som skal vurdere hele finansieringssystemet og også dagens forskningsincentiver til sektoren. Vi må ta høyde for at dette utvalget kommer med andre forslag enn det som i dag ligger på bordet, sa Haugstad.

Han poengterte også at han ved første gjennomsyn mente rapporten så meget solid ut, og at anbefalingene i rapporten absolutt vil bli lyttet til.

— Jeg noterer meg at Norge får ros for å ha en god modell, også målt i internasjonal sammenheng. Vi ser at andre land har adoptert vårt system. Jeg legger også merke til at det har vært en solid vekst i publiseringen, og at vi i dag har en helt annen og mye bedre oversikt over den forskningen som gjøres i Norge. Det er også bra at kvaliteten ikke har blitt dårligere selv om publiseringsraten har økt. Noe av det man fryktet ved innføringen var jo nettopp at man ville se en forringelse av det som ble publisert. Det har ikke skjedd, og dette er gledelige funn, sa Haugstad.

Torsdag ble rapporten om den norske publiseringsindikatoren publisert og formelt overlevert til departementet. Overleveringen sto styreleder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen for. Mottaker var Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (bildet over).