Debatt ● Jan Frich

Et varsko for doktorgradsprøven

Er det greit med en praksis hvor den gradsgivende institusjonen som hovedregel ikke legger til rette for at eksterne medlemmer av bedømmelseskomiteen deltar fysisk under disputasen?

— Det faktum at en kandidat skal forsvare sitt arbeid offentlige og stå ansikt til ansikt med to opponenter er en viktig mekanisme for kvalitetssikring av forskningen, skriver kronikkforfatteren, og spør: Er det greit å ikke invitere opponentene fysisk til disputasen? På bildet disputerer doktorand Maria Pain foran et tomt auditorium under korona-pandemien.
Jan Frich
Professor i medisin, Universitetet i Oslo Jan Frich
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Doktorgradsprøven skal avklare om en kandidat oppfyller kravene til å kunne tildeles doktorgraden. Prøven består av en prøveforelesning i et oppgitt emne og en disputas, et offentlig forsvar av kandidatens avhandling. For å bedømme avhandlingen, prøveforelesningen og kandidatens muntlige forsvar av eget arbeid, nedsettes det i Norge en bedømmelseskomite med tre medlemmer, hvorav to eksterne medlemmer som ikke skal ha tilknytning til den gradsgivende institusjonen. De sentrale aktører under en doktorgradsprøve: Kandidaten (doktoranden), komitemedlemmene og disputasleder. 

Jeg har deltatt i bedømmelsen av 25 doktoravhandlinger, som leder av komiteen og eksternt medlem og opponent. Jeg har ved flere anledninger vært dispustasleder og har over 10 ganger fulgt opp kandidater som har disputert i kraft av å være veileder. Det faktum at en kandidat skal forsvare sitt arbeid offentlige og stå ansikt til ansikt med to opponenter er en viktig mekanisme for kvalitetssikring av forskningen. Min erfaring er at doktorgradsprøven virker skjerpende på kandidat, så vel som på veiledere og den gradsgivende institusjonen.

Mitt motiv for å påta meg bedømmelsesoppdrag er et ønske om å bidra aktivt i det akademiske fellesskapet. Det er lærerikt å sette seg grundig inn i andres forskning. En forsker er dessuten helt avhengig av at andre akademikere stiller opp for å bedømme ens egne kandidater. Deltakelse i bedømmelsesarbeid gir også mulighet for å knytte kontakter på tvers av forskningsmiljø.

Er vi i ferd med å demontere doktorgradsprøven slik vi kjenner den?

Jan Frich

Jeg var nylig eksternt medlem i en komite ved et norsk universitet. Da disputasdato nærmet seg, henvendte jeg meg spørsmål om bestilling av reise og opphold. Jeg ble da gjort oppmerksom på en passus i oppnevningsbrevet: «As a rule, the external members of the committee are recommended to participate on digital platform (Microsoft Teams). However, if one or both the external members specifically asks to attend physically in the auditorium on campus, this will be optional provided that the Department of [X] to cover the expenses with travel and hotel». 

Det var ikke økonomi til å dekke reise og opphold. Den andre opponenten fikk samme tilbakemelding. Hvis vi ønsket å delta fysisk, måtte vi finansiere reise og opphold selv.

Vi forventet at disputasen ble gjennomført heldigitalt, men det viste seg at universitetet hadde berammet en fysisk disputas for fullt auditorium, med begge opponentene plassert på nett. Alle som har hatt delvis digital (hybrid) undervisning vet at slike opplegg er utfordrende. Mekanismen «ute av syne, ute av sinn» slår raskt inn. 

Alle som har hatt delvis digital (hybrid) undervisning vet at slike opplegg er utfordrende. Mekanismen «ute av syne, ute av sinn» slår raskt inn. 

Jan Frich

For å illustrere: Da disputasen skulle starte satt vi som opponenter klar på «venterommet» i Teams, men ble ikke sluppet inn. I løpet av noen hektiske minutter lyktes vi å spore opp et privat mobilnummer til noen som kunne kontakte disputasleder, og etter 10 minutter kom vi med. Svikten var ikke teknisk. Disputasleder hadde satt i gang disputasen uten å forsikre seg om at opponentene var digitalt til stede. Kandidaten var kommet halvveis i sin presentasjon og måtte starte på nytt. I en fysisk eller heldigital disputas ville ikke dette skjedd.

Opponentens oppdrag er å utfordre kandidaten: Kan vedkommende gjøre rede for valg og vitenskapelige avveininger som er gjort? Hva er kandidaten god for? En opponent har en god dag på jobben når kandidaten forsvarer seg godt og skinner. Jeg kan huske øyeblikket min førsteopponent sa: «Jeg skal stille deg et vanskelig spørsmål», før han med glimt i øyet sa: «… og hvis du kan svare på det, ja da er det bare å dra til Stockholm for å få Nobelprisen!» 

En disputas skal være et møte hvor kandidaten anerkjennes og utfordres, en arena hvor nye spørsmål kan oppstå, en vandring i grenselandet av etablert viten. En opponent må gis mulighet for å fange opp mimikk og kroppsspråk. Min siste erfaring som opponent i en hybrid disputas var: Du sitter foran din egen PC og ser kandidaten der nede i auditoriet et sted. Kandidaten står dels med ryggen mot deg og publikum i auditoriet, og snakker til skjermen bak seg hvor bildet av deg selv er projisert. Vi må erkjenne at en slik måte å gjennomføre disputaser på kan være et hinder for den gode akademiske samtalen.

Jeg har deltatt i doktorgradsprøver under pandemien. En heldigital disputas kan fungere når alle er på like fot i et nettmøte, selv om noe blir borte når man ikke møtes fysisk. Ved en disputas for flere år siden pådro opponenten seg et alvorlig beinbrudd og var forhindret fra å reise, men man kunne likevel gjennomføre disputasen ved å legge til rette for opposisjon fra sykesengen. Ingen regel uten unntak! 

Hybride disputaser kan være nødvendig når situasjonen krever det, men bør ikke være hovedregelen slik noen nå legger opp til. Må man gjennomføre en hybrid disputas, er det helt avgjørende med god oppfølging av de involverte og tilstrekkelig gode tekniske løsninger og støtte.

Det er mulig vi over tid, av hensyn til mål om en bærekraftig utvikling og krav om reduserte klimautslipp, vil ha heldigitale disputaser som norm. Men det er uheldig hvis det uten videre etableres en praksis hvor eksterne medlemmer av komiteer som hovedregel ikke er fysisk til stede, samtidig som andre deltar fysisk. 

Med et slikt opplegg er det fare for at kvaliteten på opposisjonen (og kandidatens forsvar) blir skadelidende, og at doktorgradsprøven som institusjon svekkes.

Jan Frich

Med et slikt opplegg er det fare for at kvaliteten på opposisjonen (og kandidatens forsvar) blir skadelidende, og at doktorgradsprøven som institusjon svekkes. Noe av grunnlaget for doktorgradsmiddagen, som jo strengt tatt er en gest til komiteen medlemmer, faller også bort. Er vi i ferd med å demontere doktorgradsprøven slik vi kjenner den?

Vesentlige endringer i hvordan doktorgradsprøven gjennomføres bør ikke skje uten at sektoren drøfter disse og er ens om grunnleggende krav og standarder til god akademisk praksis.

universitetet i oslo debatt disputas doktorgrad doktorgradsprøve jan frich meninger phd
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS