Debatt ● dawit shawel abebe

Et oppgjør med strukturell diskriminering i finansiering av helseforskning?

Er det ikke Forskningsrådets mandat å sikre at forskningsmidler skal tildeles for å lindre strukturell ulikhet i kunnskapsproduksjon?

Kan skjevheten i kanaliseringen av forskningsmidler fra Forskningsrådet til studier av hhv innvandrer- og majoritetsbefolkningen være relatert til strukturell diskriminering, spør Dawit Shawel Abebe.
Dawit Shawel Abebe
Professor, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
OsloMet Dawit Shawel Abebe
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

FORSKNINGSFINANSIERING| Innvandrere utgjør 18,6 prosent av den norske befolkningen under 18 år. Mange innvandrerbarn i Norge er overrepresentert i offisielle statistikker på fattigdom, sosial ekskludering og kriminalitet. Sammenlignet med nordmenn vokser eksempelvis en høyere andel innvandrerbarn opp i husholdninger med vedvarende lav inntekt, henholdsvis 5,8 prosent og 37,7 prosent i 2018. Unge med innvandrerbakgrunn har også lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring og rapporterer i større grad psykiske helseplager.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Videre er en høyere andel innvandrerbarn, og spesielt første generasjons innvandrere (51,8 per 1000), mottakere av barneverntjenester sammenliknet med ikke-innvandrerbarn (25,1 per 1000).

Likevel finnes det enkelte innvandrergrupper der deres barn gjør det bedre på disse indikatorene enn både andre innvandrerbarn og etnisk norske barn. Forskningen viser for eksempel at vietnamesiske barn rapporterer bedre psykisk helse, og at en høyere andel blant dem både fullfører videregående, fortsetter med høyere utdanning, samt deltar i arbeidsmarkedet. Videre er det også store forskjeller i helse innad i de ulike minoritetsgruppene. Det er imidlertid knapt med longitudinelle studier som tar for seg de underliggende årsakene og mekanismene som fører til disse forskjellene, både mellom og innad de ulike gruppene.

I løpet av noen år har imidlertid flere forskningsprosjekter som for det meste bruker data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT-studien), samt sentre for fremragende forskning (for eksempel PROMENTA ved Universitetet i Oslo, og Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet) fått over 200 millioner kroner i tilskudd til å studere årsaker, utvikling og ulikhet i helse og relaterte problemer.

Dessverre er det ingen av disse sentrene og longitudinelle studiene (for eksempel MoBa eller HUNT) som inkluderer innvandrerfamilier og barn med innvandrerbakgrunn i utvalgene. Selv når slik forskning er tilgjengelig, representerer innvandrerbarn enten en andel som er for liten til å trekke gyldige konklusjoner - eller de inneholder ikke innvandrer-spesifikk informasjon - siden designet for studiene ikke var innrettet for dette formålet opprinnelig. Dette fraværet av evidens utgjør en stor barriere for utviklingen av effektive integrerings- og helsefremmende strategier for innvandrerbefolkningen i Norge spesielt, og innvandrermottakende samfunn generelt.

Jeg anmoder om å minske skjevheten i middelfordeling til forskning på majoritets- og minoritetsbefolkningen.

Dawit Shawel Abebe, professor ved OsloMet

For å fylle de overnevnte kunnskapshullene om innvandrerbefolkningen og barn av innvandrere mer spesifikt, har jeg begynt å utvikle et forskningsprosjekt. Jeg har etablert et konsortium med ledende forskere, både nasjonalt og internasjonalt, og søkt om forskningsstipend fra Norges forskningsråd i 2020. Støttesøknaden har fått en veldig god evaluering, tross noen mindre merknader i 2020. Søknaden ble revidert ved å innlemme kommentarene vi mottok i 2020 og søkte igjen i 2021.

Dessverre har prosjektsøknaden på innvandrerbarn blitt avvist gang på gang, og jeg sitter dermed med spørsmålet: Er det ikke Forskningsrådets mandat å sikre at forskningsmidler skal tildeles for å lindre strukturell ulikhet i kunnskapsproduksjon? Kan det være relatert til strukturell skjevhet eller diskriminering i fordeling av forskningsmidler?

Jeg anmoder om å minske skjevheten i middelfordeling til forskning på majoritets- og minoritetsbefolkningen. En god strategi ville vært en obligatorisk inkludering av innvandrere i et hvilket som helst forskningsprogram/prosjekt som skal omfavnes i den nasjonale forskningsstrategien, ettersom ekskludering av innvandrere ikke er lovlig, etisk eller vitenskapelig akseptabelt.

Dette har blitt implementert med suksess i USA: en handlingsplan som forskere har etterspurt at skal inkludere et perspektiv på etniske minoritetsgrupper, samt kvinner, med mindre det finnes vitenskapelige grunner til ikke å gjøre det. Dette vil garantere at vi unngår å utelukke innvandrere fra forskning (spesielt i kliniske studier), øke deltakelsen av etniske minoriteter i forskning, og til slutt bidra til å redusere helseforskjeller og fremme helse for alle. Denne typen handlinger må innføres for å redusere ulikheter i fordelingen av forskningsmidler i Norge.

strukturell diskriminering forskningsfinansiering debatt innvandrerbarn dawit shawel abebe meninger forskningsrådet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS