LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
pandemiforskning
Alarmerende lite forskning på tiltak mot smitte: — Vi aner virkelig ikke hva hvert enkelt tiltak bidrar med
Og løpet er nå kjørt for å få denne kunnskapen, sier fagdirektør i Folkehelseinstituttet og en professor ved Universitetet i Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
Heer, Oslo (Khrono): Like før jul, 13. desember, innførte regjeringen flere strenge smitteverntiltak for å få bukt med smittespredningen.
Blant dem skjenkestopp i hele landet og rødt nivå for videregående skoler.
Da tiltakene ble innført skulle de gjelde i fire uker fremover. Nå er vi inne i den fjerde uka, og alle venter spent på regjeringens neste trekk, som de varsler kommer klokken 19 i kveld.
Flere krever at skjenkestoppen oppheves og mandag meldte NRK at de videregående skolene skal bort fra rødt nivå.
Men hva slags kunnskap har vi egentlig om hvilke effekter hvert enkelt tiltak har på smittespredningen?
Sannheten er at det finnes svimlende lite forskning på effektene av hvert enkelt tiltak i Norge. Det viser en kartlegging Khrono har gjort.
— Vi aner virkelig ikke hva hvert enkelt tiltak bidrar med, sier fagdirektør og leder ved Senter for forskning på epidemitiltak i Folkehelseinstituttet, Atle Fretheim.
Studiene kan telles på en hånd
At flere tiltak i sum bidrar til å redusere smittespredningen kan de fleste observere, men om det er skjenkestoppen eller det røde nivået i skolene som drar det store lasset, finnes det altså lite kunnskap om.
Khrono har gått gjennom alle publiserte studier gjort av norske fagmiljø, med norske data eller med en norsk medforfatter, fra midten av september 2020. Disse er sammenfattet av Folkehelseinstituttet (FHI).
Bare fem av de publiserte studiene i dette tidsrommet dreier seg om effekten av tiltakene, men de fleste er ikke studier som gir detaljert kunnskap om effekten av hvert enkelt tiltak på smittespredningen.
Det nærmeste man kommer, er en studie gjort av en gruppe forskere ved UiT Norges arktiske universitet, som har brukt data om befolkningene og skolene i Oslo og Tromsø for å modellere effekten av den første gjenåpningen av barnehager og skoler i Norge våren 2020 på reproduksjonstallet til covid-19.
Khrono har også fått oversikter over flere forskningsprosjekter på pandemien som foregår ved norske universiteter og høgskoler, med hovedtyngde på Universitetet i Oslo og OsloMet.
Disse viser at det gjøres mye forskning på konsekvensene av pandemien og viruset både medisinsk og samfunnsmessig, men svært få, omtrent ingen, på effekten hvert enkelt tiltak har på smittespredningen.
Flere forsøk stanset
I tillegg til dette har FHI gjort noen såkalte observasjonsstudier, som sammenlikner områder eller personer som har vært utsatt for et tiltak, med områder eller personer som ikke har det.
De har blant annet sett på forskjellige varianter av skjenkestopp og forskjellige varianter av tiltak i skolen (grønt, gult og rødt nivå).
Men.
Observasjonelle studier er et langt dårligere alternativ, enn såkalte loddtreknings, randomiserte- eller kontrollstudier for å få sikker kunnskap om tiltakenes effekt, slår fagdirektør i FHI, Fretheim fast.
For når man sammenlikner områder og personer i landet som er utsatt for et tiltak med andre som ikke er det, er det nesten umulig å si om det er tiltaket eller andre forhold som forklarer resultatene.
For kanskje er smittetrykket høyere i Oslo når man iverksetter et tiltak, mens man skal sammenlikne med situasjonen i Bergen hvor det er mindre smitte og ingen tiltak.
— Det er et internasjonalt tema at forskningen har sviktet så totalt på dette feltet og hvorfor det har skjedd. Vi kan redegjøre for hvorfor det er slik i Norge. Det er mange eksempler på forsøk som har blitt stanset, sier FHI-senterleder Fretheim, som også er professor II ved OsloMet.
Bare én loddtrekningsstudie i Norge
For forsøkene på å få til studier med loddtrekning i det samme område, er nemlig mange.
FHI og et forskningsmiljø med professor Mette Kalager ved Universitetet i Oslo, i spissen, har søkt om å forske både på skolestengning, munnbind, bruk av hurtigtester ved konserter, massetesting, stenging av treningssentere og hyppig luftig i klasserom.
Men alle studiene, unntatt én, har blitt stanset av ulike praktiske årsaker, av regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) eller den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), av kommunene og sist av helseforskningsloven som krever samtykke.
Professor Kalager og hennes forskningsgruppe gjennomførte en studie på stengingen av treningssenterene i mai og juni 2020.
Det er den eneste loddtrekningsstudien som er gjort i Norge under pandemien som måler et tiltaks effekt på smitte.
Daværende statsminister Solberg: — Det kommer vi sannsynligvis aldri til å få vite
Allerede 7. mai 2020, under to måneder inn i den første nedstengingen av landet, ble behovet for nettopp denne typen forskning tydelig signalisert overfor myndighetene.
I NRKs Debatten stod professor Kalager knallhardt i sin sak om at forskerne nå måtte få muligheten til å gjøre kontrollstudier på gjenåpningen av skolene.
— Men dere kommer ikke til å lære av det her. Dere får ikke kunnskap om effekten av de smitteverntiltakene dere innførte. Den eneste måten å få denne kunnskapen på er å trekke lodd. Det er ingen forskere i verden som vil være uenige i det, sa Kalager.
Der kom det også frem at FHI på dette tidspunktet allerede hadde foreslått å gjøre slike studier, men fått nei av regjeringen.
— Vi foreslo å gjøre disse studiene av samme grunn som Kalager peker på, at det vil gi veldig god kunnskap om hvordan dette tiltaket virker, sa FHI-direktør Stoltenberg.
Den gang var svaret fra daværende statsminister Erna Solberg (H) følgende:
— Jeg har ansvar for å veie ulike hensyn. Da er hensynet til at vi har kunnskap om dette og at vi bruker dette til å lære av, utrolig viktig. Men jeg har også ansvar for de som blir forsøksobjektene. De barna hvor halvparten får lov til gå på skole og halvparten ikke får gå på skole. Der gjorde regjeringen det valget at vi ikke gjorde dette til et forsøk. Det er et valg du må gjøre som politiker, og da valgte vi altså barnas rett til få utdanning, være tilstede og være i den sosiale konteksten.
— Resultatet er at du ikke vet om det var stengingen av frisørene eller stengingen av skolene som hadde effekt på smittetallene, spurte så programleder Fredrik Solvang.
— Og det kommer vi sannsynligvis aldri til å få vite, for sannsynligvis er det summen av alt vi har gjort som har gitt disse resultatene, sa Solberg.
Samtykke-kravet en stor hindring
Og to år senere er vi omtrent akkurat på samme sted som i mai 2020: at vi ikke vet hvilke av tiltakene som har sterkest effekt på smittetallene.
Daværende statsminister Solberg snakket den gang om at studier på skolestenging var å drive forsøk. Både Fretheim i FHI og professor Kalager mener det jo kan diskuteres om ikke skolesteningen i seg selv var et eksperiment fra regjeringens side.
— Myndighetene har altså stengt skolene i et samfunn hvor man både har rett og plikt til å gå på skole. At man da som forsker i disse tilfellene må ha samtykke for å åpne skolene igjen er pussig. Det var da ingen som ba elevene og foreldrene om samtykke da myndighetene valgte å stenge de ned, sier Kalager.
Og det er nettopp det nærmest uomtvistelige kravet om samtykke som ligger i helseforskningsloven som er den største kjeppen i hjulene for å kunne få til randomisert forskning.
Loven er så tydelig på dette punktet, at de etiske komiteene gang på gang har avvist flere forskeres foreslåtte studier.
For det er omtrent umulig å få et individuelt samtykke fra samtlige elever og deres foresatte, for å kunne studere for eksempel skolestenginger.
Departementet mente man kunne gjøre god forskning med andre metoder
Høsten 2020 prøvde FHI seg på ny i et brev til både Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD), hvor de ba regjeringen gjøre nødvendige endringer i helseforskningsloven.
Svaret var igjen nei fra politikerne. Til Universitetsavisa sa daværende statssekretær i HOD, Maria Jahrmann Bjerke, at det var fullt mulig å gjøre god forskning på smitteverntiltak innenfor de gjeldende reglene.
— Istedenfor å basere seg på eksperimenter, kan man basere seg på observasjoner av effektene av ulike tiltak som er iverksatt, sa Bjerke.
— Det var litt sprekt, men ganske oppsiktsvekkende at en statssekretær skulle mene så sterkt om hva som er gode forskningsmetoder, sier FHI-senterleder Fretheim i dag.
— Ingen initiativ til å endre loven
Siden høsten 2020 har ikke FHI med samme type direkte henvendelse presset på for å få myndighetene til å endre loven. Senterleder Fretheim sier det ikke er sømmelig i rollen FHI har.
Men både han og direktør Camilla Stoltenberg har flere ganger vært ute i mediene og «klaget sin nød».
Lover og forskrifter har blitt hastegodkjent og endret på andre felt i møte med pandemien, men endringer og unntak i helseforskningsloven har så langt ikke skjedd.
Både professor Kalager og FHI-senterleder er begge helt enige om at etikken i helseforskningsloven er svært viktig. De hadde likevel håpt at det var politisk vilje til å gjøre noe for å sikre helt avgjørende kunnskap om de ulike smitteverntiltakene.
Hadde man sett alvoret i dette allerede i 2020, så kunne man kanskje justeringer i loven vært på plass nå to år senere, ifølge Fretheim.
— Nå har det gått vinter og vår, bokstavelig talt, og det er fortsatt ingen initiativ til å endre loven, sier Fretheim.
Likevel mener han det er et lyspunkt at nestlederen i Den nasjonale forskningsetiske komité (NEM), som er det øverste organet som tolker denne loven, Berge Solberg, like før jul skrev i magasinet Forskningsetikk at loven nå er moden for revisjon.
— Ikke langt unna scratch
— En stor del av årsaken til at vi ikke har fått denne kunnskapen handler om politisk vilje. Om politikerne sa at de ønsket dette og vi som samfunn hadde krev det, så hadde dette sett annerledes ut, sier professor Kalager.
Kalager står denne uka på trykk i Morgenbladet med Universitetet i Oslo-kollegaene Hans Petter Graver, Michael Bretthauer, Lise Helsingen og Magnus Løberg, med samme budskap.
FHI-senterleder Fretheim peker på at kunnskapen om vaksinene er på et helt annet sted, fordi samfunnet krever det, og man dermed får mange til å ta del i ulike forsøk.
Både Fretheim og Kalager mener at tiden svinner hen for å få den nødvendige kunnskapen om effekten av tiltakene.
— Vi vil ikke få mer kunnskap nå om tiltakene, det løpet er kjørt. Det er fordi jeg tror dette er de siste rystningene av pandemien, sier Kalager.
— Det kan komme et nytt luftveisvirus om fem år. Hadde vi hatt god forskning på tiltakene nå, hadde det vært en enorm hjelp. Vi har en helt eneståande sjanse nå, sier Fretheim.
— Betyr det at vi omtrent er tilbake på null når neste pandemi vil ramme verden?
— Vi er ikke langt unna scratch, nei. Vi har kommet skuffende lite lenger i kunnskapsproduksjonen. Vi vet altfor lite om hvordan de ulike tiltakene virker, sier Fretheim.
