Pandemiforskning

Ber Kjerkhol vurdere unntak i loven for å forske på pandemien

SVs Freddy André Øvstegård ber helseministeren vurdere å gjøre unntak i helseforskningsloven, etter å ha lest Khrono-oppslag om den alarmerende mangelen på forsking om smittetiltakenes effekt.

— Det er uheldig om dette har ført til at man har et svakere kunnskapsgrunnlag enn det man burde ha hatt, sier SVs Freddy André Øvstegård.
— Det er uheldig om dette har ført til at man har et svakere kunnskapsgrunnlag enn det man burde ha hatt, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert)

Det finnes alarmerende lite forskning på effektene av hvert enkelt smittetiltak i Norge. Det kunne Khrono melde torsdag.

Det nærmest uomtvistelige kravet om samtykke i helseforskningsloven, har vært den viktigste årsaken til at de fleste forsøk på å få nettopp denne kunnskapen, har blitt stanset, ifølge Fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), Atle Fretheim.

I paragraf 13 står det: «Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov.»

Den «enestående sjansen» vi har nå til å få denne svært viktige kunnskapen, er i ferd med å svinne hen, ifølge Fretheim og professorkollega Mette Kalager ved Universitetet i Oslo.

— Uheldig

Det får stortingsrepresentant for Sosialistisk venstreparti (SV), Freddy André Øvstegård, til å reagere. Han har sett omtale av dette tidligere, men det er først etter at Khrono tar kontakt at han setter seg inn i problemstillingen.

— Det er klart at vi nå ønsker å mobilisere alle mulige krefter for å komme ut av pandemien. Det handler også om at vi må være forberedt til eventuelle nye pandemier. Det er uheldig om dette har ført til at man har et svakere kunnskapsgrunnlag enn det man burde ha hatt, sier Øvstegård til Khrono.

FHI, med leder av styringsgruppen for Nasjonalt kunnskapsprogram for COVID-19, John-Arne Røttingen, i spissen, sendte brev til Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet allerede august 2020, og ba regjeringen-Solberg gjøre nødvendige endringer i Helseforskningsloven.

Den gang var svaret nei.

Har sendt skriftlig spørsmål

SVs Øvstegård mener det nå er på tide med en ny vurdering, ettersom det er ny regjering og ny helse- og omsorgsminister på plass.

— Jeg vil spørre statsråden om ikke dette er et såpass stort problem at man burde se på det. Jeg vil be om en ny vurdering fra departementet, sier Øvstegård.

Fredag har han sendt et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol (Ap):

«Helseforskningsloven hindrer FHI i å gjøre loddtreknings, randomiserte- eller kontrollstudier av koronatiltakenes effekt. FHI har tidligere bedt om unntak i loven for å kunne gjøre slike studier, i brev 11.08.20 til HOD og KD, og senest i Khrono 13.01.22. Den forrige regjeringen avviste FHIs forespørsel. Hvordan vurderer statsråden nå behovet for bedre forskning på effekten av smitteverntiltak, og FHIs ønske om unntak i loven for å kunne gjennomføre slik forskning?»

— Dette vil løfte saken opp for Stortinget og regjeringen for å få et politisk blikk på det, sier Øvstegård.

Høyre åpne for å vurdere endringer

Leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H), sier at dette er en problemstilling regjeringen-Solberg kjente godt til.

— Så vidt jeg vet var de senest i sommer åpne for å gå inn i denne problemstillingen når pandemien var ferdig, skriver Trøen til Khrono.

Nå gjør hun det klart at Høyre er åpne for endringer i lovverket.

Terskelen for å forske på koronatiltak har nok vært for høy, og vi er åpne for å vurdere endringer i lovverket. Vår regjering stilte seg positive til å se på dette når pandemien er ferdig, og det blir dermed opp til den nye regjeringen når de har tid og krefter til se på dette. Jeg har forståelse dersom det fortsatt er slik at de dyktige folkene i embetsverket må prioritere å håndtere selve pandemien, skriver Trøen.

Strand (Sp) deler bekymringen

Marit Knutsdatter Strand (Sp), som sitter i forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget sammen med Øvstegård, mener også dette er en viktig problemstilling.

— Jeg deler bekymringen og er enig i at vi trenger mer forskning og kunnskap rundt så dramatiske, alvorlige og altomfattende tiltak som vi har drevet med de siste årene, sier Strand.

Strand er likevel uenig med FHI-fagdirektør Fretheim og UiO-professor Kalager i at toget har gått når det kommer til å skaffe denne kunnskapen.

— Når ting roer seg, så er det desto viktigere å være på hugget, evaluere, gå oss selv i kortene, hva gjorde vi når og hva førte det til. Å se på det retrospekt vil være en viktig kilde til kunnskap om hva som har fungert, sier Strand.

— Men vi vil jo da gå glipp av disse randomiserte befolkningsstudiene som forskerne snakker om, som jo er helt avgjørende å gjøre mens tiltakene fortsatt er innført?

— Du får ikke følgeforskningen som du kan ta underveis, men der må vi anerkjenne at vi fra politisk hold har stått i et enormt tidspress og i akutte situasjoner der alle vurderinger utenom de strengt nødvendige har blitt prioritert vekk, sier Strand.

— Vi må se på regelverket, men det er for tidlig å konkludere med om det blir endringer, sier Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.
— Vi må se på regelverket, men det er for tidlig å konkludere med om det blir endringer, sier Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.

— Noe vi vil ta tak i

Sp-stortingsrepresentanten er likevel klar på at hun oppfatter at regjeringen er innstilt på å se på reglene og gjøre en større evaluering.

Torsdag satte regjeringen ned en ny ekspertgruppe, med professor Steinar Holden i spissen, som skal belyse og vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av smitteverntiltakene.

Strand ser for seg at ekspertgruppen også kan se på forskningen på tiltakene og Helseforskningsloven.

— Vi må se på regelverket, men det er for tidlig å konkludere med om det blir endringer. Jeg er enig i at det er i samfunnets interesse å ha et regelverk som gir kunnskap vi kan bruke til å gjøre de riktige beslutningene. Lovverket er ment for å beskytte borgerne, og om regelverket har en utforming som bidrar til det motsatte, så er det noe vi vil ta tak i, sier Strand.

Hun sier det skriftlige spørsmålet fra Øvstegård vil bidra til å få fart på diskusjonene og at hun også vil løfte denne problemstillingen til sine partifeller i Kunnskapsdepartementet.

(Saken er oppdatert 18. januar med kommentarer fra Tone Wilhelmsen Trøen (H).)

Powered by Labrador CMS