Et bekymringsbrev fra psykolog­studenter om skikkethet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi (alle undertegnede) ønsker i fellesskap å løfte vår bekymring for at skikketheten til studenter ved profesjonsstudiet i psykologi ikke blir tilstrekkelig vurdert gjennom utdanningen.

Av hensyn til fremtidens pasienter mener vi det er god grunn til å ta dette på alvor. Bakgrunnen for vår bekymring er at mange av oss kjenner til studenter som vi mener mangler de nødvendige egenskapene en psykolog bør ha.

Fra faglitteraturen vet vi at gode psykologer bør være empatiske, kunne ta andres perspektiv, opptre ikke-dømmende, være prososiale, og ikke minst være flinke til å danne relasjoner med andre mennesker, også de som er ulike dem selv.

psykologi

140 psykologi­studenter roper varsko om for dårlig vurdering av skikkethet

Når studenter mangler én eller flere av disse egenskapene mener vi det er grunn til å reise spørsmål om studentene er skikket til å bli psykologer. Vi mener at denne vurderingen av skikkethet ikke er tilstrekkelig i dag.

Vi tror det er flere grunner til dette. Én grunn er at studiet er svært teoretisk og lite praksisorientert, slik at universitetet får få muligheter til å fange opp studenter som enten burde fått veiledning eller blitt vurdert som uegnet. Mange av læringssituasjonene på studiet hvor skikkethet kan vurderes, er dessuten lite egnet til å vurdere nettopp dette. Et eksempel på slike situasjoner er rollespill og gruppeøvelser med medstudenter. Disse situasjonene er kunstige, hvor våre personlige egenskaper i liten grad settes på prøve, og det er mulig å simulere mye av det disse situasjonene er ment å utfordre oss på.

Konsekvensen er at universitetene delegerer ansvaret for skikkethetsvurderingen til studentene. «Er du bekymret for skikketheten til en medstudent, er det ditt ansvar å melde det inn», lyder imperativet som gjentas til oss gjennom studiet. Om vi så velger å gjøre dette, må det gjøres skriftlig, inneholde en beskrivelse av det konkrete som gjør at vi vil melde dem inn, og til slutt vår egen underskrift med fullt navn.

skikkethet

Rekordhøye tall for tvilsmeldinger

Dette er ingen god løsning. Vi synes ikke spørsmål om skikkethet eller utgangspunkt for individuell veiledning bør kreve noe som ligner en politianmeldelse fra en medstudent.

Vi anerkjenner at det er viktig at vi lærer å varsle når vi ser ting vi reagerer på; at dette er en øvelse i å ta selvstendige og faglige valg, og en viktig del av vår yrkesutøvelse.

Vi mener imidlertid det er en vesentlig forskjell mellom å ta slike selvstendige valg i kraft av vår stilling som psykolog, og det å skulle løfte spørsmål om egnethet/skikkethet når vi blir usikre på en medstudent i klassen vår.

Rettssak

Ekskona og ekskjæreste sendte tvils­melding om sykepleier­student

Belastningen med å skulle si ifra, oppleves ofte som for stor. Mange er usikre på hva som skal til for å stille spørsmål ved skikkethet. Det bidrar til at terskelen blir svært høy for å melde ifra.

Dagens praksis bidrar dessuten til at når det først reises tvilsmelding rundt skikkethet, skjer dette svært sent på studiet. Det er vanlig at tvilsmeldinger først kommer mellom 8. og 12. semester. Studenten har dermed investert betydelig tid i utdanningen. Dette er lite omtenksomt overfor studentene det måtte gjelde. Det er rimelig å tro at det også hever terskelen for å starte opp en skikkethetsvurdering når konsekvensene er så store for studentens utdanningsløp og liv.

Vi mener mer praksis tidlig på studiet kan være én måte å fange opp studentenes skikkethet tidligere. Psykologstudenter kan ikke jobbe klinisk som psykologer tidlig i studiet, men mange av de mellommenneskelige egenskapene psykologer bør ha, kan komme frem i andre situasjoner i arbeid med barn, unge, voksne og eldre. Praksis i skolen, barnehage, på sykehjem eller i psykiatrien er noen eksempler vi ønsker å trekke frem.

Det vesentlige er at praksisledere får anledning til å vurdere oss i situasjoner som krever de nevnte egenskapene. Gjennom praksis i skole eller barnehage, kan studentenes ferdigheter og personlig egenskaper komme godt frem. Sentrale spørsmål for veiledere kan eksempelvis være: Evner studenten å etablere relasjon til barna? Evner hen å gi tilpasset hjelp og støtte til barnet, vise tålmodighet og god vilje overfor barnet? Eller foregår mye av samhandlingen på studentens premisser, lite tilpasset situasjon og person?

Fra arkivet

Strøk 29 ganger – fikk fortsatt være sykepleiestudent

Psykologer skal ikke bare behandle jevnaldrende, men klare å etablere tillitsfulle relasjoner på tvers av generasjoner og sosiale grupper. På lignende vis kan praksis på sykehjem, psykiatrien eller habiliteringsboliger teste våre evner til å være empatiske, respektfulle og gi omsorg.

Vi mener ikke dette forslaget er en endelig løsning på vurdering av skikkethet. Det er ment som eksempel på ett mulig tiltak. Vårt ønske er først og fremst å løfte vår bekymring for at vurderingen av skikkethet ikke er tilstrekkelig i dag. Vi håper universitetet tar vår bekymring på alvor, og til etterretning.

skikkethet

300 tvilsomme studenter er bare toppen av et isfjell

Vennlig hilsen psykologstudenter (141 signaturer i skrivende stund):

Øyvind Imenes Sivertsen, NTNU

Julie Othelie Hansen, NTNU

Theresa Schei, NTNU

Mari Lund, NTNU

Sofie Kvernberg, NTNU

Emma Maja Løken, NTNU

Lars-Martin Hammer, NTNU

Katrine Sol Dalseng, NTNU

Frida Tveiten Gundersen, NTNU

Tiril Gabrielsen, NTNU

Tito Simon Hidalgo Gulliksen, NTNU

Magnus Fjeldbo Clausen, NTNU

Hanna Hølleland, NTNU

Elise Ukkelberg Nilsen, NTNU

Hanna Årsvoll Ryen, NTNU

Synne Eilertsen, NTNU

Rikke Hauan, NTNU

Martine Smith, NTNU

Ayla Marhaug, NTNU

Emilie Namtvedt, NTNU

Ingrid Hauger, NTNU

Eirik Risnes Solligård, NTNU

Ida Marie Grefsgård Mannsverk, NTNU

Arne Heier, NTNU

Mathias Brastad Gangsøy, NTNU

Guro Melting Brauteset, NTNU

Marzia Moradian, NTNU

Anna Lisa Cox Kvalheim, NTNU

Hanna Richter Wold, NTNU

Vilde Cornelia Vaagslid, NTNU

August Noer Mølster, NTNU

Helle Børset Eidissen, NTNU

Randi Brå, NTNU

Thea Ruf, NTNU

Hedda Ognedal Egeland, NTNU

Henriette Blystad, NTNU

Sigrid Ekerhovd, NTNU

Ole Seltveit Rugset, NTNU

Elias Lien Grøndal, NTNU

Helene Unger, NTNU

Emma Tennvann, NTNU

Julie Bjøre Glesne, NTNU

Siril Glad Bratvold, NTNU

Ida Malene Skjold, NTNU

Frida Johansen, NTNU

Stine Øyen Saltrø, NTNU

Therese Torvund, NTNU

Kristoffer Hognestad, NTNU

Veronica Aasbøe, NTNU

Ole Christian Gullvåg, NTNU

Inger Kvåle Gissinger, NTNU

Vår Barli, NTNU

Kristin Antun Hjellvik, NTNU

Ingrid Aurvoll, NTNU

Anniken Krogh, NTNU

Kristianne Storhaug Ervik, Universitetet i Bergen

Ingvild Scheline Koteng, Universitetet i Bergen

Nanna Hauge Langholm, Universitetet i Bergen

Lea Grøstad, Universitetet i Bergen

Mari Fjon Nøding, Universitetet i Bergen

Ivar Wathne Oftedal, Universitetet i Bergen

Ellen Beate Fiskvik, Universitetet i Bergen

Linnea Hamre, Universitetet i Bergen

Hanna Storhaug Dahl, Universitetet i Bergen

Erik Rønning Norheim, Universitetet i Bergen

Tal Getz, Universitetet i Bergen

Charlotte Lindseth, Universitetet i Bergen

Mari Stavø, Universitetet i Bergen

Isak Blichfeldt Ærø, NTNU

Kristine Østerdahl, Universitetet i Bergen

Kajsa Kjelsrud, NTNU

Maria Tysnes-Holmefjord, Universitetet i Bergen

Sivert Grøtan Eriksen, NTNU

Elida Margareth Stenseng, Universitetet i Bergen

Lisa Østrådt-Jennings, Universitetet i Bergen

Benjamin Lindløkken, Universitetet i Bergen

Thomas Reynolds, Universitetet i Bergen

Heine Haslund Fagervik, Universitetet i Bergen

Andreas Bache-Wiig, Universitetet i Bergen

Felica Nguyen, NTNU

Magnus Ueland Nygaard, NTNU

Lea Bjerga Tøraasen, Universitetet i Bergen

Andrea Heitmann Liland, Universitetet i Tromsø

Andrine Klausen Simonsen, Universitetet i Tromsø

Anders Thoresen Hjelle, NTNU

Dina Sveinsdatter Maurstad, Universitetet i Tromsø

Mathilde V. Bjercke Prate, Universitetet i Bergen

Maja Wang, Universitetet i Tromsø

Andrine Johansen, Universitetet i Tromsø

Hannah Mellingen Loftfjell, Universitetet i Tromsø

Julie Bakken Giæver, Universitetet i Tromsø

Sofie Fjellvang, Universitetet i Tromsø

Sarah Alexandra Lilleberg Suphellen, Universitetet i Oslo

Marcus Kristoffer Lervaag Bremseth, Universitetet i Bergen

Marthe Marken Kristiansen, NTNU

Sandra Lydhus, Universitetet i Oslo

Herborg Bjåstad Ljøkjel, Universitetet i Oslo

Elise Reiersøl Bjerke, Universitetet i Oslo

Kaia Berg, Universitetet i Oslo

Jørgen Aks, Universitetet i Oslo

Johanna Jørstad, Universitetet i Tromsø

Oda H. Rismoen, Psykolog

Erik Lie Hermansen, Universitetet i Bergen

Maja Aimée Aaserød, Universitetet i Tromsø

Frida Lyholm Limi, Universitetet i Tromsø

Camilla Berglund Nicolaisen, Universitetet i Tromsø

Eline H. Magnussen, Universitetet i Bergen

Marita Johansen, Universitetet i Tromsø

Jørgen Hestnes, Universitetet i Oslo

Pernille Madeleine Sørensen, Universitetet i Tromsø

Elisabeth Bjerke, Psykolog

Vårin Alexandra Olsen, Universitetet i Tromsø

Mojdeh Mohammadi, Universitetet i Tromsø

Sandra Gundersen, Universitetet i Tromsø

Stine Johansen, Universitetet i Tromsø

Aila Fuglestad, Universitetet i Tromsø

John Øyvind Lossius Skogrand, NTNU

Nora Gravrok, Universitetet i Tromsø

Elin Espenes, Universitetet i Tromsø

Sirild Elise Schwenke, Universitetet i Tromsø

Sofie Holm, Universitetet i Tromsø

Eirik Dørre, Universitetet i Oslo

Guro Eskedal Jensen, Universitetet i Tromsø

Anja Solberg, Universitetet i Bergen

Elisabeth Arntsen Sørgaard, Universitetet i Tromsø

Live Yu Olsen, Universitetet i Tromsø

Miriam Våge Jørgensen, Universitetet i Bergen

Hedda Tverberg Bekkeli, Universitetet i Bergen

Marta Gangsås Berstad, NTNU

Astri Strand Fredheim, NTNU

Marion Risa, Universitetet i Bergen

Jenny Christine Dramdal Klæboe, NTNU

Fryd Ludvigsen Løkås, Universitetet i Bergen

Helena Sand Universitetet i Tromsø

Trygve Jan Hagen Pettersen, NTNU

Fredrik Schjerve, NTNU

Julie Othelie Hansen, NTNU

Elisabeth Nakling, NTNU

Emma Waage, NTNU

Henning Shaffir Al-Bang, Universitetet i Bergen

Andrea Hagevold Myhr, NTNU