Hva skjedde etter at Erna Solberg, i nyttårstalen, oppfordret flere unge, spesielt studenter, til å få barn, spør Fam Karine Heer Aas. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Hva skjedde etter at Erna Solberg, i nyttårstalen, oppfordret flere unge, spesielt studenter, til å få barn, spør Fam Karine Heer Aas. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Erna Solberg vil ha flere unge til å få barn. Hvorfor ser ikke da Høyre behovet for en satsing på studenter med barn?

Budsjettbehandling. Mindretallet i Utdannings- og forskningskomiteen kommer med flere forslag til Stortinget som vil ha stor innvirkning på dagens studenter, skriver Fam Karine Heer Aas i Norsk studentorganisasjon.

Publisert Oppdatert

I dag skal Stortinget diskutere og vedta utdannings- og forskningskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2020. Da skal medlemmene få lov til å diskutere på talerstolen i stedet for å gjøre det gjennom merknader i den skriftlige innstillingen.

Hvem som helst kan omprioritere midler og kalle det en realøkning, men kanskje er det bedre enn ingen økning i det hele tatt?

Fam Karine Heer Aas

Som forventet viser komiteens innstilling at partiene ikke er enige om alt. Men heldigvis er de enige om mye, selv om de ikke ville brukt akkurat den metoden. Studentenes viktigste seire i budsjettet er bevart: full studiestøtte i juni, prisjustering av studiestøtten, tilskudd til 2200 studentboliger og ny levekårsundersøkelse for studenter.

Komiteen er enige om både 11 måneders studiestøtte og justeringen av studiestøtten etter prisvekst. Lånekassen sikrer hver enkelt like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt.

Arbeiderpartiet (AP), Senterpartiet (SP) og Sosialistisk Venstreparti (SV) påpeker, med rette, at innføringen har en bakside. De samlede kuttene i andre støtteordninger har oversteget kostnaden det har vært å innføre elleve måneders studiestøtte. Vi kan diskutere semantikken i regjeringens argumentasjon så mye vi vil, men saken er ganske enkel.

Studentene får i dag mer i støtte enn de gjorde under rødgrønn-regjering, men vi studenter har definitivt vært med på å ta den regningen. Hvem som helst kan omprioritere midler og kalle det en realøkning, men kanskje er det bedre enn ingen økning i det hele tatt?

I innstillingen om utdanningsstøtten finner vi komiteens diskusjon om fjorårets stipendkutt, konverteringsordningen. Allerede der er det lett å forstå at medlemmene ikke er særlig fornøyde med hverandre. Opposisjonen er for snille med posisjonen når de skriver at forslaget i beste fall bygger på usikkert grunnlag.

To av de fremste forskerne på feltet er tydeligere og sier rett ut at grunnlaget ikke bare er usikkert, men svakt. Vi studenter forstår at vi står alene når kun tre av partiene på stortinget vil reversere ordningen. At Arbeiderpartiet kritiserer ordningen som er antatt å påvirke hele 30 000 studenter er selvfølgelig veldig bra, men, i likhet med flertallet i komiteen, merker også jeg meg at de ikke har forholdt seg til regningen på 513 millioner. Hvorfor følger det ikke penger med Arbeiderpartiets motstand?

Årets store elefant i rommet er kanskje uansett studentboliger. Kanskje ikke for alle, men i hvert fall for oss. Flertallet i komiteen har innstilt på å gi tilskudd til 2200 studentboliger. Etter at Stortinget i fjor bevilget rekordmange studentboliger, hele 3400, høres det litt lite ut. Men dessverre søkte ikke studentsamskipnadene om så mange som stortinget ville gi.

Regjeringens problem er selvsagt at dette har de allerede gjort, og tiltakene fikk de på bordet for nøyaktig ett år siden. Ap, SV og Sp har i merknaden bedre hukommelse enn posisjonspartiene og ber om at regjeringen intensiverer innsatsen for å løse utfordringene som bremser eller stanser nye boligprosjekter.

Statsråd Iselin Nybø har helt rett i at hun selv ikke kan bygge studentboliger. Det skal studentsamskipnadene gjøre. Men jeg må få lov til å forvente det samme som opposisjonen her. Utfordringene må løses, men kanskje er det like mye kommunene som bremser og stanser som regjeringen?

Mindretallet i komiteen kommer med flere forslag til Stortinget som vil ha stor innvirkning på dagens studenter. Både vi som er her nå, de som kommer etter og ikke minst også for de som kommer utenlands fra.

Forslagene det er verdt å merke seg fra Ap, SV og Sp gjelder vedlikehold av bygningsmassen i sektoren, barrierer for at utenlandsstudenter skal kunne studere i Norge og en helhetlig tiltakspakke for studenter som har og får barn i studietiden. I tillegg ønsker Ap og SV en plan for et nytt og forbedret kvoteprogram for studenter fra det globale sør. Dette finner dessverre ikke posisjonen like interessant for dette året.

Selv ikke med en advarsel om at fødselsraten i Norge ikke har vært så lav siden mellomkrigstiden gjør at posisjonen ser behovet for en helhetlig satsing for studenter med barn. Hva skjedde etter at Erna Solberg, i nyttårstalen, oppfordret flere unge, spesielt studenter, til å få barn? Hva skjedde med #helheten i Høyre?

Utover dette etterlyser vi en sterkere satsing på oppfølging av langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning. Skal kvaliteten løftes er det kontraproduktivt med stadige kutt til sektoren gjennom avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen (ABE). Skal underviserne tilrettelegge for god undervisning, er det nødvendig å ha et godt støtteapparat.

Vi håper flere av disse tematikkene blir debattert i Stortinget på fredag, og selvfølgelig at det blir like mange snertne kommentarer fra talerstolen som de har ført i pennen gjennom gode merknader. Samtidig håper vi at representantene utfordrer hverandre på de ulike forslagene som ligger på bordet, kanskje de til og med kan svare på noen av spørsmålene i denne teksten?

Denne innstillingen skal fortelle oss hva partiene vil med høyere utdanning. Hva er egentlig forskjellene i de ulike partiene, og hvordan ønsker de at høyere utdanning og forskning skal se ut i fremtiden?

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!