Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● landgärds, gjesteland og brekke
Erfarne studenter er løsningen for tidenes viktigste førstesemester 2022
Vi inviterer og oppfordrer alle som ønsker å ta et ekstra tak for de mest koronarammede elevene når de skal bli studenter høsten 2022 til å bruke våre erfaringer.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en kronikk i Aftenposten den 31. januar skriver direktør i Nokut, Kristin Vinje, at mange elever i videregående skole ikke er godt nok forberedt for høyere utdanning. Dette er en bekymring det er vel verdt å ta på alvor, ettersom mange av de som møter opp på universiteter og høgskoler i august har hatt en videregående opplæring langt utenom det vanlige.
Det er samspillet med de nye studentene og bruk av eldre studenter som læringsassistenter som skaper de gode resultatene.
Innleggsforfatterne
Flere eksamener er i tillegg avlyst, noe som gjør dem mindre vant med en av de vanligste vurderingsformene i høyere utdanning. Avgangseleven Oda Oline Omdal er en av få som gikk mot gledesstrømmen da eksamenene ble avlyst og til NRK uttrykte bekymring for å gå videre til høyere utdanning uten å ha hatt en eneste eksamen. Et allerede vanskelig utgangspunkt for overgangen fra skole til universitet har blitt vanskeligere.
Alle vi som driver høyere utdanning må ta ansvar for å gjøre overgangen så god som mulig for disse kommende studentene. Nokut-direktøren pekte i sin kronikk på det vi på Universitetet i Agder (UiA) har gjort når det kommer til forkurs i matematikk for økonomer, hvor mange før slet med overgangen og strøk i matteemnene våre.
Det er riktig at dette har fungert godt, faktisk så bra at de med svake mattekarakterer som gjennomførte forkurset gjør det like bra i matematikk hos oss enn de som kom til UiA med gode karakterer og droppet det. Heldigvis velger tre av fire nye studenter å delta, og så godt som alle (98 prosent) anbefaler kurset videre. Viktigst: gjennomføringsprosenten har økt fra 60 prosent til over 90 prosent.
I vårt matematikk-forkurs for økonomer har studentene varierte matematikkunnskaper når de begynner. Det er en utfordring. Derfor utviklet vi en kartleggingstest som alle studentene tar ved semesterstart. Studentene kan så følge de delene av kurset hvor testen viser at de mangler kunnskap og ferdigheter.
For oss som har drevet med kursene i flere år er det ingen tvil. Det er samspillet med de nye studentene og bruk av eldre studenter som læringsassistenter som skaper de gode resultatene. Både forkurset og kartleggingstesten ble utviklet i tett samarbeid mellom forskere, forelesere og studenter.
Vi som undervisere kan gjøre mye, men det er i møtene mellom nye og erfarne studenter at den beste læringen skjer. De eldre studentene har stor innflytelse på nye studenter. De vet hvordan overgangen fra videregående til universitet er og hvordan man skal lykkes som ny student.
De forteller også nye studenter hvordan man bruker matematikken i økonomiemnene. Disse læringsassistentene som går inn i arbeidet er godt rustet gjennom et eget opplæringsprogram som gir dem kompetanse i å lære bort faget sitt.
Et tett samarbeid mellom faglærer og studentene gir også en kontinuerlig tilbakemeldingssirkel. Ved å hele tiden evaluere hvordan det går i emnet, har faglærer mulighet til å kontinuerlig justere kursen og legge opp undervisningen slik at den passer med studentenes behov. Læringsassistentene og faglærer har også ukentlige møter der de evaluerer undervisningen.
Som man kanskje forstår krever disse forkursene samlet sett mye ressurser, men vi på UiA får det igjen ved studenter som er bedre rustet til undervisningen, og videre til å fullføre en grad hos oss og bli gode kandidater for arbeidslivet. Dette arbeidet er gjort ved vårt senter for fremragende utdanning Matric.
Selv om vi har konsentrert oss om matematikk, kan våre erfaringer utvilsomt overføres til andre fagområder. Ved UiA ruller vi ut et førstesemesterprogram med tilsvarende mentorordning som i løpet av noen år kommer til å omfatte alle studieprogrammer.
Vi inviterer og oppfordrer alle som ønsker å ta et ekstra tak for de mest koronarammede elevene når de skal bli studenter høsten 2022 til å bruke våre erfaringer. Det koster, men det er en investering vel verdt det.
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024