Ifølge Forskningsrådet, her ved direktør John-Arne Røttingen, har andelen av EU-midlene som går til Norge aldri være større. Foto: Siri Øverland Eriksen
Ifølge Forskningsrådet, her ved direktør John-Arne Røttingen, har andelen av EU-midlene som går til Norge aldri være større. Foto: Siri Øverland Eriksen

Norske forskere har hentet ut mer enn ni milliarder fra EU-program

Horisont 2020. Andelen av midlene fra Horisont 2020 som går til Norge ligger på 2,2 prosent når 72 prosent av milliardene er fordelt.

Publisert

Brussel (Khrono): Norske prosjekter har hentet hjem mer enn ni milliarder kroner fra Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, som strekker seg fra 2014 til 2020. Det viser ferske tall fra EU-kommisjonen over fordelingen av midler til innstilte prosjekter.

Det ligger flere hundre milliarder kroner i potten, så langt er 72 prosent av midlene fordelt. Av dette har 2,2 prosent gått til norske prosjekter, viser tall fra Norges Forskningsråd. Andelen er den samme som forrige gang status ble gjort opp i mars, og noe over det norske målet om en returandel på to prosent. Den har aldri vært høyere for Norges del, melder Forskningsrådet.

Fakta

EUs rammeprogram

Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning, som strekker seg fra 2014 til 2020. Dette innebærer at EU deler ut en pott på 80 milliarder euro til forskning.

Norske forskere kan søke om midler fra potten. Målet til Norge er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs pott, havner tilbake i Norge.

I dag ligger returandelen på 2,2 prosent. Dette tilsvarer ifølge Forskningsrådet over ni milliarder kroner.

Neste EU-program, Horisont Europa, starter opp i 2021.

I en uttalelse vi får tilsendt fra Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen peker han både på innsatsen fra forskningsmiljøene selv og støtteapparatet fra Forskningsrådet til forskere som søker midler fra Horisont 2020.

— Våre støtteordninger er mer målrettet mot aktører med størst sjanse for å lykkes, sier Røttingen og legger til at de har arrangert mer enn 40 kurs om Horisont 2020 med nærmere 2000 deltakere årlig. Ifølge Røttingen har 90 prosent de norske prosjektene som har lyktes med å få støtte, fått hjelp fra Forskningsrådet.

Tre sektorer tar det meste

Det meste av det midlene som kommer til Norge fra Horisont 2020, fordeler seg mellom universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet. Hele 88 prosent av midlene har gått til disse tre sektorene.

Som Khrono har skrevet tidligere, har næringslivet økt sin andel over tid. De forrige tallene viste at næringslivet for første gang hentet ut mer enn de to andre sektorene. De ferske tallene viser at fordelingen fortsatt er omtrent den samme, med en svak endring som gjør at det ikke lenger er næringslivet som henter hjem mest.

Mens 30 prosent går til næringslivet, går til sammen 58 prosent til forskningsinstitusjoner. Av dette går 31 prosent til universitets- og høyskolesektoren, som øker sin andel fra 29 prosent i mars.

Neste rammeprogram

Som forklaring på økningen viser Forskningsrådet til særlig gode resultater blant annet innenfor utlysninger som omhandler fremragende forskning, områder der det er «primært universiteter og høgskoler som søker».

— Norske søkere blir stadig bedre i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler fra EU. Vi får stadig mer igjen i forhold til hva vi bidrar med, heter det i uttalelsen fra Røttingen. Han viser til at det neste rammeprogrammet Horisont Europa skal overta for Horisont 2020 i 2021. Han legger till at «de to programmene er veldig like og Norge har derfor gode forutsetninger for å fortsatt lykkes med å hente prosjektmidler fra EU».

Det er ventet at det vil ligge mer penger i potten for Horisont Europa enn i dagens rammeprogram, som har 80 milliarder euro i potten. Hvor stor potten blir i Horisont Europa er uklart, det avhenger av forhandlingene om nytt langtidsbudsjett for EU.

EU-kommisjonens forslag er på 94 milliarder euro, men i en skisse til langtidsbudsjett fra det finske EU-formannskapet er dette kuttet med omlag 12 milliarder.

Fremragende forskning

Antallet milliarder er ikke den eneste forskjellen mellom de to rammeprogrammene. I EU-kommisjonens forslag er også fordelingen av midler mellom ulike områder endret. Det meste av støtten fra Horisont 2020 er rettet inn mot tre områder, eller såkalte pilarer: Støtte til «fremragende forskning», til «industrielt lederskap» og forskning for å takle «samfunnsutfordringer».

— Vi skulle gjerne sett at universitets- og høyskolesektoren hadde hatt en enda høyere retur på de delene av rammeprogrammet hvor de søker alene, det vil si ERC og Marie Skłodowska-Curie Actions, sa Røttingen til Khrono tidligere i år med blikket rettet mot den delen som handler om «fremragende forskning».

Og det er altså her Forskningsrådet nå peker på «særlig gode resultater». Den årlige indikatorrapporten fra Forskningsrådet, som ble lansert tidligere i år, viste imidlertid at andelen som går til dette for norske prosjekter er langt lavere enn den totale andelen til «fremragende forskning» totalt sett fra Horisont 2020.

Spania advarer

Forskningsrådet er godt fornøyd med balansen mellom de tre pilarene i Horisont Europa

John-Arne Røttingen

I EU-kommisjonens forslag for Horisont Europa går en mindre andel av pengene til den pilaren som omfatter fremragende forskning, enn i dagens rammeprogram. Mens andelen i dag ligger på nær en tredel, er den på like over en fjerdedel i kommisjonens forslag for Horisont Europa, mens en større del flyttes til forskning knyttet til politisk definerte mål.

Flere har advart mot å dette, blant annet ledelsen i det spanske forskningsrådet (CSIC), som overfor Science Business advarte de nylig mot å kutte i andelen til «fremragende forskning».

— Se på Europa, Amerika og Asia — hvor er Europa virkelig viktig for øyeblikket? Fremragende forskning, slo CSIC-president Rosa Menéndez fast.

Så hva med Røttingen? Er han enig med sine spanske kollegaer? Han svarer slik på spørsmål fra Khrono:

— Forskningsrådet er godt fornøyd med balansen mellom de tre pilarene i Horisont Europa i Kommisjonens forslaget til budsjett. Det er riktig at budsjettandelen til pilar 1 går noe ned i Horisont Europa sammenlignet med Horisont 2020, men vi er fornøyde med at den foreslåtte budsjettøkningen for ERC er høyere enn gjennomsnittet.

Stolt statsråd

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier i en uttalelse til Khrono at «det er spesielt imponerende å se hvor konkurransedyktige norske forsknings- og innovasjonsmiljøer er innen avanserte produksjonsprosesser».

— For eksempel på energieffektive bygg, hvor vi har hentet tilbake over syv prosent av de utlyste midlene, sier hun.

Nybø viser til at næringslivet henter tilnærmet like mye penger tilbake til Norge som forskningsinstituttene og universitets- og høyskolesektoren, i Horisont 2020.

— Spesielt innen virkemidler som skal styrke økt innovasjon blant små- og mellomstore bedrifter ser vi en kraftig retur av de konkurranseutsatte midlene, hele syv prosent, sier Nybø.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!