Jobbmuligheter bør være viktig ved studievalg
Studievalg. Hvilke jobbmuligheter du har bør være en del av vurderingen ved utdanningsvalg, skriver leder av NITO Studentene, Tobias Lynghaug.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Elevorganisasjonen(EO) og Norsk studentorganisasjon(NSO) vil i et innlegg i Khrono 15.april ha flere karriereveiledere med formell kompetanse og mindre fokus på hva som gir deg jobb etter endt utdanning. Førstnevnte er veldig bra. Sistnevnte er uansvarlig. Ytterste konsekvens av å følge denne tankegangen fullt ut kan bli at vi utdanner norske ungdommer til arbeidsledighet, samtidig som vi må importere arbeidskraft til viktige oppgaver som skal løses i samfunnet, i tillegg til at vi kan risikere å miste konkurransekraft i eksportmarkeder. Da er vi på feil spor.
Å anbefale ungdom å se bort fra sannsynlighet for jobb etter endt utdanning er nok ikke spesielt lurt.
Tobias Lynghaug
Chaudhry og Nossen trekker frem at det er umulig å spå hvilken kompetanse vi trenger 3-5 år frem i tid. Det er nok kun delvis sant. Spådommene fra politikere er – i alle fall som oftest – forankret i grundige utredninger. Om vi for eksempel analyserer trender i samfunnet vårt, tilstand på infrastruktur, investeringsplaner og befolkningssammensetningen kan man gjøre gode anslag på hvor stor etterspørselen etter for eksempel helsepersonell, ingeniører og lærere vil bli i nær fremtid.
Når vi har dekket behovene for arbeidskraft til å løse primære oppgaver i vårt eget lille samfunn her på berget, handler det minst like mye om hva slags næringsliv vi ønsker å legge til rette for. Skal det være et næringsliv som bidrar til å bære vekten av velferdsstaten? Da må vi satse på kompetansen som har potensiale til å skape eksportnæringer. Det bør gjenspeile seg både i hva utdanningsinstitusjonene satser på, hvilke virkemidler som benyttes i næringspolitikken og hva man kommuniserer ut til ungdom som skal velge utdanning.
Det kan til tider virke som NSO ikke er spesielt opptatt av å utdanne den kompetansen samfunnet trenger. Vi var også i fjor vår vitne til at daværende leder gikk ut og advarte mot utviklingen vi så med økt søkning til IKT-utdanninger, fordi man var bekymret for jojo-tendenser. Dette til tross for analyser gjort av Damvad som anslo underdekningen i denne bransjen til 10.500 ubesatte stillinger i 2030. Det åpenbare spørsmålet da, var om NSO heller ville importere denne kompetansen fra eksempelvis India, enn at vi skulle kvalifisere norske ungdommer til å besette disse stillingene.
Et motargument mot å ha fokus på jobbmuligheter kan være at konjunktursvingninger vil komme også i fremtiden, og næringslivets og samfunnets behov kommer til å endre seg. Det skal vi ta på alvor, og vi skal derfor passe oss for å satse for ensidig. Men istedenfor å unnlate å utdanne den kompetansen vi trenger, må vi heller lage systemer for kompetansevridning i de tilfeller hvor slike svingninger rammer hardt – Slik det dessverre gjorde for en del ingeniørstudenter, som resultat av olje-bremsen.
Det er svært bra at EO og NSO engasjerer seg for bedre karriereveiledning, men å anbefale ungdom å se bort fra sannsynlighet for jobb etter endt utdanning er nok ikke spesielt lurt, hverken for den enkelte eller sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!