Utdanningsvalg handler om mer enn hva som gir deg raskest jobb

«Hva skal jeg bli når jeg bli stor» er et spørsmål mange stiller seg i disse dager. Elever på videregående skole skal innen søndag, den. 15.april ha bestemt seg for hva og om de vil søke seg inn på høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Men hva skal en 18-19 åring basere dette valget på?

Å ta et valg som vil påvirke hva du skal gjøre resten av livet er ikke lett. Særlig ikke om du mangler noen på skolen med god nok kunnskap som kan veilede deg på veien, eller et mylder av medieartikler som forteller deg hva som gir deg jobb. Elevorganisasjonen (EO) og Norsk studentorganisasjon (NSO) etterlyser flere veiledere med formell kompetanse til å bistå elever i sin valgprosess; ikke flere som går ut i media for å snakke om hva som gir deg jobb.

Det er ikke til å stikke under en stol at eksperter melder høyt og lavt om hva du som elev burde velge. Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen fremmet nylig et forslag om å øke finansieringen for de utdanningene som gir jobb etter endt utdannelse. Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, skrev også på facebook at dersom de som søker seg inn på høyere utdanning trenger tips kunne man lese en artikkel der eksperter har uttalt hva som gir deg jobb. Har egentlig noen fasiten på dette?

Når du er 18-19 år skal du innen den 15. april ta et valg som kan medføre store konsekvenser for ditt liv, men vi må ikke glemme at dette valgte bør dreie seg om hva du har evner og interesse for. Vi skal ikke ta hva som gir deg lett jobb helt ut av dette spørsmålet, men det bør være ditt eget valg! Det er ikke alle som evner å bli sykepleier eller vernepleier – selv om du kanskje enklere får jobb. Vi ønsker vel oss alle en sykepleier som virkelig ønsker å ivareta deg som pasient og som klarer å vise medfølelse, fremfor at de fikk seg raskt jobb og kunne betale skatt med en gang.

Videre kan vi heller ikke glemme at politikere og NHO faktisk ikke kan spå fremtiden. Vi vet ikke hva slags kompetanse Norge trenger om 3-5 år og hvis alle skal bli sykepleier og ingeniør er det rart å se for seg det norske samfunnet går rundt. Det er heller ikke slik at vi ikke trenger folk med kompetanse innenfor humaniora, som gjerne blir den store stygge ulven i denne debatten, til tross for at vi har en humaniora-melding som understreker behovet, en gang for alle. Kandidatundersøkelsen til NIFU skriver også eksplisitt at:

«Ungdom har i en årrekke blitt oppfordret til å søke seg til realfag og teknologi, både av myndigheter og næringsliv. Lenge var det også ganske vanlig å påstå at rekrutteringene til dette fagfeltet gikk ned, til tross for at studenttallet innenfor fagfeltet har økt betydelig siden 2003. Kanskje det også oppleves særlig paradoksalt for de nyutdannede som står uten jobb at de kan ha fulgt nettopp disse oppfordringene i valg av studium. Situasjonen kan imidlertid endre seg, vanligvis får mange en relevant jobb i løpet av de første to – tre årene etter endt studium»

Karriereveiledning trengs ikke bare på videregående og ungdomskolen heller, de som allerede ute i høyere utdanning må få veiledning for hvordan du kan spisse deg videre i løpet eller omskolere deg for å finne det valget som passer deg. Særlig nå som livslang læring er et mantra i politikken. Dette krever kompetanse. Hvis du er elev på ungdomskolen i dag, og vet at du vil bli arkitekt, bør du kunne møte en veileder med god kompetanse på alle utdanningsnivåene som kan fortelle deg hvilke valgfag og retninger du bør ta. Ikke bare en person som forteller deg at du heller burde studere helsefag, for da får du jobb.

Så kjære Regjering, Storting og Statsråd — la oss neste år heller gi elever god veiledning så de vet hva de skal søke seg inn på, ikke bare gi dem råd og spådommer fra politikere.