Ser mye håpløs akademisk engelsk

De siste ukene har debatten rast rundt bruken av engelsk i akademia.

I slutten av mars uttalte rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, til Morgenbladet at alle forskningsartikler burde skrives på engelsk.

Rektor fikk siden kritikk fra flere hold for sine uttalelser. Blant annet professor i internasjonale studier på HiOA, Anders Breidlid, påpekte at det er viktig å opprettholde den norske skriftkulturen og fagterminologien.

Men Rice får også støtte. Språkrådgiver Stewart Clark ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) sier det bør være et mål at det meste som foregår i norsk akademia på doktorgradsnivå, foregår på engelsk.

Nå gir Clark ut bok for å hjelpe norske akademikere på veien.

Må opp på riktig språknivå

Clark understreker at et av de største problemene nordmenn har når det kommer til engelsk, er at de ikke helt har knekt den akademiske språkkoden.

— Norsk og engelsk deler en del germanske ord, så når nordmenn skal snakke engelsk er det lett å bruke de velkjente ordene som ligner på norsk. Dersom man skal si «jobb» på engelsk er det kanskje naturlig å si «job», men det blir litt for enkelt for et akademisk språk, sier Clark.

Han påpeker at på engelsk ville den akademiske ordlyden vært mer i retning av «engagement» eller «position». Og dette blir fort et problem når nordmenn skal skrive engelske forskningsartikler.

— Jeg har sett flere tilfeller av forskningsrapporter skrevet av nordmenn hvor arbeidet som har blir gjort har vært svært grundig, men forskningen ikke blir tatt seriøst fordi den ikke formidles godt på engelsk.

Clark er rask med å understreke at dette ikke er noe stort problem, og at for de fleste hjelper et intensivkurs i engelsk.

— Det virker som folk bare trenger en liten dytt i riktig retning. Som regel når en doktorgradskandidat får veiledning, er veilederen en ekspert på sitt relevante fagområde, men kanskje ikke alltid en ekspert på akademisk engelsk, så kandidaten får ikke den språklige veiledningen han eller hun trenger.

Norsk for bachelor, engelsk for doktor

Clark sier at Rice har et godt poeng når det kommer til å skrive forskningsartikler på engelsk, men han understreker at det er viktig at akademikerne har språket på plass først.

— Når nordmenn er ferdig på videregående er de ikke forberedt på det engelske nivået som møter dem på universitetet, sier Clark. 

Han påpeker at for eksempel når man skriver engelsk på videregående vil det være pluss i boka å skrive «I’m», siden man viser at man forstår engelsk grammatikk.

— Men å skrive «I’m» i en forskningsrapport på akademisk nivå er et stort no-no. Hold deg til «I am».

Clark er heller ikke helt enig i kritikken om at det norske språket blir fattigere dersom man skriver forskningsrapporter utelukkende på engelsk.

— Det er viktig at vi begynner undervisningen på bachelor-nivå på norsk. Slik vil studentene utvikle et godt, norsk vokabular innen fagområdet før de beveger seg over til det engelske på master og doktorgradsnivå, sier Clark og legger til:

— Slik sikrer man både den norske fagterminologien, og forbereder potensielle doktorgradskandidater til å skrive godt akademisk engelsk.

Cabin, cottage eller lodge?

Men det er ikke bare det akademiske språket nordmenn trenger hjelp med, og i Clarks nye bok, Finding the right English words, kommer han med flere eksempler på ord nordmenn pleier å bomme på.

— Et eksempel er når nordmenn skal introdusere en bedrifts økonomidirektør på engelsk. De kan være fristet til å kalle han eller hun «economical director», men problemet er at «economical» betyr en som er opptatt av å spare ressurser og penger. Den rette tittelen ville vært «financial director.»

Boken tar også for seg flere eksempler på enkeltord på norsk som kan oversettes til en hel rekke ord på engelsk.

For eksempel kan det norske ordet «hytte» oversettes til «cabin», «cottage», «chalet» «lodge» og «hut». Det er ikke nødvendigvis like enkelt å vite hvilket ord man skal bruke, spesielt siden «hut» også betyr «skur.»

Boka fungerer dermed som et oppslagsverk for oppklarende definisjoner av ord som typisk misforstås.

Ikke første gang

Clark er opprinnelig fra Cambridge i England, og det er ikke første gang han arbeider med oppslagsverk på engelsk for nordmenn.

— Jeg har jobbet i Norge i 30 år, og jeg kommer stadig vekk over de samme engelske feilene. Så jeg begynte å arbeide med en språkspalte i Universitetsavisa på NTNU som het Stewart’s Corner, før jeg ble anbefalt å skrive en bok.

Denne boken ble utgitt i år 2000, under tittelen Getting your English right. Så begynte Clark arbeidet med en internasjonal versjon.

I 2003 ga han ut boken Words for words, med medforfatter Graham Pointon under Oxford University Press. Boken er et tilsvarende oppslagsverk med ord som typisk blir misforstått på engelsk.

— Jeg skjønte at ideen om å sette sammen ord i et oppslagsverk var populær, så vi har siden oppdatert Oxford-boka.

Fornærmende e-poster

Et annet typisk problem nordmenn har, som Clark er rask med å påpeke, er hvordan adressere andre via e-post.

— En kollega av meg gjennomførte en undersøkelse i 600 bedrifter i Oslo-området som har kontakt med kunder i utlandet, og han fant ut av flere av dem hadde fornærmet kunder allerede i den første e-posten.

Problemet ligger i at nordmenn ikke har en standardisert måte å begynne en e-post på. I stedet var det mange som begynte engelsk e-post med «hi».

— Ønsker du å bli sett på som profesjonell bør du alltid begynne teksten med en formell adressering, som «Dear Mr. Jones».

Mange av bedriftene i undersøkelsen ble vurdert som at de hadde en «happy-go-lucky»-holdning, understreker Clark.

Boka hans har han dermed også inkludert et oppslagsverk for hvordan adressere folk på engelsk på e-post, og han skiller også mellom britisk og amerikansk engelsk.

— Boka kan være til hjelp, ikke bare dersom du trenger hjelp med det akademiske språket, det kan også være til hjelp for de som ønsker bli flinkere til å snakke business på engelsk, eller de som ønsker å bli bedre på hverdagslig tale.

På spørsmålet om Clark noen gang går lei av å rette på nordmenn som sier feil ting på engelsk, ler han.

— Nei, jeg går ikke lei. Nordmenn flest er gode i engelsk, også til å snakke engelsk. Det virker mest som problemet ligger i å forstå de språklige nivåene, som forskjellen på formell og uformell engelsk tale, avslutter Clark.