kontorløsninger
Enekontor gir ikke mer smitte enn kontorlandskap
En svensk studie viser at det ikke er mer sannsynlig at ansatte med cellekontor stiller på jobb når de er syke, skriver Morten Birkeland Nielsen og Stein Knardahl.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et intervju med khrono.no publisert den 7. september fremmer arktitekturpsykolog Oddvar Skjæveland en hypotese om at det er større risiko for smittespredning blant ansatte som jobber i cellekontor enn blant ansatte i åpne kontorlandskap.
Ifølge Skjæveland er mekanismen bak denne sammenhengen såkalt sykenærvær, dvs. at ansatte «med enkeltkontorer kan man bli mer slepphendt i forhold til å komme på jobb, selv om en har sykdomssymptomer». Eksisterende forskning om kontordesign og sykenærvær/sykefravær gir ikke støtte til denne hypotesen. I en nylig publisert studie fra Sverige som inkludert 1237 arbeidstakere ble det ikke funnet forskjeller i grad av sykenærvær når man sammenlignet ansatte i cellekontor med ansatte i delte og åpne kontorløsninger.
Studien viste altså at det ikke er mer sannsynlig at ansatte med cellekontor stiller på jobb når de er syke. Det er imidlertid flere studier som viser at ansatte i delte og åpne kontorløsninger har større sykefravær enn ansatte med cellekontor.
I en studie fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt som undersøkte sammenhenger mellom kontorløsning og legemeldt sykefravær med registerdata blant mer enn 6300 kontorarbeidere, ble det funnet at ansatte som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på eget kontor.
Dette indikerer dermed at det er mer sykdom blant ansatte som deler kontorplass med andre. En sannsynlig forklaring på denne sammenhengen er økt risiko for smittespredning, både gjennom overflatekontakt og luft, når man jobber i åpne løsninger. Bruk av cellekontor kan dermed være et viktig tiltak for å redusere sykdomsspredning. Ut fra eksisterende kunnskapsgrunnlag mener vi at Skjæveland sin hypotese er motbevist.