En thriller om voldelig miljøaktivisme

Vi lever i en tid der miljøet trues av det levesettet det moderne mennesket har inntatt. For noen utgjør dette en så stor trussel at de vil stoppe det. Med ulovlige virkemidler.

FAKTA

How to blow up a pipeline

• Premiere: 26.05.23
• Skuespillere: Kristine Froseth, Ariela Barer, Lukas Gage, Forrest Goodluck, Sasha Lane, Jayme Lawson, Marcus Scribner, Jake Weary
• Sjanger: Drama / Thriller
• Regi: Daniel Goldhaber
• Nasjonalitet: USA
• Aldersgrense: 12 år
• Språk: Engelsk

Åtte unge mennesker møtes i en falleferdig bygning langt fra folk i det vestlige Texas. Noen av dem kjenner hverandre fra før, de fleste tilsynelatende ikke. De skal være sammen i noen få dager med ett formål; å forberede og utføre en terroraksjon mot to oljeledninger i samme område. De lager to bomber, tenn-anordninger og annet som behøves.

Etter at forberedelsene har pågått i det som ser ut til å være en knapp uke, settes aksjonen i gang. Den foregår på tre ulike steder samtidig. Gruppa deler seg opp og tar seg av hver sine arbeidsoppgaver.

Filmen har i en viss forstand et akademisk utgangspunkt. Den bygger nemlig på en bok med samme tittel, skrevet av Anders Malm, førsteamanuensis i human økologi ved Lunds universitet (2021). Lund har i boka og på annet vis tatt til orde for ulike former for sivil ulydighet og klimaaktivisme. I fjor på denne tiden besøkte han Universitetet i Oslo og deltok på et debattmøte om boka.

Malms bok er sakprosa. Han argumenterer for klimakamp, og mot den myke delen av den, som han mener ikke er tilstrekkelig. Malm mener med andre ord at det er nødvendig å ta i bruk en skarpere aktivisme i klimakampen.

Så tydelig er ikke filmen. Den forteller, mer enn den argumenterer. Den er mindre politisk enn vi kanskje kunne forventet. Filmen som vi nå får er dessuten mer av en actionfilm enn et portrett av de som utførte aksjonen, selv om den til en viss grad prøver å omfavne begge hensyn. Underveis i filmen får vi nemlig (nå og da) korte presentasjoner av hver av deltakerne. Her møter vi dem i det miljøet de kommer fra.

Det viser seg at de er ganske så ulike. Fra bevisste miljøvernere, via mer eventyrsøkende ungdommer, til en texansk bonde som ser dette som en mulighet til å beskytte «my land». Begrunnelsene er med andre ord ikke helt de samme, og det er et valg manusforfatterne Ariela Barer (som også spiller en av de åtte), Jordan Sjol og Daniel Goldhaber (som også har regissert filmen) har vært bevisste på.

Deres budskap er kanskje at klimakampen trekker til seg ulike typer mennesker. Noe har de involverte riktignok felles; de (eller iallfall de fleste av dem) bærer med seg et sinne som her omsettes i handling.

Vurdert som handlingsmettet drama er filmen ganske spennende, men uten at den vil huskes som en av de store actionthrillerne. Dramaets temperatur holdes oppe ved effektiv bruk av spenningsmusikk. Og, som vanlig når en thriller forteller om hendelsene fra lovbryternes perspektiv, blir vi sakte, men sikkert drevet til å føle sympati med dem. Det viser seg også etter hvert at den kriminelle delen av plotet er mer kompleks enn vi visste innledningsvis. Det er bra. Og her spiller karakteren Rowan en viktig rolle, spilt av delvis norske Kristine Froseth.

Filmen klarer å kombinere handlings- og fordypelseselementene relativt bra. Samtidig hadde den tjent på at vi hadde kommet enda nærmere inn på noen av karakterene og deres begrunnelser for å være med på aksjonen. Flere av dem har spesielle forhistorier som gjør det interessant å bli kjent med dem. For noen av dem er temaer som nylige dødsfall i nær familie og egen alvorlig sykdom med på å danne grunnlag for valget om å være med på aksjonen.

Den mystiske Michael (Forrest Goodluck), som er den som har kompetanse på sprengstoff, er en spennende figur i dramaet. Han blir framfortalt nærmest som en lokal raring, men har altså også et engasjement for saken. Eller har han det? Denne aktøren er en av dem som kunne ha vært utviklet mer.

Det er bemerkelsesverdig lite politikk i How to blow up a pipeline. Man kunne tenkt seg at vi fikk høre mer om hvordan de åtte tenkte om miljøkampen. Siden vi ikke får så mye om dette, er konsekvensen egentlig at Goldhaber forteller om en nedtonet politisk bevissthet hos aktørene. Så kan vi lure på om det har vært et bevisst valg.

Og til dem som måtte være engstelige; man blir ikke terrorist av å se How to blow up a pipeline. Men kanskje blir det tydeligere for noen at de sterke og de ulovlige virkemidlene finnes, like i nærheten av de «snille» og allment aksepterte virkemidlene.

Filmen er en relativt spennende thriller som blir litt ekstra spennende fordi den forteller om en politisk handling som er midt i vår tids diskusjoner, både om klimaspørsmål og om aksjonsformer. Men den går ikke så dypt verken i det politiske eller i de menneskene som utfører handlingene at den vil bli husket som betydningsfull filmfortelling.