En offensiv langtidsplan for et bærekraftig samfunn

Etter Stortingets behandling er de konkrete planene til hva vi skal prioritere og hvor mye penger som følger med, klare. Målene i langtidsplanen er å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Les også: Akademikerne: Bedre langtidsplan, men fortsatt vesentlige mangler

Samtidig reflekterer planen globale utviklingstrekk. Verden forandrer seg på flere måter. Tilliten utfordres både innenfor og mellom samfunn og kulturer. Motsetninger blir polarisert. Migrasjon preger samfunnet og nyhetsbildet i økende grad og fører med seg økende ulikheter. Politisk og religiøs ekstremisme utfordrer samfunnsstrukturen på nye måter. Dette er litt av bakgrunnen for at langtidsplanen introduserer en helt ny prioritering for forsknings- og utdannings-Norge: Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor dette skjer og hvordan samfunnet kan holdes sammen og håndtere disse utfordringene.

Samtidig forblir klimaendringene vår største utfordring, og det grønne skiftet er et gjennomgående tema i langtidsplanen. Dette reflekteres også i at bærekraftsmålene som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015, er en integrert del av planen. På klimamøtet i Polen før jul ble verden enige om felles regler for hvordan landene skal gjennomføre Parisavtalen. 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel viser hvor alvorlig situasjonen er og at vi har det travelt.

Hovedsatsingene våre er derfor knyttet til et teknologiløft, nye tiltak for å få mer forskning og utvikling i næringslivet og enda bedre kvalitet i høyere utdanning.

Rask teknologisk utvikling og globalisering har endret hverdagen vår. Teknologiske endringer fører til at produksjon av varer og tjenester her hjemme kan konkurrere med lavkostland. FNs Global Compact har regnet ut at markedet for løsninger på FNs bærekraftsmål utgjør om lag 100 trillioner norske kroner for privat sektor. Det er en helt utrolig sum. Oljefondet vårt er for eksempel «bare» verdt nærmere 8,5 billioner kroner. Her finnes det store utfordringer og store muligheter. Brukt riktig, kan det gi oss grønn næringsvirksomhet og flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser over hele landet.

På grunn av denne utviklingen bruker vi 800 millioner kroner på et teknologiløft de neste fire årene. Vi prioriterer særlig muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet. Vi gir rom for flere studieplasser innenfor teknologi. Vi vil se mer forskning på teknologi som bidrar til det grønne skiftet. Og vi ønsker mer forskning som bidrar til at offentlig sektor tilbyr bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne. Vi skal kort sagt sikre at vi bruker teknologien til å gi oss et rikere og bedre liv.

Mer forskning i næringslivet For å få til teknologiløftet må vi satse på forskning og utvikling i næringslivet. Den totale forsknings- og utviklingsinnsatsen i Norge ligger på rundt to prosent av brutto nasjonalprodukt. Det vil vi øke til tre prosent innen 2030. Selv om tallene peker i riktig retning, må bedriftene forske mer. Derfor gir vi blant annet mer penger til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene slik at de kan være en aktiv samarbeidspartnere for bedrifter i nye næringer.

Verdien av en god utdanning blir bare større og større. Vi trenger utdanninger som gir oss studenter som kan bruke den nye teknologien, tenke kritisk rundt den og utvikle den videre. Vi trenger en tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv. Og vi trenger at arbeidslivet får gode kandidater som har lært mye i utdanningen sin. Derfor trapper vi opp nivået på bevilgningene til kvalitet i høyere utdanning med 250 millioner kroner over fire år. Dette er varige midler, som vi skal fortsette å dele ut også etter de fire årene. De skal bidra til at flere studenter skal få bedre og mer variert undervisning, og til at gode læringsformer og verktøy sprer seg.

Langtidsplanen hviler på troen på at forskning og utvikling må stå sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn. Vi må ha kunnskap for å kunne gjøre de riktige valgene, slik at vi kan opprettholde velstand og velferd, ta vare på en klode som er i ferd med å bli overbelastet og verne om frihet og demokrati. Det er mulig å legge grunnlag for frie liv for alle, med tillit til menneskets skaperkraft og åpenhet for bedre løsninger. Med dette framtidsoptimistiske bakteppet er jeg stolt av at nettopp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble Venstres første stortingsmelding i denne regjeringen.

Det å utvikle kunnskap tar tid; derfor må vi ha et langsiktig perspektiv og vilje til å bruke de ressursene som er nødvendige. Det gjør vi med den nye langtidsplanen.