Leder for Akademikerne, Kari Sollien, savner etter- og videreutdanning i langtidsplanen som vedtas i Stortinget tirsdag. Foto: Siri Øverland Eriksen
Leder for Akademikerne, Kari Sollien, savner etter- og videreutdanning i langtidsplanen som vedtas i Stortinget tirsdag. Foto: Siri Øverland Eriksen

Akademikerne: Bedre langtidsplan, men fortsatt vesentlige mangler

Langtidsplanen. Tirsdag 19. februar vedtar Stortinget en ny revidert versjon av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. — Den er bedre enn den forrige, men fortsatt har den vesentlige mangler, mener leder for Akademikerne, Kari Sollien.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag 19. februar blir den reviderte versjonen av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning debattert og vedtatt i Stortinget.

Fakta

Mindretallsforslag til langtidsplanen

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

  • Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en behovsvurdering og forslag til økning av departementenes forskningsinnsats.
  • Stortinget ber regjeringen i større grad inkludere behovene til små og mellomstore bedrifter i prioriteringene innen forskning og høyere utdanning. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og øvrige tildelingsorgan skal legge til rette for økt aktivitet i alle deler av næringslivet.
  • Stortinget ber regjeringen etablere et eget forskningsprogram for innovasjon og omstilling i offentlig sektor med spesielt fokus på hvordan man organiserer og finansierer gode kommunale tjenester.
  • Stortinget ber regjeringen utrede aktuell risiko ved og konsekvenser av tilslutning til Plan S i dialog med partene og relevante organisasjoner.
  • Stortinget ber regjeringen i forbindelse med rulleringen av neste langtidsplan innlemme opptrappingsplaner for studieplasser og rekrutteringsstillinger.
  • Stortinget ber regjeringen som del av langtidsplanen utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren, som presisert i anmodningsvedtak 375, 27. januar 2015.
  • Stortinget ber regjeringens komme tilbake med en opptrappingsplan for antall studieplasser ved fagskolene, som tar høyde for å dekke næringslivets økende behov for fagarbeidere.
  • Stortinget ber regjeringen, i sitt arbeid med en kompetansereform for arbeidslivet, om å forankre kompetansereformen i prioriteringene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning for å sikre helhet og sammenheng i utdannings- og kompetansepolitikken.

Forslag fra Arbeiderpartiet

  • Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringer slik at mer av helseforetakenes forskningsmidler blir gjenstand for åpen konkurranse.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

  • Stortinget ber regjeringen foreta en kartlegging av fagskolenes kunnskapsgrunnlag og utrede en plassering av høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket.

Forslag fra Senterpartiet

  • Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt aktivitet i instituttsektoren som viktig arena for å koble forskning med private og offentlige virksomheter.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti

  • Stortinget ber regjeringen utrede en akkrediterings- og opprykksordning til faghøyskoler og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Opposisjonen og mindretallet gjennom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har til sammen lansert 12 endringsforslag til planen, åtte av dem i fellesskap.

Se også: Her kan du se hele innstillingen

— Den nye planen er en forbedring

Kari Sollien er leder for Akademikerne. Hun forteller at de liker å si at ideen om at det burde lages en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, opprinnelig kom fra Akademikerne.

Vi mener den nye versjonen er enda bedre enn den gamle.
Kari Sollien
Leder, Akademikerne

— Vi er derfor naturligvis veldig glade for at denne planen ble lansert for fire år siden, og at den nå er revidert. Og vi mener den nye versjonen er enda bedre enn den gamle, sier Sollien, men legger til:

— Det er likevel endel ting vi savner i planen, og som vi har etterlyst i våre høringsinnspill og på andre områder.

Sollien trekker fram at det kanskje særlig er på punktene midlertidighet og satsing på etter- og videreutdanning de savner konkretisering og omtale i langtidsplanen.

— Midlertidighet er så vidt omtalt i innstillingen, men kun med runde formuleringer. Her ønsker vi at man går lenger og setter opp konkretiserte mål for universiteter og høgskoler. Det å kunne tiltrekke seg og beholde de gode talentene er viktig for kvaliteten på både forskning og undervisning, sier Sollien.

Akademikere tar mindre etterutdanning

Sollien påpeker også at videre- og etterutdanning ikke er tatt opp i langtidsplanen overhodet.

— Det er lenge til neste revidering av denne planen, og veldig synd hvis vi må vente så lenge på å få dette satt på dagsorden, mener Sollien, og hun fortsetter:

— Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at stadig færre akademikere tar videre- og etterutdanning. Mens andelen var 12 prosent i 2008, og 14 prosent i 2009, er vi nede i 8 prosent i 2017, og andelen har vært jevnt synkende siden toppåret i 2009.

Sollien understreker at det hjelper lite å snakke om å lære hele livet og at det er viktig at man ikke går ut på dato, hvis ikke tilbud om etter- og videreutdanning blir både adressert, men også konkretisert i en langtidsplan.

— Vi ser for oss at man bør se på finansieringssystemet, og det å tilby videre- og etterutdanning burde gi større uttelling. I tillegg anbefaler vi at det settes av en pott med midler som høgskoler og universiteter kan søke fra for å finansiere etter- og videreutdanningstilbud, legger Sollien til.

— Utviklingen blant akademikere går i feil retning, samtidig som videre- og etterutdanning er viktigere enn noen gang. Vi blir skuffet hvis ikke Stortinget tar dette inn over seg, sier lederen av Akademikerne.

Poengterer viktighet av forutsigbarhet

Regjeringens første langtidsplan ble lagt fram samtidig med statsbudsjettet for 2015.

Les også: — Ambisiøs satsning på forskning

Planen skal revideres hvert fjerde år, og det er den første reviderte utgaven som behandles i stortinget tirsdag 19. februar.

— Siden den første langtidsplanen ble lagt fram, har verden endret seg på grunnleggende måter. Det gjelder både politiske vedtak, for eksempel tilslutningen til Paris-avtalen og FNs Agenda 2030, og generelle utviklingstrekk som teknologiske endringer og økt digitalisering, heter det i innstillingen fra utdanningskomiteen til Stortinget.

Det heter også i sammendraget at langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk. I langtidsplanen gir regjeringen uttrykk for hva den fra et nasjonalt perspektiv mener det er særlig viktig å prioritere de kommende årene, understrekes det.

Les også: Artikler og innlegg om den nye langtidsplanen

For kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner:

  • Et teknologiløft på 800 mill. kroner
  • FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner
  • Kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner

Opptrappingsplanene vil gå til tiltak på flere departementers budsjetter.

— Akademia er en versting

— Midlertidighet er en utfordring i offentlig sektor, og akademia er den desiderte verstingen, understreker Sollien.

Utviklingen blant akademikere går i feil retning, samtidig som videre- og etterutdanning er viktigere enn noen gang. Vi blir skuffet hvis ikke Stortinget tar dette inn over seg.
Kari Sollien
Leder, Akademikerne

Hun trekker fram at ifølge tall fra Fafo fra 2016 landet privat sektor på 7 prosent midlertidighet i 2016, mens det blant kommunalt og statlig ansatte var på henholdsvis 11,9 og 11,4 prosent.

— Andelen midlertidige vitenskapelige ansatte på universiteter og høgskoler var i 2018 på 18 prosent, skyhøyt over resten av arbeidslivet, også offentlig sektor. Hvis vi inkluderer stipendiater og postdoc-stillinger er det 33 prosent midlertidighet i sektoren, understreker Sollien.

Les også: Messel (61) har fått sin første faste jobb i akademia etter 25 år

Sollien mener det er nødvendig at man setter opp et konkret mål, der man sier at midlertidighet i akademia skal ned på nivået ellers i arbeidslivet. Hun sier at man bør se på finansieringssystemet også i denne sammenheng.

— For tiden er det et utvalg som ser på universitets- og høgskoleloven som skal revideres. Man bør se på om det er noe man kan gjøre i lovverket for å få til en bedring, understreker Sollien.

Ap: Fornøyd med satsingsområder, men planen er for ullen

Nina Sandberg er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson.

— God kunnskapspolitikk krever langsiktig perspektiv. Derfor tok Stoltenberg 2-regjeringen initiativ til den første langtidsplanen. Formålet var å skape forutsigbarhet, åpenhet og langsiktighet rundt kunnskapsinvesteringene, sier Sandberg til Khrono.

Nina Sandberg (Ap). Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nina Sandberg (Ap). Foto: Ketil Blom Haugstulen

Det er bra at samfunnssikkerhet og beredskap nå omtales, etter at vi etterlyste en satsing i forrige langtidsplan. Men, og det er et avgjørende men: Det gjennomgående slik at planen beskriver store samfunnsutfordringer, og her erdet er tverrpolitisk enighet, men ikke følges av tydelige prioriteringer/opptrappingsplaner, sier Sandberg og legger til:

— Der planen har fungert er jo der den har vært konkret og forpliktende. I en tid der Norge står foran store omstillinger, er kunnskapsinvesteringer viktigere enn på lenge. Da er det paradoksalt at regjeringen gjør langtidsplanen mer utydelig og uforpliktende, og ikke følger opp med mer kraftfulle prioriteringer enn de gjør. På dette området går man i feil retning, sier Sandberg.

Hun trekker også fram at når de reelle prioriteringene skyves til de årlige budsjettene, er dette på tvers av det opprinnelige formålet med en langtidsplan for forsking og høyere utdanning.

Må satse mer på utdanningskvalitet

Hun understreker også at utdanningskvalitet er svært viktig for Arbeiderpartiet.

— Vi ser jo nok en gang gjennom Studiebarometeret at studentene etterlyser oppfølging og veiledning. Det er lagt inn 250 millioner til utdanningskvalitet, men mesteparten av disse pengene kommer til å bli slukt av ordningen med Sentre for fremragende utdanning (SFU), som nå administreres av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen), sier Sandberg og legger til:

Planen er merkelig lite sentrert rundt de som faktisk skal gjøre jobben, studenter og ansatte.
Nina Sandberg (Ap)
Utdanningspolitisk talsperson

— Det er svært viktig at vi setter av penger til og kommer med konkrete tiltak for å bedre oppfølging og veiledning av studenter.

Sandberg referer til Trond Blindheims kronikk i Aftenposten mandag, der han blant annet tar opp problemer med frafallet blant studenter.

— Vi er nødt til å ta innover oss at høyere utdanning har blitt en masseutdanning, og legge forholdene til rette for studentene med det i tankene. Det nytter ikke å kikke seg over skulderen lenger.

I tillegg trekker Sandberg fram at planen i for liten grad adresserer utfordringen for de ansatte og forskernes arbeidsvilkår.

— Planen er merkelig lite sentrert rundt de som faktisk skal gjøre jobben, studenter og ansatte. Arbeiderpartiet vil ha flere og bedre studieplasser, bedre forskernes rammebetingelser og videreutvikle flere fremragende vitenskapelige miljøer i verdensklasse, sier sandberg.

Hun legger til at Ap fremmer forslag om opptrappingsplaner for studieplasser og rekrutteringsstillinger.

Hun mener det også verdt å merke seg at regjeringen ikke har levert på Stortingets klare anmodning om å innlemme investeringsplan for bygg i langtidsplanen, slik at opposisjonen må gjenta oppfordringen.

— Dette er bare noen av momentene jeg kommer til å gå gjennom under Stortingets behandling tirsdag, sier Sandberg.

Hele debatten kan du følge på stortinget.no fra klokken 10.00.