En fortelling om å reise fra sitt land

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi er i Montreal i Canada, og snøen laver ned, akkurat idet jula står for døra. Den lille libanesiske familien bestående av ungdommen Alex, moren Maia og bestemoren Teta har gjort alt klart til feiringen. Plutselig dukker det opp en uventet pakke i posten, til Maia. Den viser seg å inneholde en mengde bilder, egenskrevne tekster og lydkassetter som Maia og hennes nære venninne laget da de var ungdommer under borgerkrigen i Libanon 30 år tidligere. Maia vil ikke at datteren skal grave i dette og stuer det bort i kjelleren, men Alex er nysgjerrig og begynner å undersøke morens ungdomstid.

Fakta

Memory Box

Premiere: 08.04.2022

Originaltittel: Memory Box

Skuespillere: Rim Turki, Manal Issa, Paloma Vauthier, Clémence Sabbagh

Regi: Joana Hadjithomas, Khalil Joreige

Nasjonalitet: Frankrike / Canada / Libanon / Qatar

Aldersgrense: 15 år

Produksjonsår: 2021

Den innledende delen av Memory Box er først og fremst en lek med på den ene siden en mors minner og datterens opplevelse av dem, og på den andre siden en filmskapernes tekniske gjengivelse av materialet, inkludert foto fra albumene - som omskapes til filmatiske sekvenser. Vi tas med andre ord med tilbake til Beirut på 80-tallet.

De mest interessante scenene i filmens første del er dem der vi ser mors ungdomsliv observert av datterens graving i foto, tekst og lydopptak. Dessuten er det interessant hvordan regissørene Joana Hadjithomas og Khalil Joreige binder disse opplevelsene sammen med det å forlate et land som ikke kan tilby en trygg tilværelse. Filmen bygger på Hadjithomas egne notater og bilder fra sin ungdomstid.

Gjennom tilbakeblikkene får vi glimt av lett og bekymringsløst ungdomsliv i åttitallets Beirut, kombinert med angst for krigen. Et par steder blir det en tegneserieaktig letthet over noen scener, som der Maia og kjæresten kjører motorsykkel gjennom Beirut mens bomber og granater stadig rammer bare meter unna, men der ildgivningen nærmest presenteres som fyrverkerieffekter. De to kjører uskadd gjennom det som egentlig er en livsfarlig situasjon. På denne måten blir den unge kjærligheten framstilt som usårbar, men det gjør også at krigen bare blir en kulisse.

Etter hvert endrer fortellingen seg ved at Maia oppdager at Alex kikker hennes ungdomsliv i kortene og konfronterer datteren. Dermed begynner et drama som griper mer tak i oss. Mor-datter-relasjonen utforskes, og vi er med på deres samtaler om valgene som ble gjort underveis.

Alt dette fører til at Maia bestemmer seg for å aktivt oppsøke fortiden, og mor og datter setter seg på flyet til Beirut. Denne vendingen i historien er viktig, fordi den viser at den som forlot et land, i realiteten aldri har forlatt det fullt ut. De scenene som beskriver Maias opplevelse av dagens Beirut - og datterens opplevelse av moren reise og hennes eget familiære opphav - er mer gripende enn filmens første del.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Sampillet mellom Rim Turki, som spiller Maia som voksen, og Paloma Vauthier, som spiller Alex, er kanskje filmens sterkeste kort. Det er i dette samspillet vi får det som er fortellingens hovedtema: minnene om noe man har forlatt, og hvordan man håndterer dem - ikke minst når årene går, og en ny generasjon melder sin ankomst.

Både ukrainske, syriske og andre flyktninger til for eksempel Norge vil nok kunne kjenne seg igjen i denne fortellingen. Den sier oss at det å flykte ikke bare er en hendelse som inntreffer her og nå, men at den også forplanter seg ned gjennom generasjonene. Nå kan ikke Memory Box kalles en film om flyktninger. Flukttemaet er nedtonet, og vi får ikke fullt ut kjennskap til hvorfor Maia og moren forlot Libanon i sin tid. Men at de har lagt noe bak seg, ikke minst ved en tragisk hendelse i familiens egen historie, er åpenbart.

De signalene som sendes ut fra filmens produsenter er litt forvirrende. Filmplakaten (gjengitt i faktaboksen) viser et foto fra Maias ungdomstid. Det forteller oss at dette er en kjærlighetsfilm. I Norge har filmen dessuten fått en undertittel: En historie om kjærlighet. Begge deler gjør presentasjonen forvirrende, fordi dette motivet ikke er det bærende gjennom fortellingen.

Totalt er Memory Box en interessant og god film som er verdt å se. Kanskje kunne den loddet enda dypere i sin tematikk.