Debatt ● inge w. nilsen

En europeisk sinke på likestilling

Forskningsrådet har en praksis som betyr at kvinner må yte mer over kortere tid enn menn i konkurransen om de prestisjetunge prosjektene.

Det europeiske forskningsrådet (ERC) demonstrerer en sterkere bevissthet enn Forskningsrådet (NFR) om at kvinners arbeidskapasitet kan være redusert også etter fødsel, skriver Inge W. Nilsen.
Inge W. Nilsen
Inge W. Nilsen Seniorrådgiver Inge W. Nilsen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet finansierer mye av forskningen som skjer i Norge. De har konkurranseutsatte utlysninger der søknader vil konkurrere først og fremst på vitenskapelig kvalitet og på hvor treffsikre de foreslåtte prosjektene er i forhold til beskrevne tema eller mål i utlysningen.

En spesiell kategori av utlysninger kalles for Banebrytende forskning (eller Fripro) der tildelte prosjekter skal skyve på kunnskapsfronten og gi et karriereløft for den som får prosjektet sitt finansiert. Fripro retter seg mot ulike karrieresteg etter hvor lang erfaring søker har.

Unge forskertalenter har et eget trinn der de konkurrerer mot hverandre. EU har tilsvarende ordning for banebrytende forskning organisert under European Research Council (ERC). I ERC er tildeling som Unge forskertalenter kalt Starting Grants.

På henholdsvis nasjonal og internasjonal arena forbindes det med høy prestisje å ha prosjektfinansiering fra Unge forskertalenter og Starting Grants. Begge ordningene er ment å videreutvikle de spesielt gode talentene til å bli framtidens ledende forskere og vil derfor være direkte karrierebyggende for mottakerne av disse forskningsmidlene.

ERC har som forutsetning for å kunne søke Starting Grants, at alder på søkers doktorgrad er mellom 2 og 7 år gammel. Forskningsrådet har samme krav for Unge forskertalenter, men med et tillegg om at søker er under 40 år gammel. ERC har i tillegg kategorien Consolidator Grants for doktorgrader mellom 7 og 12 år gamle.

Både Forskningsrådet og ERC beregner et fratrekk i alder på søkers doktorgrad når søker har hatt spesifikke opphold i sin forskning. Dette gjelder bl.a. ved fødselspermisjoner og skal kompensere for påløpte pauser i søkers karrierebygging.

ERC gir automatisk 18 mnd. fratrekk i alder pr barnefødsel. Her i ligger det en anerkjennelse av at kvinnen i all hovedsak har mindre muligheter til forskning enn menn i lang tid etter fødselen, også utover permisjonstiden. Til en viss grad vil ordningen i ERC hensynta at kvinners arbeidskapasitet kan være redusert også i tiden før fødsel. Kan permisjonen dokumenteres å være lengre enn 18 mnd., vil ERC kunne gi ytterligere fratrekk.

Undertegnede har ved flere anledninger tatt opp den beskrevne skjevheten med ulike personer og fora i Forskningsrådet uten at de ser noe galt i sin praksis.

Inge W. Nilsen, seniorrådgiver ved UiT- Norges arktiske universitet

Forskningsrådet derimot, gir kun fratrekk i person- og doktorgradsalder for den tiden NAV dokumenterer fødselspermisjon. Dette utgjør minimum 6 mnd. mindre fratrekk enn i EU, i praksis oftest 8-12 mnd. fordi mange kvinnelige forskere føler seg tvunget til å minimere karriereavbruddet, og fordi permisjonene fordeles mellom mor og far.

  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Hva betyr så dette? Kort sagt må kvinner yte mer over kortere tid enn menn for å få være med i konkurransen om de prestisjetunge prosjektene som vil gi betydelig karriereløft.

Undertegnede har ved flere anledninger tatt opp den beskrevne skjevheten med ulike personer og fora i Forskningsrådet uten at de ser noe galt i sin praksis. Tvert imot etterlater dialogene med Forskningsrådet inntrykk av at de mener EU behandler saksområdet feil og har et gammeldags kvinnesyn.

Dette forundrer og ergrer meg fordi

  1. Norge fremstår på dette punktet som en sinke i forhold til Europa ellers
  2. Mange unge dyktige kvinnelige forskere jeg møter i mitt arbeid som seniorrådgiver på ekstern finansiering får dårligere karrieremuligheter i forhold til menn.
  3. Forskningsrådet er stort sett i alle andre saker opptatt av å implementere EU sine søknadsprosedyrer, kvalifiseringskrav og evalueringsprosesser, men ikke for kvinners mulighet til karriereutvikling.

I Norge har kvinner en nedfelt rett til ammefri i 1 til 2 timer pr dag, avhengig av i hvilken offentlig sektor arbeidstaker befinner seg, i løpet av barnets første leveår. Med all tydelighet viser dette samfunnets forståelse av at en nybakt mor trenger avlastende tiltak også utenfor permisjonstiden. Forskningsrådet er like tydelig av en annen mening, kanskje mener Forskningsrådet at ammetiden er akademisk produktiv?

Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få om kvinner fikk likt fratrekk i personalder og alder på doktorgrad i Forskningsrådet som i EU? For Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet (som bevilger) gir det ingen forskjell, kun at også kvinner i større grad blir konkurransedyktige på søknader til samme pengepott som menn søker.

Det er kjent at hvilket kjønn forskeren har kan gi utslag på retning og problemstillinger som tas opp i forskningen. For samfunnet vil dermed flere kvinnelige forskere kunne gi et større mangfold i kunnskapsutviklingen. For kvinnen som individ ville det kort sagt være en likestilling av muligheter. Om ikke Forskningsrådet selv klarer å harmonisere med Europa på denne type likestilling, så bør bevilgende myndigheter sørge for å gi klare instrukser om dette.

Les også:

Følge flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt likestilling kvinner i akademia konkurranse inge w nilsen forskningsrådet permisjon erc starting grant meninger unge forskertalenter phd menn i akademia
Siste fra forsiden:
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS