Norske pyskologistudenter i ungarn

ELTE-kandidater i fødsels­permisjon får ikke til­rette­legging: — Diskriminerende

Et siste kull med norske Ungarn-studenter skal få kvalifiseringstiltak, men kan de ikke være med på oppstarten i februar, er det slutt. Det byr på problemer for to kommende mødre i permisjon.

Vilde Hågård har foreslått et opplegg der hun følger undervisningen digitalt mens hun er hjemme med sin nyfødte baby. Selv har hun ikke troen på at Helsedirektoratet vil akseptere forslaget.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg har forståelse for Helsedirektoratets synspunkt, men jeg syns det er dårlig av dem å ikke ta hensyn til at jeg er gravid. At jeg som kvinne i 2020 blir skadelidende for å bli gravid på «feil» tidspunkt, er skuffende, sier Vilde Hågård.

Fakta

Kvalifiseringstiltak for ELTE-utdannede

  • Kandidater uteksaminert ved ELTE-universitetet i 2016 , 2017 og 2018 har fått tilbud om å delta i kvalifiseringstiltak som kan føre frem til norsk autorisasjon som psykolog.
  • Helsedirektoratet har, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, utarbeidet kompletterende tiltak for ELTE-studenter som hadde påbegynt utdanningen ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis høsten 2016. Tiltaket skal føre fram til norsk autorisasjon som psykolog.
  • Programmet strekker seg over 14 måneder, med 12 måneders klinisk praksis under forsterket veiledning, i tillegg til teorikurs.

Kilde: Helsedirektoratet.

Neste år håper hun å være en del av det siste kullet med tidligere ELTE-studenter som får kvalifiseringstiltak - et tilbud Helsedirektoratet gir til psykologistudenter som ble uteksaminert fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn i årene 2016, 2017 og 2018. Et tiltak de tidligere studentene trenger for å oppfylle drømmen om å jobbe som psykolog i Norge.

Men Hågård er gravid. Med termin i starten av februar. Samtidig som oppstarten av kvalifiseringstiltaket.

I flere e-poster mellom Helsedirektoratet og en representant for kandidatene kommer det fram at dette er siste gang kvalifiseringstiltaket skal gjennomføres. Det betyr at «det ikke er mulig å tilrettelegge eller gi utsettelse av oppstarten i siste del av opptaket for kandidater i fødselspermisjon».

Tilleggsopplæring

Hågård var en del av det siste kullet som begynte på det ungarske universitetet før sjokkbeskjeden kom fra Helsedirektoratet høsten 2016.

Tidligere hadde det vært vanlig at ELTE-studentene som ønsket å jobbe som psykolog i Norge fikk avslag om autorisasjon, men innvilget lisens for deretter å jobbe ett til to år på lisens før de fikk innvilget autorisasjon.

Dette ble brått omgjort høsten 2016, og utløste en konflikt mellom ELTE-kandidatene og Helsedirektoratet.

163 tidligere psykologistudenter saksøkte staten, men tapte saken i Oslo tingrett i fjor. De tidligere studentene har anket dommen, som er berammet i Borgarting lagmannsrett i februar neste år.

For studenter som Hågård som allerede hadde begynt på studiene før Helsedirektoratet endret praksis, ble det lagd et nytt opplegg. Kvalifiseringstiltaket skal sørge for å tette igjen hullene Helsedirektoratet mener ELTE-studentene har i utdannelsen sin. I løpet av 14 måneder skal studentene følge undervisning og gjennomføre 12 måneder med klinisk praksis under forsterket veiledning.

Helsedirektoratet forklarer at det ble planlagt at tre kull skulle få tilbud om kvalifiseringstiltak. Deretter var det slutt på tilbudet.

Og det er her gravide Hågård og Vilde Foss-Furuheim kommer inn.

Vurderer klage til Diskriminineringsombudet

Hågård har termin i februar, mens Foss-Furuheim har termin i mars. «Full krasj», som Hågård omtaler det. Mens kandidater fra tidligere kull har hatt muligheten til å søke utsettelse, sier Helsedirektoratet at «det eksisterer ikke noe tilbud å få utsettelse til» denne gangen.

«Vi har så godt som mulig forsøkt å ta hensyn til særskilte behov kandidatene har hatt, i den grad det har latt seg gjøre innenfor rammene vi har hatt til rådighet. Det har for eksempel vært flere med omsorgsansvar som har hatt behov for plasser på østlandsområdet enn det som har vært tilgjengelig av plasser i denne regionen. De som har søkt om utsettelse tidligere for å kunne komme inn på et senere kull, har kunnet få det. Men det har hele tiden vært lagt opp til at kull 3 skal være siste kull», skriver avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet i en e-post til Khrono.

En mastergrad i psykologi er verken fugl eller fisk.

Vilde Foss-Furuheim, tidligere psykologistudent i Ungarn

Hågård har sendt inn et forslag til Helsedirektoratet der hun følger undervisningen digitalt mens hun er hjemme med nyfødt baby, for deretter å gjennomføre praksisen hos sin nåværende arbeidsgiver etter fødselspermisjonen er omme.

Hun har ennå ikke fått svar på forslaget, men hun er ikke særlig optimistisk på egne vegne.

— Det er et desperat forsøk på å finne en løsning. Det er tross alt fremtiden min som står på spill, og om det ikke er mulig å finne en løsning på saken, vil dette få enorme konsekvenser for meg og min familie.

Derfor har hun også tatt kontakt med Diskrimineringsombudet og vurderer en klage til Diskrimineringsnemnda.

— Jeg opplever dette som diskriminering. Jeg har forståelse for at det er siste gang de gjennomfører det, men hvor mye tilrettelegging vil det kreve, spør Hågård.

Anne Farseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, mener kandidatene har fått tydelig kommunisert at siste kull starter i februar 2021.

Helsedirektoratet skriver i en e-post at de skal gi Hågård et svar på hennes forslag i løpet av denne uka.

— Vanskelig å gjennomføre

Løsningen Hågård har skissert er ikke aktuell for Foss-Furuheim. Hennes kull begynte på tiltaket i desember 2019. Den gang var hun også gravid og fikk utsettelse. Å delta på digital undervisning samtidig som hun er hjemme med et lite spedbarn frister i liten grad.

— Jeg er ikke villig til å bruke permisjonen min på dette. Selv om Helsedirektoratet sier at man kan følge undervisningen digitalt betyr det fremdeles å oppfylle arbeidskrav og gjennomføre eksamen. Det tror jeg vil bli vanskelig å gjennomføre.

Vilde Foss-Furuheim med sønnen Tobias (snart 10 måneder) på armen og en baby til på vei. Hun trodde det ville la seg gjøre å kombinere yrkeslivet og familielivet, men sier at det alltid innebar en risiko. At det skulle bli så vanskelig som det har blitt, trodde hun ikke.

Både Hågård og Foss-Furuheim jobber i dag som miljøterapeuter ved henholdsvis Indre Sogn psykiatrisenter og i Asker kommune.

— En mastergrad i psykologi er verken fugl eller fisk. Så lenge jeg ikke har autorisasjon vil jeg aldri ha ansvaret som en psykolog har og heller ikke lønnen som følger med. Men jobben i kommunen er trygg, det er kort reisevei og jeg sitter i team med psykologer. Det gjør at jeg får den dialogen som jeg ønsker meg, men jeg skulle gjerne vært psykolog selv, sier Foss-Furuheim.

Kritisk til informasjonsflyten

Hågård mener informasjonsflyten fra Helsedirektoratet til kandidatene har vært mangelfull. Hun hevder at hun ikke har fått beskjed om at dette er siste kull og at det ikke er mulig å tilrettelegge for gravide før i midten av september.

— Slik jeg ser det, var det derfor ikke mulig for meg å vite at det ikke kom til å være mulig med tilrettelegging for gravide for mitt kull, slik det har vært for tidligere kull.

Helsedirektoratet mener forholdene rundt gjennomføringen av kvalifiseringstiltaket har vært tydelig kommunisert.

«Det er viktig å merke seg at kvalifiseringsprogrammet ikke er en rettighet kandidatene har, men et tilbud staten gir uten å være forpliktet til å gi det. Det har vært tydelig kommunisert at det bare vil bli gjennomført tre kull, der det siste skal ha oppstart i februar 2021», skriver Farseth i en e-post til Khrono.

Dette reagerer Hågård på.

— Dette er tydeligvis ikke et tilbud som gjelder på samme måte til alle kvalifiserte studenter. Menn kan for eksempel bli fedre og fremdeles benytte seg av dette tilbudet, mens jeg som kvinne og kommende mor, ikke får mulighet til å delta. Dette mener jeg selvsagt er svært urimelig.

Powered by Labrador CMS