Professor ved Universitetet i Bergen, Eivind Kolflaath takker ja til elitestudium, men ikke på grunnlag av karakterer fra videregående. Foto: Dag Hellesund
Professor ved Universitetet i Bergen, Eivind Kolflaath takker ja til elitestudium, men ikke på grunnlag av karakterer fra videregående. Foto: Dag Hellesund

Går videre med elitesatsing på Universitetet i Bergen. NTNU skal diskutere ordningen i høst.

Elite-studier. Universitetet i Bergen fortsetter ferden mot et honours-program for humaniora-studenter. Men flere ting må klaffe dersom Bergen skal få et nytt elitestudium i 2021. Konstituert rektor på NTNU sier at de skal diskutere ordningen.

Publisert

Universitetet i Oslo (UiO) har hatt stor suksess med søkertallet til sitt nye honours-program, der studentene får tilpasset undervisning i et tverrfaglig program. Utdanningen hadde det høyeste inntakskravet ved årets opptak.

Fakta

Honoursprogrammet på UiO

Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet en særskilt emneserie for honours-studentene. Emnene vil ha spesielt tilpassede undervisningsformer med stort innslag av prosjektarbeid og studentaktiv undervisning. Emnene vil tilbys på tvers av studieretningene for å skape en felles identitet, men vil tilpasses studentgruppene.

Noen emner vil ha en realfaglig basis som også er tilpasset humanister, mens andre emner vil ha en humanistisk basis som også er tilpasset realister.

Emnene vil danne grunnlaget for den tverrfaglige tilnærmingen og det faglige fellesskapet i programmet, og vil også bringe studentene i kontakt med UiOs satsinger. Et skreddersydd studieløp åpner for å utvikle mer tverrfaglige kombinasjoner som bygger på UiOs faglige styrke og bredde.

Studentene vil kunne delta i forsknings- og innovasjonsprosjekter fra første dag, og kan videreutvikle engasjementet gjennom tverrfaglig prosjektarbeid. De vil ha en felles læringsarena og delta i et tverrfaglig læringsfellesskap på programmet, de kan få tilbud om relevant sommerjobb hos UiO eller partnere, og de vil ha gode muligheter for internasjonal utveksling.

Kilde: UiO

Foreløpig er det bare Universitetet i Bergen (UiB) som har konkrete planer om å følge etter UiO, men konstituert rektor ved NTNU, Anne Borg, har informert Under Dusken om at de kommer til å diskutere honours-programmer i løpet av høsten.

Personlig er jeg veldig skeptisk til opptak basert på prestasjoner fra videregående skole.
Eivind Kolflaath
Professor i filosofi og rettsvitenskap, UiB

I juli spurte Klassekampen ni universiteter om honours-programmet. De skrev da at seks av dem har planer om egne eliteprogrammer.

En av hovedbekymringene til Anne Borg er at et eliteprogram vil gå ut over studentfrivilligheten.

— Et program for 20 studenter i seg selv vil nok ikke ødelegge for studentfrivilligheten, men om det setter nye normer for hva som er renommerte studier i bred forstand, kan dette påvirke studentfrivilligheten i negativ retning, sier Borg til Under Dusken.

Lite treffsikker opptaksform

3. september hadde styret ved Det humanistiske fakultetet på UiB saken til behandling, og tilbakemeldingene var sammensatte, skriver På Høyden.

Studentparlamentet ved UiB har allerede gått imot det såkalte honours-programmet, i alle fall i den formen det har fått i Oslo. Studentene vil ikke at et slikt program skal ta ressurser fra eksisterende tilbud, og er kritiske til at opptaket skal skje direkte fra videregående skole.

— De har levert en nyansert rapport, og diskutert ulike alternativ for rekruttering for et honours-program, sier professor Eivind Kolflaath.

Han har har klare meninger om hvordan en eventuelt bør legge opp et slikt program, og gir ros til utvalget som har vurdert saken.

Men det er ett viktig vilkår for at løsningen skal bli god, mener Kolflaath, som er professor i både filosofi og rettsvitenskap.

— Personlig er jeg veldig skeptisk til opptak basert på prestasjoner fra videregående skole, sier Kolflaath.

Han tror en slik opptaksform vil være lite treffsikker, fordi forskjellen på hva som trengs i videregående skole og på universitetet er stor.

Ordningen har skapt debatt

Honours-programmet på UiO består av en bachelorgrad på 180 studiepoeng og et «honours-tillegg» på 30 studiepoeng. Studentene velger studieretning innen enten humaniora eller realfag, og deretter et fag de ønsker å spesialisere seg i.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, sa i juli til Khrono at NSO ikke ønsker dette velkommen i norsk akademia i det hele tatt.

— Vi synes ikke det skal opprettes parallelle studieprogram til allerede eksisterende programmer, som skal gis ekstra midler for å øke kvaliteten. Det blir helt feil, sa Øien.

Khrono har snakket med en av de nye honours-studentene, Tiril Flatebø.

— Jeg vet ikke hvem som kalte det elitestudium først, men jeg ser ikke på meg selv som elitestudent. Jeg søkte meg ikke til programmet fordi det er «elite» heller, eller fordi jeg tenkte jeg var smartere eller bedre enn alle andre, sa hun til Khrono i august.

Tverrfaglig

Kolflaath ser for seg at opptaket til et slikt program kan skje litt inn i bachelorgraden, eller at det opprettes et eget masterprogram.

— Å studere på et universitet er ganske ulikt å studere på videregående skole. Opptak til et honours-program bør heller være basert på hva man har bevist som universitetsstudent, synes Kolflaath.

Men utvalget som har jobbet med saken, mener at det vil være best å ta honours-studenter opp direkte på et bachelor-program. Det gir blant annet muligheter til å sette sammen et mer tverrfaglig program enn dersom honours-tilbudet kommer senere i studieforløpet, som på masternivå.

Kolflaath er ikke redd for å peke ut noen studenter som en elite.

— Noen studenter er mer talentfulle, mer motiverte, og har mer faglig begjær. Men jeg mener at det bør være likebehandling når man starter, og så vil det skille seg ut en elite etter hvert.

Mentorordning

Etter debatten godkjente fakultetsstyret å gå videre med saken. En arbeidsgruppe skal nå se på mulighetene til å starte opp et honours-program.

— Det blir tidligst i 2021, men vi holder det ikke for usannsynlig at det kommer da, sier dekan Jørgen Sejersted.

Fakultetet samarbeider med Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet ved UiB om et mulig felles honours-program.

Studentparlamentet ved UiB har gått imot honours-program, i alle fall om det skjer på modell av Universitetet i Oslo.

— Det stemmer at studentene er kritiske til Oslo-modellen, men de er ikke nødvendigvis kritiske til en annen studieordning. Og søkertallene til Oslo viser at det er interesse for et honours-program.

— Men ville det ikke vært bedre dersom alle studenter fikk tilbud om for eksempel en mentorordning? Dette er jo noe studentene har etterspurt i årevis.

— Vi jobber med spørsmålet om mentorordning, og utvikler et system for nærmere oppfølging av studentene. Men dersom vi skal være et masseuniversitet med et bredt opptak, er det vanskelig å få til, sier Sejersted.

Vil ha ekstra penger

Et vilkår for å sette i gang et honours-program ved fakultetet er uansett at det kommer ekstra penger til det, enten fra UiB sentralt, eller fra Kunnskapsdepartementet.

— Vi ber om ekstra studieplasser til dette, eller annen eksternfinansiering, sier Sejersted, som leder et fakultet med dårlig økonomi.

Honours-programmet i Oslo har ikke fått ekstra finansiering, og universitetet har finansiert det selv.

Selv om planene går videre, er interessen for honours-programmet noe avmålt blant humanistene.

— Vi ville nok aldri tatt dette opp med mindre vi hadde fått politiske signaler om det, sier Sejersted.