Eksterne inntekter øker mer enn de statlige

Fra 2019 til 2022 økte de totale eksterne inntektene ved universiteter og høgskoler med 2,52 milliarder kroner, fra 8,51 til 10,57 milliarder kroner.

Det viser tall i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2023.

Veksten i eksterne bidrag var dermed på nær 30 prosent. I 2022 bevilget Kunnskapsdepartementet totalt 43,3 milliarder kroner til statlige universiteter og høgskoler.

De eksterne bidragene er i størrelse 24,4 prosent i forhold til Kunnskapsdepartementets bevilgning til universiteter og høgskoler. De eksterne inntektene kommer i tillegg til bevilgning fra departementet.

I 2019 var de eksterne inntektene 8,051 milliarder kroner og Kunnskapsdepartementets bevilgning utgjorde 37,4 milliarder. De eksterne midlene var der 21,5 prosent av bevilgning.

Veksten i størrelsen på eksterne inntekter målt i forhold til bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra 2019 til 2022 er på 2,9 prosentpoeng.

Har målsetting om 25 prosent

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, forteller at UiT i dag selv ligger litt under 20 prosent når man ser eksterne inntekter i forhold til den statlige bevilgningen gjennom Kunnskapsdepartementet.

— Vårt mål er å komme opp på 25 prosent av totalbudsjettet, sier Olsen.

— Vi ønsker å øke de eksterne inntektene våre av flere grunner. Vi har liten tro på at det kommer mer penger over statsbudsjettet de neste årene. I tillegg er eksterne midler viktig i et annet perspektiv, sier Olsen og fortsetter:

— Økte eksterne inntekter fra flere ulike eksterne kilder vil i større grad gi finansiell uavhengighet av staten og det vil styrke vår autonomi, sier rektoren.

Autonomi

Norge på bunnplass i økonomisk autonomi for universitetene

Olsen nevner en fersk rapportpresentert i mars 2023 fra European University Association (EUA). I følge rapporten står det dårlig til med den økonomiske autonomien for norske universiteter, sammenlignet med universiteter i andre europeiske land. Rapporten presenterer Norge i bunnskiktet i Europa på økonomisk autonomi for universiteter, bare Kypros og Hellas ligger bak av 35 land.

— Må være bevisst

Olsen er også tydelig på at man må være bevisst de ulike kilder man henter penger fra og hva det innebærer.

— Man må samtidig ha i mente at vi har ulike eksterne inntektskilder, både til egne forskningsprosjekter men også ren oppdragsforskning, sier Olsen. Han trekker fram at han mener at det er en styrke at deler av midlene vinnes i konkurranser som fremmer kvalitetsutvikling.

— Konkurransene stimulerer ikke bare konkurranse, men også til verdifulle og kvalitetsutviklende samarbeid, legger han til.

Dag Rune Olsen peker på at 50-60 prosent av budsjettene til svenske universiteter og høgskoler kommer fra eksterne midler.

— Når de eksterne midlene i Norge øker, nærmer vi oss sånn sett normalen i andre land, sier UiT-rektoren.

— Basisbevilgning er viktig

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, viser til at både fra myndighetene og ved universitetet har det over lang tid vært økt oppmerksomhet om å styrke andelen ekstern finansiering av vårt samlede budsjett.

— Er det bra eller dårlig at de eksterne inntektene øker i omfang?

— Det er ikke enkelt å gi et entydig svar på dette. Det er mange gode argumenter for å øke de eksterne inntektene. Universitetet ønsker å lykkes på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer fordi det bidrar til å bygge kvalitet i forskning. Samtidig er det viktig å understreke at vår grunnleggende forskning i stor grad skjer med utgangspunkt i finansiering fra basisbevilgning, sier Hagen.

— Dersom effekten av økte eksterne inntekter er at basisbevilgningen reduseres, vil dette kunne ramme den grunnleggende og frie forskningen. Så er vi også opptatt av at eksterne finansieringskilder for forskning må understøtte kvalitet og langsiktighet, sier Hagen.

— Det er jo sagt at dere ikke kan forvente mer vekst i budsjettet. Hva skjer når man blir mer og mer avhengig av eksterne inntekter?

— Det er ikke slik at vi forventer en vekst i vår basisbevilgning, men faren er at denne reelt bygges ned og må erstattes av eksterne inntekter. Det er fint med eksterne inntekter, men det koster å skaffe disse midlene, det krever mer administrasjon og rapportering, og det ofte slik at disse midlene også forutsetter betydelige egenandeler fra universitetene.

Hagen vektlegger også at i tillegg er det slik at rammevilkårene for å skaffe seg eksterne inntekter er svært ulik mellom fagmiljøer.

— Enkelte fagområder har nesten ingen søknadsmuligheter for finansiering av forskning. Dersom vi blir stadig mer avhengig av eksterne inntekter kan det også skape en ubalanse som slår svært negativt ut både for breddeuniversiteter av vår type og for samfunnet som er avhengig av at fagmiljø ivaretas og utvikles uavhengig av eksterne finansieringsmuligheter, sier Hagen og UiB-rektoren avslutter:

— Derfor er det så viktig den kommende gjennomgangen av forskningssystemet også tar innover seg de strukturelle utfordringene en økt avhengighet av eksternfinansiering kan skape for kunnskapsnasjonen Norge.

— Eksterne inntekter er viktig

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, sier at hans universitet er helt avhengig av eksterne midler for å kunne etablere store forskningsgrupper innenfor utvalgte fagfelt.

— Statens basisbevilgninger alene dekker ikke det det koster å ha forskningsgrupper i internasjonal toppklasse i mange fagfelt, sier han. Samtidig peker Stølen på at det er forskjeller innad på universitetet. Andelen og ikke minst tilgangen på, eksterne midler er langt høyere på medisin og realfag, enn det er innen humanistiske fag.

— Jeg kan ta mitt eget fagfelt som eksempel, materialer og nanoteknologi. Det ksoter mange millioner bare å drifte laboratoriene våre, her er eksterne midler helt avgjørende, sier Stølen.

— De statlige bevilgningene dekker bredden ved universitetet og sånn sett smøres de «tynt ut» over universitetet. Vi skal ha en balanse mellom de statlige basisbevilgningene og de eksterne midlene, men sistnevnte er helt avgjørende hvis vi skal drive verdensledende forskning og hevde oss internasjonalt som universitet, sier Stølen.

Er fornøyd med vekst

— Jeg er svært fornøyd med at vi klarer å øke den eksterne finansieringen. Universitetet i Stavanger har alltid hatt et godt samarbeid med næringslivet, og det skal vi fortsette med, sier UiS-rektor Klaus Mohn.

Han trekker fram at konkurranse kan drive fram kvalitet og styrke relevans i aktivitetene.

— Eksterne finansieringskilder gjør det mulig å bygge opp ny faglig aktivitet gjennom åpen konkurranse på en måte som er vanskelig å få til med finansiering over statsbudsjettet, sier Mohn, men legger til at det også er utfordringer med denne veksten.

— På den andre siden blir den langsiktige finansieringen mer usikker og kan føre til større midlertidighet. Vi må også bruke større ressurser til søknadsaktivitet, sier UiS-rektor Mohn.